Bossaround og bølger på Taen, påskeaften

Foto: Remi Nyheim

Fredag var vi, Boss'n og jeg, ute på Taen og sjekket forholdene. Det så ut som det drev og fyrte bra opp, så vi inviterte til bølgepadling der på lørdag. Foruten oss kom det dessverre ingen i kajakk, men Gunn kom og hilste på og kikket en stund, og Remi kom etterhvert utover han også - og var fotograf på land. Det er litt stas, for de bildene blir jo litt annerledes enn de vi selv tar på havet - så derfor er det nok ekstra mange bilder med i bloggen denne gang.

Av en eller annen grunn jeg ikke lenger husker, hadde Boss'n fra Bergen fått gavekort på å bosse meg rundt. Det hadde han (dessverre) på ingen måte glemt, og nå fant han det for godt å veksle det inn. Jeeei... Not. (Det verste er, at jeg glemte nok å kreve selve kortet innlevert! Så nå risikerer jeg strengt tatt at han gjør det en gang til, senere. Skitt.)

Foto: Remi Nyheim

Som ventet hadde det fyrt passelig opp utenfor Taen, det var også litt vind der ute. Retningen var imidlertid helt perfekt! Helt innerst kom vi i le, sånn at det gikk greit (man måtte være litt obs, men) å sette ut. Så var det bare å padle akkurat så langt utover som det passet, etter hvor mye bølger man ville ha.

Foto: Remi Nyheim

Ja man behøvde ikke dra så langt ut for å finne litt fres, altså. Men vi skulle jo ikke padle de aller største bølgene, vi skulle jo bare holde på med alskens rariteter etter Boss'ns forgodtbefinnende.

For eksempel kunne han plutselig hoppe uti for å bli reddet.

Foto: Remi Nyheim

Jaja, da måtte jeg til med redning da...

Værsågo.

Bare for dét, tar jeg med dette bildet. Kjekt at han hoiet når han gikk rundt, sånn at jeg fikk snudd meg i tide til å få bilde av velten. (Eller i hvert fall opprullingen. Dog - morsomt for meg!) (Nei når han fikk bosse en hel padledag så er det ingen mercy med sånt i bloggen.)

Dette er ikke egenredning etter ufrivillig velt, men en demo. (Vi hadde blitt enige om en slags forutsetning for rundtbossingen at alt jeg skulle måtte gjøre, skulle han også gjøre. Grei deal, forsåvidt.)

Så her sitter han på sin (min!) høye kajakk oppå bølgen der, mens jeg er min tur uti. Det gikk jo ikke så veldig bra det da, Nordkappen var ikke helt som jeg hadde tenkt når det gjelder egenredning. Der er det nok definitivt mer å hente.

Mye enklere å reentre og rulle opp, for å si det sånn. Det gjorde jeg første gangen, men tror dere Remi tok bilde av det? Niks. Vel, det var i hvert fall greit å gå rundt og komme seg ut av kajakken - jeg har nemlig omsider fått tilsendt spruttrekk til kajakkene. De var så stramme at jeg dagen før var livredd hele tiden for å gå rundt og ikke komme ut. Så nå gjorde jeg det flere ganger - gikk bra faktisk å komme seg løs med én hånd til og med. Takk og pris!

Foto: Remi Nyheim

Kule kajakker. De kuleste.

Foto: Remi Nyheim

Mer redning. Nå var det like greit å ta pause - nå var jeg en smule lei. Og noen var sikkert kald på nevene som vanlig.

Lunsj er en god idé når man er lei. Remi fikk seg også en pause i fotograferinga med det samme. Fint med bord og benker som man kan slenge seg ned på. Det var forresten andre folk her også, nesten hele tiden mens vi holdt på utpå. Et populært utfartsområde dette, også i dårlig vær.

Foto: Remi Nyheim

Men så var det ny runde med bossing igjen, og nå skulle jeg gjøre alle mulige slags rare greier. Kanting hit og kanting dit, padling sånn og sveiping sånn. Mas mas mas. For et styr på den fyren.

