Etiketter

Aktivitetslederkurset

Aktivitetslederkurs. Forrige innlegg (HER) var skrevet før kurset. Litt om hvorfor jeg meldte meg på, hva jeg var spent på og sånn. Her blogges selve kurset. :) Geir Steinar som jeg kjente litt fra før (Lofotenturen og Guvågturen i fjor var vi begge med på) bodde heime, mens jeg og de fire fra Reine bodde ilag på ei sånn her hytte på Ørsvågvær Camping litt utenfor Kabelvåg i Lofoten. Været var aldeles nydelig da jeg kjørte nedover fredag ettermiddag. Det lovet godt.

Hytta var helt elementær og ikke akkurat nyoppusset, men når vi bodde såpass mange ilag så ble det ikke mange kronene på hver og vi hadde alt vi trengte. Helt greie forhold. Og når utsikten var som på bildet så blir det jo nokså ubetydelig hvordan hytta er inni uansett. :) Vi fikk hilst på hverandre på hytta og pratet litt sammen vi som bodde der, før vi tok tidlig fredag kveld alle sammen. Vi var klare for kurs!

Teori - kjør på, klar for notater!
Lørdag startet med noen timer teori, ispedd litt film, diskusjoner og sånt. Typiske kursgreier. Den største overraskelsen her var vel hvordan jeg reagerte da ordene "vi", "padle" og "Gimsøystraumen" ble sagt høyt i samme setning. Jeg hadde gruet meg hele uken, siden vi fikk mailen der det sto at vi skulle det, men at det satt SÅ langt inne var jeg ikke helt klar over. Jeg hadde tenkt å bare late som ingenting så lenge som mulig, men fant ut at det var en god idé å si ifra at dette ikke kjentes bra ut, og hvorfor.

Det hele bunnet i en episode fra min tur nr 2 i egen kajakk, hvor jeg ble slept inn i en straum. Sleperen satte så kursen oppover motstraums, mens min kajakk lå helt på tvers. Det endte selvsagt med at jeg gikk rundt, midt i straumen, i sakte film, og trodde jeg skulle dø. (Gjorde åpenbart ikke det da.) Episoden var såpass traumatisk at den ikke ble nevnt med et ord i bloggen etterpå...

Vel, nok om teori, det er praksis vi liker best - særlig i sånt vær. Her rigger jeg GoProen til på hjelmen for første gang. Knøt den fast med et tynt tau til hjelmen også, just in case. Selv om festet virket solid satt fast, så er nå plast plast. Kan knekkes.

Etter lunsj kjørte vi til brua over Gimsøystraumen, og kom oss omsider på havet! Synes egentlig kajakken til Geir Steinar er ganske kul, selv om den er gul. Han trives også veldig godt i den, virker det som. En del av bildene har oppoverbakke, men det var ganske flatt altså. :) (Det er vidvinkelen på GoProen som lager bakke.) Helt peise vindstille! Og straum... Gimsøystraumen går i 4,5 knop på det sterkeste.

Samling! Jann er helt motsatt av søringene jeg var på kurs hos på nivået før, når vi skulle samles. Det synes jeg slett ikke er noe minus for å være helt ærlig. Riktignok samling - men kom man nærmere ham enn en meter eller så, begynte han å bli litt sånn vill i blikket, he he. "Ikke flåte!!! Vi bare samles!" Deilig!!! Sørpå kunne de jo ikke snakke til gruppen om ikke absolutt alle lå helt peise tett i flåte. +Irriterende. Sikkert praktisk (muligens) om man er 30 stk og skal nå med stemmen til alle sammen, men ellers... Nei takk. (Ja hvis man ikke trenger det av en eller annen god grunn. da. Det er greit nok.)

Motoriserte båter hadde han heller ikke noe veldig til overs for (ikke jeg heller). Denne her var nemlig nærmere enn det ser ut på bildet, GoProen gjør jo alt så mye mindre og lenger unna. Frekkis-båt, krysset plutselig over foran oss. Dette er forøvrig Brattholmen. Det er på vestsiden av denne at straumen er aller sterkest. Jada, så dit skulle vi så klart. *Grøss* Jaja, det var jo ingen bølger å snakke om, så noe måtte vi jo ta oss til.

