Etiketter

Fjærvoll/Gaukværøy/Snarset - what a day!

Sist lørdag var det så grått og surt i været at jeg gadd ikke padle. Men jeg forbannet meg på at jeg skulle padle på søndag - det meldte også finere vær da. Om morran kom det SMS fra Bent, han var og rekognoserte på yttersia - det var nok bare å glemme Hovden-Eidetsjøen. Jaja.

Vi valgte å sette ut fra Fjærvoll, og ta en tur bort til Gaukværøya. Det sprutet mye rundt alt som var av skjær, grunner og holmer. Men det var helt vindstille, så det var jo i grunnen perfekt! I god tid før vi kom oss av gårde sluttet det å regne også. Alt vel, god tur.

Jeg lurte på om jeg kom til å trenge hjelm - "NEIDA" fikk jeg til svar - så jeg pakket den ned i god tro.

- Så padlet vi rett hit. Ja det var jo greit nok forsåvidt, jeg behøvde jo ikke å padle gjennom der. Jeg holdt god avstand, og padlet etterhvert utover. Utenfor der det brøt, selvsagt.

Så kom det selvsagt (som vanlig, skulle jeg til å si) noen ekstra store som bygget seg plutselig opp utenfor meg, der jeg padlet "trygt utenfor". Nuvel, det gikk også bra, de bare bygget seg litt suspekt opp der det ikke skulle skje noe som helst, men brøt ikke skikkelig før de var passert. Puh.

Bent trodde ikke helt på den grunnen jeg visste om (jeg har da padlet her før!), men her er beviset. Så har han lært dét. Oppi her lå det forresten masse skarv til vi kom. Ekstremsportskarv, antagelig?

Så kom sola! Lenger mot Gaukværøya var det sprettsjø. Veldig fint å se på faktisk. Plasket var ikke hvitt men helt gjennomsiktig - så når sola skinte på det, ble det skikkelig fint.

Fikk dessverre ikke bilde eller film der det var mest og finest (og morsomst!), for da hadde GoProen et av sine innfall. Den nye (Hero3+) er ikke så upålitelig som den gamle. Men noen ganger når jeg slår den av med fjernkontrollen - så slår den av wifien samtidig, sånn at jeg ikke får slått den på igjen uten å trykke på selve kameraet. (Litt vanskelig når den står bak på kajakken...) Men her har jeg altså fått hjelp av Bent, så her har jeg fått med LITT splash i hvert fall. Gang det med ti.

Fra lykta og bort til Gaukværøya var det nokså rolig, da kom vi innafor holmer og skjær.

Man må selvfølgelig i land på stranda når man er kommet til Gaukværøya, kan ikke bare padle forbi.

Jeg benyttet anledningen til naturlige ærender. (Neeei, jeg benyttet ikke dette. Er det noen som har plassert det her med vilje tro? Kikket ikke oppi for å se om det var i bruk, heller...)

Videre bortover er det også rimelig skjermet av holmer og skjær, men vi ser det bryter litt langt der ute. Jeg regnet med det ville være nokså heftig der jeg droppet å padle forbi sist, da jeg var alene her ute. Men ville det være så heftig at vi ikke kom forbi?

Det var jo bare en måte å finne det ut på, å padle bort for å se. Her var det enda mer sprettsjø, ganske morsomt. Så morsomt at Bent tok en ufrivillig rulle, men han må ha vært veldig rask for jeg merket aldri at han var borte lenger enn at jeg trodde han var i en bølgedal.

Her inne var det dog ikke verre enn at man kunne ta bilder og filme litt. Men det ble mer jo lenger ut man kom - og all sprettingen gjorde det litt vrient å se hvor hen det egentlig brøt bortover.

Jeg sendte et kjapt overslag til min HMS-ansvarlige. Den konstaterte at jeg hadde hjelm, slepeline og tørrdrakt, Bent hadde longjohn/tuiliq, verken slepeline eller hjelm. Konklusjon, jeg syntes jeg var totalt sett bedre stilt forrige gang, da jeg var alene der i bedre forhold og droppet det. Det er fortsatt vinter i havet. No go.

Så, det ble heller til at vi padlet inn og ut der et par ganger, og så dro tilbake til den fine stranda - før vi krysset over til Svinøya, og videre innover til Snarset.

Nordkappen er så kul i bølger, den ordner liksom alt sjøl. Nesten litt kjedelig - og det kan bli skummelt når jeg kommer i Inuken igjen! Da vi fikk bølger fra siden med bra sprett i, tidligere, var det flere ganger jeg så suspekte bølger komme. La åra ned i tilfelle - men neida.

