Etiketter

Kvalsafari på Andfjorden, bingo, full pott, hurra!

Det kom sms tidligere i uka, med antydninger om kvalpadling denne søndagen. Yr meldte imidlertid kortvarig kuling fra ugunstig vindretning og sånt, så det var ikke en "bankers" - men jeg skulle nå padle uansett, så hvis det var forhold skulle det definitivt bli kval. Varslet endret seg etterhvert - og da jeg sjekket måling på flyplassen på Andøya om morran i dag, hadde de målt en stakkarslig flau bris... Kjør på!

Men da jeg startet bilen fikk jeg passelig sjokk, 11 minusgrader! Dette kom til å bli en kald affære... Vel, av gårde bar det. Vi stoppet først på Kvalnes der vi satte ut ifra i fjor, men der var det tyst. Ikke en kval å se, ei heller folk. Gode råd var dyre - nei, ikke verre enn noen tellerskritt forresten. Tom Einar hadde tlf. nr til litt inside information!

Spekkhoggerne hadde strøket rett forbi Kvalnes og videre nordover! Vi skulle mot Skarstein. Hvor er det? Ikke snøring. Nordover, tydeligvis. Vel, det viste seg at Fiskenes som jeg visste hvor var, var dit vi skulle og like forbi Skarstein. Da vi kom dit var det masse folk med kamera og greier i fjæra - og få meter utenfor lå to spekkhoggere i matfatet. :) (Øverste bilde.)

Vi var rimelig effektive og kom oss i kajakkene rimelig kjapt vil jeg si. Ingen tid å miste, spekkhoggerne svømmer fort når de vil flytte på seg, så det beste var å komme oss ut mens de ennå var der.

- Det rakk vi! Og vel så det - de dreiv på der i timevis. :) For en herlig dag!

Ja, det var det! :D

Dau som ei sild trenger ikke å bety steindau, det lå masse sild i overflata som det nok var litt liv i fremdeles, men som ikke kom til å leve lenge. Hadde jeg hatt med en pose kunne jeg nok samlet opp noen til middags, men det hadde jeg ikke. Padlet rundt med denne i fanget en stund, men under trekket hadde jeg speilrefleksen og fiskeslo var dårlig kombinasjon med den - så jeg kastet den ut etterhvert.

Etter en stund sammen med de to spekkhoggerne i fjæra, padlet vi videre bortover langs land. Elleve minus er nokså kjølig, så det var om å gjøre å holde seg i varmen.

Jeg har vel aldri hatt på meg så masse klær under tørrdrakten før - for en gangs skyld var jeg glad det er en bomsideisi-tørrdrakt jeg har. Tre lag ullundertøy på hele kroppen - og tjukkgenser, og vanlig turbukse. Ett par ullsokker, og to par lester. (Det var en grunn til at jeg kjøpte støvler i størrelse Xogførti i sin tid, ja. Det var nok etter en sånn her dag...) - Uansett - lenger bortved fjæra fant vi enda en gjeng spekkhoggere - og de var vel om mulig enda mer nysgjerrige.

Etterhvert kom månen også opp - den var ganske fin i dag også.

Vi kom ganske så nært, nokså mange ganger. Plutselig kunne de bare dukke opp like ved - eller rett og slett svømme under oss. Uforklarlig tøft og flott. Dette er bare kongen av kval, spør man meg.

 Synkronkvalsvømming.

Plask!

Etter en tid hørtes en rar summing. Nesten som noen som klipper ugress med elektrisk dings om sommeren, men det var det neppe noen som holdt på med nå? Aha... Det var Fiskeridirektoratet som dreiv oppsyn, de sendte en drone for å overvåke at vi ikke dreiv med ulovlig kvalfangst. Vel, vi gjorde jo ikke det, så det gikk bra. (De hadde da antagelig ikke lagt merke til det ulovlige utkastet av sild jeg hadde gjort tidligere...)

 Her kom den rimelig nært innpå Tom Einar.

Spekkhogger (den spiser nå ikke så mye spekk når den er på silda, men) i solnedgang - litt usikker på om det gjelds når sola ikke egentlig har vært oppe først?

Eeeh, hva er det du tenker på her nå, egentlig, du kvalen... Eeeh... - De neste fire bildene ble veldig uklare, for å si det sånn... Den kom rett imot meg, dukket like før og svømte kloss i ripa på kajakken, under vann, for så å komme opp like bortfor. Herlig! Fenomenalt at de er så nysgjerrige skapninger!

Vi så noen skikkelig spekkhoggermonstre lenger ut, mente vi, men så på klokka og tenkte på kulden og i det hele tatt, og fant ut at det var nå litt dumt å padle utover der for å _kanskje_ få se en skikkelig sværing, når vi hadde en hel gjeng her inne som kom så nært oss. Så vi lot det være, og koste oss videre.

- Men, så plutselig oppdaget vi noe annet der ute! Knølhval! Huhei, det var første gang i dag - men det var ikke tvil - det var definitivt knølhval. Ikke mer å lure på - utover, vi padler utover! Off we go.