Her ligger vi fint i le for straumen bak Brattholmen. Til høyre her går straumen forbi, og her skulle vi padle ut og snu. Fenomenalt - not. Jeg liker ikke straum. Straum er totalt uberegnelig, holder på her og der og hit og dit, og ombestemmer seg hele tiden. Og noen ganger kommer den snurrende og prøver å få tak i ting for å dra det ned. (Å jada, det gjør den, det bekreftet egentlig han ene som var uti i løpet av dagen! Straumen tok tak, kjente han! Så det!)

Bildet er ellers et bevis på at jeg kan finne på å sculle uten å få beskjed om det... Viktig informasjon.

Og dette bildet er ren dokumentasjon på at jeg også var uti der og snudde. Har snudd, eller noe. Jeg skjønner ikke mer av straum nå enn jeg gjorde før, men det er nå så. Jeg har prøvd, og jeg verken daua eller ble dratt til havs. Det er kjekt å vite.

Men her ser vi hvor langt folk forsvant når man tippet rundt. Ja, for man ser jo ikke den som er tippet rundt... Her er altså baugen av min kajakk - en gul til venstre - en rød til høyre - OG så er det enda en til høyre, laaangt borte, som man såvidt kan ane når man vet at den er der. Så jeg gir meg nå ikke helt på at straum er straum, he he...

Så, skulle vi plutselig padle rundt denne Brattholmen. Veldig morsomt (not), her drev det og evjet seg rundt. Bakevjene var jo trivelige å ligge i. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg er så livredd for at den straumen bare skal rykke meg med av sted, for jeg padler jo fortere enn den, og kan det et godt stykke. Selv i den treige båten. Vel, vi padlet rundt noen ganger og det var morsomt når man hadde rundet, for da fikk man litt kul fart.

Joda, dette bildet ser ganske likt ut. Og vi var jo rundt flere ganger. Sånn var det å gå gjennom GoProbildene, den tok bilde hvert minutt. Og et par steder lå jeg visst en stund før jeg padlet videre... Jeg kan telle på bildene hvor mange minutter... Jeg tviler på at jeg blir noen straumpadler. (Men jeg har allerede booket medpadler for å dra til Erikstadstraumen for et oppgjør der. Fortsettelse følger nok en gang...)

Så skulle vi over straumen igjen, og bort til skjæret til høyre der.

Fint å ligge bak skjæret. Men det er jo kjedelig å bare ligge der. Så var det en sånn bakoverstraum i straumen som gikk oppover mot den dingsen som sto lenger bort. Noe stein og skjær og greier. Så skulle folk padle opp der. Og til venstre for skjæret vi ser her, kunne man øve videre på den der snuingen.

Fin dag, fine kajakker, fin bru. Fint å kose seg i sola.

Jeg padlet opp til den der dingsen for å ha det gjort, her skulle man liksom kunne ligge i ro, med baugen om så helt inntil pålen. (Jada, jeg var borti. Sånn at det var gjort.)

En velfortjent pils i solnedgang etter kurset. Og nei, dette var ikke noe fyllekalas, det er altså helt sikkert. Etterpå hentet vi pizza i Svolvær, spiste og tok kveld, kort fortalt. Langt fortalt ville blitt omlag det samme... Vi var helt ferdig for dagen. (I hvert fall ikke rart for min del som hadde hele kroppen i alarmberedskap i flere timer i kajakken.)

Solnedgangen så mer sånn her ut på ordentlig! Veldig fin! Fenomenalt plassert hytte! :D

Dag to. Teori først, så litt spising og så i kajakken. Det hadde omsider blåst litt opp, og vi satset på å få litt bølger når vi kom lenger ut. Etter en vinter med kun padling på flatt hav og i superstabil båt, så jeg ikke bort ifra at jeg kunne bli litt nervøs i bølgene. Så jeg tok ondet ved rota, gikk rett ut i havet, dyppet meg under, opp i båten med kameratredning - og så en dypp til under ved hjelp av kameratbaug. Ingen grunn til å frykte å gå rundt, altså. Ferdig.

Her ser vi forresten hendene mine med sånne open mitt padlevotter. De var ok, men litt ekle sammen med muffene, ble litt redd for hva hvis jeg plutselig trengte hendene.

Det var slett ikke ille. (Vel det var såpass at vi snudde innover da vi skulle runde holmen, men det hadde vært ok om man bare kunne padle, ikke kurse samtidig.) Og deilig å kjenne ørlite bevegelse i sjøen. (Sånn forståelig bevegelse, i motsetning til straum...) Men jeg må jo hele tiden ta meg i å ikke padle av gårde til havs, for farta går jo automatisk opp når det er gøy, da våkner jeg liksom. (Eller det er for mye bølger så jeg er redd og ikke tør annet enn padle rett imot, det har jo skjedd...)