Svisjisvosj ordnet Nordkappen, så var den forbi uten at det røsket i kajakken. Merkelige greier. Og selv her ute, var det én gang jeg hadde et øyeblikks sug i magen fordi den var litt på siden. Men alt var ok før jeg rakk å tenke over det. Resten bare svisjisvosjet den helt sjøl. Fantastisk farkost! (Litt redd jeg blir sløv i padlinga når kajakken ordner alt sjøl, men.)

Mens vi holdt på klarnet det mer og mer opp, det ble mer og mer blått på himmelen. Skarvene trivdes tydeligvis også, de spilte så fint med toppene sine, alle sammen. (Toppskarv, du vet...) Her er en tøffing som sitter igjen på skjæret Skarvsteinen (så klart) etter at resten av gjengen har feiget ut da vi kom padlende forbi.

Etter økta i sprettbølgene tok vi en ny tur på land, det var jo blitt så fint! Og jeg var supersulten! For gjett om jeg hadde glemt maten min. Sånn går det når man skryter for mye i bloggen av at man er blitt så flink til å ta med mat - da begynner man å glemme den igjen hjemme...

Beauty on the beach.

Men det er ikke farlig å glemme maten hjemme, når man har sånne padlekamerater! Bent hadde virkelig dreis på blingsene sine. Til og med grøntfor hadde han på. Imponerende saker.

Skjell som bare står helt av seg selv rundt på stranden er jeg rimelig fascinert av. Her har de liksom bare stilt seg opp på denne måten, til pynt. Stilig.

Vi var altså blitt enige om å padle videre innover til Snarset istedenfor tilbake til bilene. Vi skulle altså bare padle over et flatt havstykke, og langs land videre innover der det roet seg mer og mer. Så denne gangen konkluderte jeg selv med at "nå trenger jeg nå ikke hjelm" og pakket den ned.

- Så da padlet Bent selvsagt rett ut gjennom her med en gang! Det grunne området (stein, ikke sand) der jeg fikk meg en overraskelse sist jeg var her ute alene. Nuvel, nå hadde jeg lært! Så jeg fulgte med bølgene en stund før jeg padlet og kom meg velberget gjennom uten økt puls denne gangen. Litt annet å få bølgene forfra, ja.

Kryssingen gikk selvsagt fint bortsett ifra at den var litt kjedelig som vanlig. Her er vi akkurat kommet over til Svinøya, der det lå masse dekorativt skum på overflata.

"Er det virkelig leia som går innover der den bølgen surfer av gårde? Virkelig? Hæ?!"
Om noen synes jeg ser skeptisk ut her, så stemmer nok det. Bent padlet nemlig av gårde med kurs rett imot et sted det stadig brøt en stor surfebølge bredt og langt innover - jeg lurte på når han skulle oppdage det. Etterhvert kom det en "Hahhah, så du den du", hvorpå jeg repliserte noe sånt som "ja men mener du seriøst at du ikke så den før nå."

Han syntes jeg hørtes skeptisk ut, og det var jeg jo - til at han, som liksom kunne veien, ble så overrasket over den digre bølgen (som jeg hadde sett LENGE). - Men neida, det var ikke noe å være nervøs for, han var lommekjent! (Litt pussig da at han ble så overrasket over det som befant seg i lommen han var så kjent i, men nok om det.)

Det som virkelig var rart, var nemlig noe han nok hadde helt rett i. Den svære surfebølgen suste innover selve båtleia... Det må være morsomt når man kommer tøffende inn i en liten sjark eller noe! Det er det jeg tenker på her, nemlig.

Vi padlet ufortrødent videre, denne knausen sprutet det innimellom himmelhøyt over nemlig så vi ville hit og se nærmere. Min plan var jo å ta det perfekte bildet, men himmelhøy sprut, Bent foran og Møysalen bak.

Men de samme store dønningene som lager stor sprut, gjør det også vanskelig å få tatt et sånt bilde. Var jeg oppe på en, kunne man være rimelig sikker på at Bent var nedi en bølgedal, bak en annen. Eller jeg var nedi en, så hele skjæret og Bent var borte. Hvis jeg var oppe og Bent var oppe, så brøt det ikke... Og så var jeg kommet så langt at skjæret og Møysalen hadde flyttet seg fra hverandre... Så dette ble det beste jeg fikk til. Synes det ble litt tøft da, selv om spruten ikke var særlig høyere enn skjæret akkurat her.

Enda nærmere skjæret var det dekorativt skum igjen. Litt som å padle i verdens største badekar?

