Etiketter

Børøya, onsdagsrace

Onsdagsrace rundt Børøya. (Tidligere torsdagsrace, men nå flyttet til onsdager. Klokka sju, åpent for alle.) Oppmøterekord i dag, da var det ikke sol en gang! Dette lover godt for resten av sommeren. Her er det starten som går klokka sju, de første racerne drar av gårde.

Ulempen med å skulle ta bilder underveis, er at de andre drar fort ifra. Her forbi industriområdet med Skretting og Nordlaks, her var det litt publikum (neppe planlagt akkurat, de var vel på jobb sikkert) i båt og på kai. Dårlig med heiarop såvidt jeg hørte.

Jeg hadde leita fram gammelåra mi i dag. Har skranglet noe i skuldrene i det siste, og ville sjekke om det kunne ha med vingåra å gjøre. Men jeg har brukt den i to år, så det er vel mer sannsynlig at det har med andre ting å gjøre, som endret seg ca. samtidig som smertene kom... Men verdt et forsøk.

Det var rart, og jeg husket ikke helt teknikken. Tror ikke vingåra var skyld i smertene (det var vondt i dag også hvis jeg dro på skikkelig), men det kan være at gammelåra er litt snillere og dermed smartere å bruke når det først er smerter der.

Fredrik drar forbi og ifra uansett om jeg fotograferer eller ikke, men når jeg gjør det så forsvinner han nå enda fortere. Borte imellom brupilarene ser vi holmen hvor turgruppa hadde planer om å gå i land. (Vi hadde en racegruppe på tre, en turgruppe på fem, to enkle superracere, og jeg var min egen fotorace.)

Jeg tok meg en ekstra runde rundt holmen istedenfor å padle helt tilbake til start, for jeg synes det er litt kjedelig bortover siste biten. Artigere å ta noen omveier rundt holmer og skjær halvveis i løypa. Da jeg kom rundt her andre gang, var turgruppa nesten ferdig med ilandstigninga.

Imidlertid var jeg ikke sugen på land, jeg foretrakk å holde varmen. Så jeg satte kursen under brua, tilbake retning industriområdet igjen. Før der, er det nemlig en liten holme med sandstrand som man ser når man kommer kjørende på veien forbi, har alltid hatt lyst til å dra dit en tur.

Der bodde det en sint svartbak som stupte på meg, så jeg bare skyndte meg rundt og tilbake til de andre... Den skeit heldigvis verken på meg eller kajakken.

De andre var godt "installert" på holmen fortsatt. Var i land og hilste på, men hadde ikke med meg fjellduken så det ble fort kjølig. Da var det bare å padle tilbake, og komme seg i hus. :)

Veldig bra oppmøte, vi har kanskje Tone Marit å takke for den flotte artikkelen sist uke. Muligens den har gjort opplegget litt kjent? I hvert fall, det er bare å komme og hive seg med! Turmodus eller racermodus, fritt valg!

2 kommentarer:

  1. Litt av poenget med padling er jo å nyte naturen, så her er eg på linje med deg! ,-)

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett

Kommentar - ja takk! :)