Sandro tror jeg hadde en suspekt plan, for han lå flere ganger langt bak - så jeg ventet, og når han da kom opp til oss så bare gliste han lurt. Men tror han ga opp hva enn slags plan han hadde, for han sluttet etter noen ganger. ;)

Så kom vi til en holme med en stein som vi skulle imellom. Hva er disse greiene med å alltid skulle ut i straumer og imellom og mot steiner og skjær som bryter og sånt? Kan vi ikke bare padlepadlepadle i bølgene hvor det er gøy? Må vi risikere å knuse kajakkene, absolutt? Det er en eller annen kode her jeg ikke har fått, for jeg forstår ikke moroa med det der. Mulig det kan ha med karbon- og billigkajakkene i mitt rederi å gjøre...

Sånn kursmessig, hvis noen lurer på om vi ikke lærte noenting, så var det litt praktisk oppgaveløsning underveis. Den ene etter den andre måtte lede gruppa videre herfra til derfra og sånt. Se an været og omgivelsene. Sikkert helt riktig pedagogiske oppgaver. Men jeg er ikke fan av sånne liksomgreier som er så populære på kurs. Jeg ville aldri ledet en gruppe her uten å ha sett kartet først, for eksempel. Uten å HA kart. Og så videre. Så jeg imponerte neppe på dette. Jeg bruker så lang tid på å klare å engasjere meg i sånt, at folk tar over i mellomtiden. Og da er jeg bare glad til...

Her var det sånn hvittvann og litt bølgebryt og sånt for de som ville teste det. Jeg var bare framme og så hvordan det der hvite vannet ser ut, sikre at jeg ikke hadde misforstått hva han mente. Jeg er bare SÅ klar for å padle i bølger, men det var jo ikke det jeg skulle lære på kurs. Så da gadd jeg ikke dra ut her for å få en liten smak,  da ville det blitt enda verre å måtte padle innover igjen. :( Jepp, jeg har booket medpadler på bølgetur også - det blir ved første anledning!!!

Så var det kronglete ilandstigning på en holme. Pause på land. Elingen vi ser her var skyld i at vi ikke fikk padle i bølger rundt en holme tilbake. Jeg kjenner at jeg har lagt den for hat, den elingen.

Whatever, vi var i land og snacket. Her får vi demonstrert noen korte slepedingsedangser man kan ha på kajakken.

Og vi fulgte selvsagt nøye med...

- Og så padlet vi innover tilbake mot hyttene. :( Det gjorde vondt i padlesjela. VONDT. Jann syntes vi var så dårlige på teknikk at vi måtte padle bortover langsmed her tettest mulig oppi berget for å øve. Ja, det hadde han jo forsåvidt helt rett i, i hvert fall når det gjaldt meg. Man blir ingen tekniker av å padle Inuk. Jeg har øvd bittelitt når jeg har padlet i gammelbåten i vinter, men ikke mye. Sånn når jeg har kommet på det, liksom.

Så var vi ferdig, og padlet tilbake, her har jeg fått med alle sammen på bildet. :D

Jeg meldte meg nok på kurs riktig sted, det tror jeg fortsatt bestemt. (Og det var et bevisst valg at jeg tok kurset der.) Objektivt sett var kurset bra, og mye fornuftig ble både sagt og gjort. Flink kursleder, som til tider faktisk imponerte litt. Og særlig kjekt at vi bodde flere ilag på ei hytte - da trenger kurset kortere tid på å "sette seg" blant deltakerne fordi man rekker å bli litt småkjent før start.

Men den kursstigen til Padleforbundet får jeg altså mindre og mindre respekt for jo flere kurs jeg tar. Hver gang gruer jeg meg litt i forkant og tror at dette blir i overkant utfordrende for meg (jeg kan jo "ingenting" og alle er så mye flinkere enn meg) og nesten ikke til å holde ut. Lurer på om jeg burde meldt meg på i det hele tatt. Og hver gang drar jeg hjem og lurer litt på hva jeg ble snytt for, på et vis. Det må liksom skulle være mer, etter alt man har hørt. Men det man har hørt er vel summen av alle kurs, og alt det er det ikke plass til på bare ett? Antagelig?