Vi må ha med en skarv som tørker vingene også. Dette bildet er forresten av et litt interessant sted som vi husker godt i ettertid. Det er nemlig litt steiner og sånt like rundt hjørnet, vi så det bygget seg opp og brøt veldig godt her til tider. Så vi skjønte at vi måtte padle i god avstand rundt her. Det hadde vi notert oss bak øret.

Vi skulle bare se enda litt mer mens sjøen doset innover skjæret, det kule skummet og i det hele tatt. Veldig stilig plass, dette.

Her har vi da padlet videre rundt hjørnet. Hva jeg er så glad for? Njæ. Det er vel ikke dét bildet viser, akkurat. Saken var nemlig følgende:

Vi padlet i god avstand rundt hjørnet, siden sjøen bygger seg opp der. Jeg fulgte godt med hvor hen det brøt, og padlet så langt ut forbi der at det skulle være en del å gå på også. Just in case. Dønningene ble nemlig bra STORE. Og litt bratte - hm, kanskje jeg skulle prøve å få en surf ned en av dem? Sannelig skulle jeg det! Padlepadlepadle-YES-neeei. Jeg så det rundet seg under baugen da jeg var på toppen - ble for sein.

- I det samme jeg da satt på toppen (trodde jeg) og var for sein, snudde jeg meg for å se når den neste kom og gjøre meg klar - WHAT!!! Det var veldig snart kan man trygt si - der satt jeg på svær dønning og ser rett opp bak til bølgetoppen! Langt!

Så hvis jeg er glad på bildet er det nok mest en "d@ven hva skjedde egentlig nå nettopp".

Bent hadde fått bortimot det motsatte sjokket, han hadde plutselig sett ned den nedoverbakken til noe steingreier. Vi padlet raskt videre derfra.

Videre innover fjorden lå det rimelig flatt - det var jo vindstille.

Likevel brøt det godt en del steder av det tunge draget i sjøen, det lå skum både her og der innover.

Rundt Mårsundodden måtte vi også være litt forsiktig, for nå hadde jeg i grunnen fått nok overraskelser for en dag.

Så det ble med de jeg hadde fått tidligere på dagen. Men utenfor Snarset dundret dønningene innover skjærene. Kan ikke huske at jeg har sett sånne surfebølger utenfor der før. Tøft. Og så har de satt opp ny støtte der den gamle støtta forsvant et år tidligere, den glinset så fint i sola.


En kjempefin tur, rett og slett. Kan det bli annet på yttersiden - neppe.

9 kommentarer:

  1. Ser bare så herlig ut. Æ blir no NØDT til å komme utover…..må bare få unna den sydenturen først.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har vært nødt til å komme utover lenge. :) Æ sa jo den kom til å bli fristanes, den her. ;)

      Slett
    2. PS. Du overlev nok den sydenturen også. Hold ut!

      Slett
  2. Bra du har sjølironien på plass. Det var nok en flott tur utom Gaukværøya!
    PS: måten din å formulere deg på får det til å virke som om eg er uansvarlig (ingen hjelm, ingen HMS-manual osv), men det er sånn at NÅR det er nødvendig så ser eg brott og brenninger, og NÅR det er nødvendig så har eg på romdrakt og starwarssverd. Akkurat sånn som at NÅR det må til (=når alt ser ut til å være opp-ned) så rulla eg opp :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tsss, HMS-manual har vi alle med oss heile tida. En fortløpanes, som e vurderingene man gjør underveis. Så det har du også. (Går æ ut ifra, ellers kan æ forsåvidt vær heilt enig i at du e uansvarlig.)

      Men ka som e i din og kor uansvarlig den e må du jo berre vurder sjøl, æ hold meg til min og det e den æ svara for. :) Andre får styre med sine, om de e en bunke pappirark eller ka de måtte vær...

      Slett
  3. Ser ut til at dere hadde fantastiske forhold- bølger UTEN vind! Kor herlig er vel ikke det? Likte forresten den derre kommentaren om at "d e trygt (eller det går fint) å padle på innsida, men man vet ikke helt hva som skjer", hehe. Kan tolkes ulikt den derre...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, bølger uten vind er det ultimate. Nå merker man jo ikke så store dønninger annet enn der grunnforholdene gjør noe med dem, men så mye skjær og grunner som det er på yttersiden her så blir det jo litt fres. :) Eneste transportetappene de mer åpne stedene som blir kjedelig.

      Nei, det er aldri godt å vite helt hva som skjer. ;)
      (Det går jo helst bra, som regel.)

      Slett

Kommentar - ja takk! :)