Skjærtorsdag fra Offersøy

Skjærtorsdag fikk vi beskjed fra Tom Einar om at han og Hans Petter skulle utover mot Lødingen Vestbygd for å se etter bølger. Det hørtes ut som en bra plan - da kunne man få sjekket ut Erikstadstraumen også.

Den var imidlertid ikke helt med på notene (passet dårlig med flo/fjære/fart på den), så vi endte opp ute på Offersøy etterhvert, vi også. Der fant vi Harstad-karene ute ved en holme.

Så her lå de. Jeg forstår fortsatt ikke vitsen med å henge rundt stein, men det begynner å ane meg at det er noe a la ungene som løper att og fram på stranda når bølgene skyller inn og ut. En slags sisten.

Noen synes det er veldig morsomt.

Jeg er ikke med i den klubben ennå. Begriper ikke hva som er morsomt med det, ser rett og slett gørr kjedelig ut.

Etter en stunds henging der ute så fant jeg på å lukke øynene for å se om det ble mer fres hvis jeg ikke så noe. Såkalt balanseøving. (Det ble ikke det, overhodet.)

Omsider ble noen med på å padle utover heller, for å se om det ble noe kul surf tilbake.

Det ble ikke så veldig det, men litt smått innimellom. Bent har begynt å padle kajakk uten ror han også, det er ikke bare jeg som merker at det er en overgang. Men jeg synes i grunnen det er mest positivt, så langt.

Det tar bare litt tid å omstille seg.

Det hakkete sporet til venstre er der vi padlet inn og ut. Ikke så veldig langt, altså.

Dagens oppgave - hvem sitt hode flyter rundt bak der tro?

Foruten flytehoder som er urkule, er det også litt kult å padle nedoverbakke i motsjø.

Vi padlet en tur inn igjen og lunsjet på kaia mens vi slo av en prat med Harstad-karene som var på tur hjem.

 Det var imidlertid ikke vi klare for ennå, så vi tok en tur til.

Men denne gangen padlet vi innover, så det ble mindre og mindre både vind og bølger. (Så tror jeg vinden løyet hele tiden, i tillegg.)

Ved den ene øya vi passerte, fant vi en sunket båt.

Skipsklokka hadde imidlertid god klang fremdeles!

 

Vi tenkte å ta yttersiden tilbake - det ble ikke mye mer bølger av å gjøre det, men litt drag i sjøen var det fremdeles.

Såpass drag at det her ble en kul bølge. Mannfolkene syntes den var kjempestas, oyoyoy.

Den skulle visstnok surfes på. Jeg gjorde et halvhjertet forsøk som selvsagt gikk skeis og det holdt for meg. Det nytter lite med noen som ligger og gir beskjeder om venting, padle nå osv., når man uansett ikke hører HVA de sier. (Jeg hadde neoprenhetten på.)

Så padlet mannfolkene av gårde, så jeg fikk dette ganske fine bildet med to prikker i.

Jeg så dem igjen her borte ved lykten (som jeg IKKE fikk fine bilder av, til tross for X antall forsøk!), og det var vel rundt regnet det siste jeg så til dem før turen var ferdig.

Aner ikke hva de skulle eller hva de gjorde for jeg hørte ingen beskjed (uvisst om det var jeg som ikke hørte på grunn av hetta eller de som ga f@en i å gi beskjed, resultatet ble det samme - jeg padlet alene videre), men de kom seg nå velberget til land i hvert fall, jeg har nemlig sett begge to i ettertid.

Som sporet lenger opp har avslørt for lenge siden så kom jeg inn igjen cirka der vi hadde holdt på litt tidligere på dagen. Det var nå mye roligere, men der det tidligere var mest bare hvitt vann som splæsjet, var det nå lett å se selve skjærene.