Jeg trodde jeg skulle føle meg mer rustet til å lede turer etter dette kurset. På det punktet har det vel ikke skjedd så voldsomt mye - annet enn at jeg har tenkt å fikse det sjøl. Ta ansvar for egen læring. Jeg har en plan... Jeg vet jo hvor skoen trykker. (Gjør jeg?) Verst er det kanskje at opplevelsen i grunnen frarøvet meg all respekt for aktivitetsledere. Det oblatet betyr ingenting for meg lenger.

Det er forresten en annen ting jeg pleier å lure på etter kurs. At jeg kanskje kan noenting selv? Er det mulig? (Ja det er det da for svingende. Note to self. Fort å glemme.)

8 kommentarer:

  1. Herlig innlegg og akkurat passe kritisk til padleforbundet.
    Godt å høre at jeg ikke er alene om en allergi, riktignok en ukjent type allergi, men flåte....
    Fyttigranskauen innerste hæl.. for noe dritt flåte altså. Det virker som et helt annet opplegg du fikk med deg på kurset enn det jeg gjorde. Herlige bilder fra ditt hode ;ø)

    SvarSlett
    Svar
    1. He he. :) Det KAN jo være koselig med flåte da. En sjelden gang. Greit å bruke som stabilisering synes jeg, men som prinsipp på flatt hav? Jæklar!

      Slett
  2. Tenker på aktivitetslederkurset som et kurs det jeg er blitt mer klar over manglende kompetanse og ferdigheter ang hva som kreves for å kunne lede en gruppe på tur, enn at jeg faktisk skal ha lært ditt og datt. I allefall sett sånn i etterkant. Akkurt nå føler jeg meg ikke kompetent til å ta ansvar for andre enn meg selv, og kanskje komme til unnsetning en og annen padlekompis. Men det skal jeg jobbe med i denne padlesesongen.

    Og du, det kan jo hende vi er litt flinkere enn det vi tror? ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er kanskje det som irriterer meg mest, generelt sett! Virker som det kurset gjør aller mest, er å få folk til å føle seg utilstrekkelige. "Du har ikke det som kreves, vær så god, du er nå kvalifisert til å lede tur." Det er jo bakvendt.

      Men jeg falt ikke i den båsen der selv - mulig fordi jeg hadde regnet med noe annet.

      Ja, vi er flinkere enn vi tror. Tror jeg skal ta kurs med jevne mellomrom, bare for å minne meg på det. ;)

      Slett
  3. Kurspensumet på aktivitetslederkurset er nok urealistisk omfattende å komme igjennom på en helg. I hvertfall om man skal gå grundig inn på alle monenter.

    Noen spørsmål:
    Fikk du for lite utfordringer? Hvordan taklet du de du fikk?

    Synes du egentlig at du burde ha strøket, vurdert opp mot kursbeskrivelsen - og dine egne forventninger?

    Se ikke bort fra at du vil vurdere kurset annerledes når du har fått det litt på avstand
    Reflektert, lest og trenet litt mere på ting du nåp vet at du ikke kan så godt.

    Jeg tror nemlig du er på god vei til å bli en god aktivitetsleder! Du har det bare litt travelt. Og hadde nok litt for store forventninger til kurset.

    Einar, Son

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke tenkt å si så mye mer om dette kurset konkret, og de ting som gjelder meg, kurset eller kursleder personlig, her i bloggen. Når det gjelder mine forventninger til kurset, så er jo de satt ut ifra hva jeg selv forventer at en turleder/grunnkursholder skal ha vært gjennom. Og dét går jo ikke bare på dette kurset. Det er fullt mulig at noe av det jeg synes mangler, har skullet komme på tidligere kurs.

      Det jeg har konklurdert på, kommer jeg nok ikke til å vurdere annerledes senere. Så er det noen ting jeg har valgt å vente med å konkludere på, fordi jeg trengte å få det i et større perspektiv. Der er jeg nok også snart i mål, men det ser ikke ut til at det inntrykket heller endrer seg så vesentlig.

      Og for å rydde alle eventuelle misforståelser av veien - de tingene jeg "nå vet at jeg ikke kan så godt" - var det ikke kurset som fortalte meg at jeg trengte å øve på. Det er de tingene jeg mener en aktivitetsleder bør ha vært gjennom, men som Padleforbundets kursstige ikke har utfordret meg på eller lært meg.

      Slett
  4. Interessant lesing, for meg som har tenkt å ta flere kurs.
    I mellomtiden, du får lede Ofoten-pingla gjennom sitt første rulle-forsøk i helga. ;)

    SvarSlett

Kommentar - ja takk! :)