Sandøya og Vikøya

Sånn her så morran ut i dag. I går leste jeg i bloggen til RulleRolf at han hadde feriedager til gode, og dermed kunne han dra på padletur. Jeg hadde også det - vips så ble det feriedag på meg i dag. Egentlig tenkte jeg å ta i neste uke, men man vet jo aldri hvor lenge denne slags vær varer... Ut på tur!

Ved hovedveien sto en bil og ei dame som fotograferte noe. Vet ikke hva, men hun lurte på om jeg skulle ut og padle og om hun kunne få ta bilde. Klart det. Svensk dame på ferie i Norge. Aner verken navn eller noenting, men hun fikk epost og bloggadresse, så håper jeg kanskje det dukker opp et bilde eller to etterhvert. :)

- Og det gjorde det:

Foto: Linda Alfredsson

Her holder jeg på å sette ut. Det vil si, jeg skal til å bære over steinene. Ser ikke akkurat ut som riktig løfteteknikk nei - kanskje ikke så rart jeg sliter med vond rygg når jeg har bært denne. Skarpe steiner i støa. (I den grad her kan kalles å eksistere ei stø...)

Foto: Linda Alfredsson

Her på tur nordover. Det rare som ligger foran på kajakken er vingåra. Den passer overhodet ikke til å ha liggende på dekk på denne kajakken, den var skikkelig i veien hele turen. Det skal jeg ikke gjøre flere ganger.

Ved Verholmen ble jeg oppmerksom på noe rart i overflaten, det viste seg å være en oter som lå med noe han spiste på. Etterhvert satte han kursen imot land. Det virket ikke som han så meg, så jeg fulgte etter. Passet på å ligge sånn at vinden ikke blåste fra meg mot ham. Til slutt gikk han i land, og spiste videre. Jeg kom helt inntil på andre siden av steinen før han ble var at han ikke var alene. Da stirret han passelig anklagende på meg, og hoppet uti sjøen.

Egentlig var jeg tenkt meg hit bort til Jennestad, men ombestemte meg underveis. Jeg fant ut at jeg heller skulle ta turen til Sandøya, for å kikke etter sel og fjæreplytt. Det var der det var så store mengder utpå vinteren i fjor.

Masse flott lys og mange fugler underveis. Her er det et par speiderskarv som flyr rundt meg i sirkler. Jeg så også mange teist, skarv, ørn, en alke, en havelle - og et lustusen uidentifiserte andefugler.

Dette sjømerket er litt kult. Den hvite prikken som kommer seilende er Hurtigruta. I dag var den litt ugjenkjennelig, mulig det var lyset som gjorde det.

Ilandstigning på Sandøya. I dag hadde jeg faktisk varm både mat og drikke med meg. Pleier jeg aldri gidde å ta med. Men jeg hadde jo ferie... ;) Da har man god tid. Så da var planen å gå i land, ta på meg fjellduken og lure selene til å tro at jeg ikke var skummel.

Sanden er slett ikke lys, den var bare fullstendig overrimet. Ganske så tøft!

En termos kakao og en pose fløtegratinerte poteter... Merkelig meny, ja. Boks med varmeelement men ingen isolasjon annet enn aluminiumsfolien jeg hadde rundt. Det holdt akkurat så det var spiselig varmt.

Det var ikke like mange seler som sist, og ingen av dem lå på land. Sikkert sånt de pleier å gjøre i sola, og det er det jo ikke nå i mørketida. (Jepp, nå er det to måneders tid uten sol igjen!) Men noen var det, og de var nok litt nysgjerrige på hva jeg var for noe. Minst to haverter, resten sånne vanlige småseler.

Mye kult på stranda, men kaldt var det. Selv med fjellduk. Nå husker jeg hvordan det var å padle om vinteren! Kaldt så snart man går ut av båten!

Sandøya sett østover. Helt flat, det er bare en sandbanke med gress på antagelig.

Fjær. Med rim.

På tur inn mot Jennestad passerte jeg selvsagt Vikholmen. Den er flott. Til venstre sitter ørna i treet. Den kuleste ørna på turen var imidlertid den jeg traff i fjæra nesten heime. Den fløy ikke før jeg var ganske nært, og den var stor og gammel! Veldig kul.

Men så ombestemte jeg meg, padlet ikke inn til Jennestad og langs land hjem. Tok heller korteste vei til Verholmen. For da har jeg liksom turen langs land heime-Jennestad til gode til en annen gang. Smart. Før jeg padlet fra Vikøya tok jeg på meg refleksvest og lys på båten, for nå begynte det i grunnen å mørkne allerede.

Hvinet - 

av vingeslaget til skarven 

som flyr forbi

Fargene -

på himmelen

den flyr i

- Mørketiden

er bare inne.

Sånn ser mørketiden ut. Ikke direkte svart, akkurat.

Nydelige farger  den ene veien...

Og nydelige farger den andre veien...

Ei drøy mil i dag. Det ble imidlertid ikke noe bading da jeg kom tilbake, det var minus og fristet dermed ikke med den lekke drakten. Det er nå ti dager siden Ystute svarte på epost at de skulle kontakte Ursuk og undersøke saken. Siden har jeg ikke hørt noe som helst. Det har i grunnen fratatt meg padlelysten, men heldigvis var lyset og været i dag ikke til å motstå!

Da er det ikke mange kilometrene igjen til målet er nådd.