Men vent nå, her kom det spekkhoggere opp nært på alle kanter... Eeeehhh... Hva gjør man da... Elle melle... Sorry Mac, ut på nye eventyr. Vi padlet utover mot knølen. Det var forresten en spekkhogger som svømte sammen med oss et lite stykke utover, det var ganske stilig! Nesten så den var litt skuffet over at vi dro?

Da vi kom utover fant vi ingen knøl, men plutselig var det knøl inne ved land - den hadde dykket ned, og svømt i møte med oss - og forbi. Dust. Vel, vi gir oss ikke så lett, og plutselig så vi blåst både her og der. Huhei, innover, mot knølen!

Nå var det blitt mer fres på spekkhoggerne også, de var kommet i siget. Man ser mer av det kule hvite når de har mer fart på seg. Kult. Etterhvert kom vi til et område knølen tydelig holdt seg i, vi så det på straumen som blir i vannet etter den, sånn som på bildet. Og plutselig kom den opp. Phruuuuhsccht. Stilig.

Så var noen (det var ikke meg med tre lag ullgreier) som hadde begynt å fryse på tottelottene, så vi padlet inn til land, ferdig for denne gang. Men man blir aldri mett!

 
I grunnen et nokså ok sted å sette ut ifra, selv om vi ikke fikk kjøpt vaffel der etter turen, sånn som vi gjorde på Kvalnes i fjor. :) Men jeg hadde med ferskbrødskive, så jeg ble ikke kjempeskuffa likevel. :)

Her måtte jeg bare stoppe og ta et bilde på tur hjem, det var så utrolig flott. Ikke helt så flott på bildet selvsagt, men. Det blir det jo sjelden, bilder er finest på netthinna. :)

Nå er vi også kommet i avisa, nettartikkel med videoer ligger HER.
En video til (padlere et godt stykke ut i filmen) ligger HER.



Takk for turen, Siri og Tom Einar. Dette var bare helt sjennialt. Begriper ikke helt hvordan jeg skal få til å sette kursen i motsatt retning neste helg. :S Akkurat nå virker det nokså meningsløst og idiotisk - hvorfor gjøre andre ting når man kan ha det gøy sammen med kval? Hæ? Finnes det grunner? Hæ? Neppe?

22 kommentarer:

  1. Svar
    1. Det er det, de er så mektige dyr. For en kontroll de har på de svære kroppene sine! Utrolig kult.

      Slett
  2. Jada båten min er grønn og jeg er grønn (av misunnelse) ;ø)
    Så herlig, dere er heldige.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det går fly både nordover og sørover… ;) Det har akkurat begynt, de kommer til å være her en måneds tid.

      Slett
  3. Neste gang!!
    Da skal jeg rive meg løs, samme hva som skjer :)
    Kjempebilder og opplevelser!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Samme hva som skjer - bra. Denne gangen slapp vi selskap av motorbåter, de holdt seg utenfor Andenes. Det beste med hele turen, egentlig - det var stille. (Stort sett, bortsett ifra når det kamera kom flygende.)

      Slett
  4. Må oppleve dette selv en gang, synd det er så langt å kjøre :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Men tipper det hadde vært verdt turen! ;) Hiv deg i bilen. :)

      Slett
  5. Jeg har og grønn båt - og er bra grønn jeg og :)) Flott reportasje! Herlig å lese.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja du var jo med i fjor, så du vet vel godt hvor herlig det var. :) Hvis det blir ny tur om et par uker, så er du vel med?

      Slett
  6. Er ikke misunnelig, overhode, nei det er jeg ikke.
    Fortsetter du sånn, kommer du aldri til å få padle alene, vi søringan kommer helt sikkert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så misunnelig at du må være anonym? Skummelt! Ha ha ha! Selskap er forøvrig fint, selv om det om så er søringer. ;) Kom kom.

      Slett
  7. Utruleg oppleving sikkert! Fine bilete og artig forteljing! ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk, utrolig var det. Tenker selv "jøss!" når jeg ser andres bilder derifra, som jeg selv er med på… Skumlere i ettertid. ;)

      Slett
  8. Wow! Don't killer whales have big sharp teeth?

    SvarSlett
    Svar
    1. I guess so, I just found it best not to make them show me… ;)

      Slett
  9. Killer whales makes me wonder if killer whales see us as crunchy on the outside but soft and chewey on the inside :-) Awesome photos.

    SvarSlett
    Svar
    1. Yes, I kind of wonder too - but really don't wan't to know, I think. Sometimes I wonder if they might get bored of all the herring they come here to eat, too, but I just have to believe they will not…

      Slett
  10. Oh Wow! what a superb and very special experience Mia! Great images too :o)

    Kind regards

    SvarSlett
    Svar
    1. Thanks! Yes it was, totally amazing. :D

      Slett

Kommentar - ja takk! :)