Foto: Remi Nyheim

Jeg er så fan av nedoverbakker i motsjø. Jeg hadde forresten egentlig planer om å surfe litt andre veien et øyeblikk. Det burde gått fint, men plutselig så jeg bare baugen på Nordkappen (!) forsvinne under vann! Sånn som på Inuken! Det har jeg aldri sett før, jeg ble helt sjokkert og satte bremsen fullt på. Hjelp. Når Inuken går under på det viset der så er det bare et par kjappe åretak så er det fin surf - men med denne Nordkappen, hvem vet hva som skjer... Det er neppe det samme.

På stranden stinket det forresten. Det ligger store mengder med disse greiene her, svarte ting som stinker død og pine. Og fullt av fluer som holder til oppi de samme greiene. Blæh.

Utpå havet ble det etterhvert tid for tauing. Late bergenser, gadd ikke padle selv skjønte jeg, men jeg hadde jo lite jeg skulle sagt når han hadde fått lov til å bosse.

Selvsagt måtte det være i DE oppoverbakkene jeg skulle slepe.

Foto: Remi Nyheim

Jaja, det er nå ikke akkurat direkte vanskelig å padle bare fordi man har noen på slep (det var heldigvis mer bølger enn vind), så det var bare å holde ut til han ble lei av å sitte i ro og kjede seg der bak.

Foto: Remi Nyheim

Her måtte han tømme kajakken for vann. Det har jeg ingen som helst forhåpninger om å få til selv, så det gidder jeg ikke prøve på en gang - boss eller ei. (Det må da være mye enklere å lære seg å padle med vann oppi...)

Så veldig misfornøyd kunne han nå ikke være. Eller så sitter han og godter seg, hvem vet forsåvidt... Ikke godt å si, egentlig. Noen ting bør man kanskje helst ikke vite?

Foto: Remi Nyheim

Neste gang skal jeg lenger utover, i forhåpentligvis litt roligere vær. Det er nemlig havsuler på en holme langt uti her - de skal jeg se på.

Foto: Remi Nyheim

- Men denne dagen var det litt for heftig for akkurat dét. Boss'n ble etterhvert fornøyd (eller lei) så vi avsluttet og padlet inn til land igjen.

Foto: Remi Nyheim

Alt av utstyr, da mener jeg ALT av utstyr, var fullt av sand. Og svarte, stinkende greier. En liten dam hjalp på det aller verste - men selv etter vi kom hjem og hadde spylt alt rimelig grundig, var det evig nok sand igjen... Jaja, denne dagen var det faktisk verdt det!

Jeg kan forsåvidt takke meg selv, for jeg så da jeg kom inn mot land at det kom til å gå galt, men jeg gadd ikke gjøre noe med det... Så jeg ble skyllet sideveis inn, grundig i de heslige greiene.

På vei hjem stoppet vi for en tur ned til uværshula på Teigan. Her målte jeg drøyt 12 m/s i snittvind, og over 15 m/s i de kastene som var mens jeg målte. Gjorde ikke det spesielt lenge da, det var svinkaldt på hendene å holde måleren opp mot vinden. SVINkaldt!

En og annen har visst glemt vottene sine på besøk i hula. Noen som kjenner dem igjen? Kan sikkert hentes der.

Så fikk boss-fotografen også tatt seg noen uværsbilder før vi kjørte hjemover.

Taen liker vi. Den er jo på yttersia, så det gir seg forsåvidt selv…

- Det jeg ikke likte like bra, var at jeg begynte å bli sjøsyk. Det har ikke skjedd i kajakk før, og glad har jeg vært for dét. Men i sånn her pass bølger, må jeg altså ikke holde på med ting som gjør at jeg ikke ser rundt meg, da skal det plutselig lite til. - Ikke akkurat en gladmelding! Nei og nei.