Etiketter

"Videregående kurs" helg 1 - Laukvika

Flere har etterlyst blogging av første helga på "videregående kurs"et. Den sluntres selvsagt ikke unna, men det var veldig mange (dårlige) bilder å gå gjennom, og etter den tid har det vært mye annet også. Så jeg har prioritert å holde meg sånn høvelig ajour med resten av turene, heller. Kurs og ting som kalles det kan med fordel også få "sette seg" litt først, før jeg skriver.

Forøvrig kommer jeg ikke til å kommentere meninger og synspunkter om kursstigen og selve "kurset" her. ("Kurset" er jo såvidt begynt, litt tidlig å men noe som helst - dette var vel mest bare en slags kartlegging og innledning.) Så dette blir som en vanlig turrapport, om hva jeg var med på den helgen.

Kajakk venter på den langveisfarende
Fredag startet rimelig dårlig for min del, med potensiell hauverk lurende i horisonten. Med litt avslapping etter jobb og ei senere ferge enn først tenkt, så gikk det likevel bra å kjøre nedover til Laukvika. Vi hadde valgt oss yttersiden, for det meldte urimelig lite vind for helgen! Regn derimot, det skulle vi få jevnt. Jaja, lite å gjøre med. (Det var jo også forventet, når jeg hadde forpliktet meg til teltovernatting.)

Avocet'n er jo egentlig kjøpt inn for dagsturpadling, så jeg var litt spent på om jeg kom til å få plass til alt det nødvendige - men det gikk som smurt. Full kontroll på tingene hadde jeg også, ja jeg var rent imponert over meg selv etter et halvt års tid siden siste overnattingstur og rimelig kjapp pakking!

Tom Einar kom også litt seint, så de andre padlet i forveien mens vi pakket ferdig. Vi snek oss langs yttersiden bort til holmen vi skulle overnatte på. Vi fant fram, slo opp telt, laget en høvelig plan for dagen etter - og så tok jeg kveld straks siste deltaker var ankommet.

A propos telt, he he. "Leirdelen" ble nevnt en tid før "kurset", jeg lurte på hva det kunne være for noe rart. Så jeg spurte et par stykker som har gått sånt kurs før, om det var noe slags søring-greier.

(Følgende er hukommelsish og anonymt sitert)
SØRING-svar
Søringen: "Du vet, det er ikke like selvfølgelig for alle å ligge i telt, som det er for deg og meg"
NORDLENDING-svar
Nordlendingen: "No idea. Man bor jo i telt. De sier så mye rart."
Meg: "Ok, da skal de vel bare se at man har med seg det som trengs og klarer seg selv. Hopefully…"
Nordlendingen: "Så kanskje dere slipper hva på helg 2 og 3?"
Meg: "Det står at hvis alle gjør det bra på leirdelen kan vi gå for felles middag og eventuell samboing de to siste helgene."
Nordlendingen: "He he. Du slette tid."
Meg: "Ja, det var vel dét jeg også tenkte."
Nordlendingen: "De lager kurs for SFO-generasjonen nå skjønner jeg."

He he he. Artig med kulturforskjeller eller hva det kan kalles.

    Tom Einar er prøvekanin for meg
    Som forventet var det nedpakking av vått telt morran etter, for å måtte sette det opp samme plass seinere på dagen. (Veldig viktig å ha ALT i kajakkene. Litt usikker på om de mener at fire kilo utgjør stor forskjell på en lastet kajakk, eller det mer er noe sånn militæraktig slags "test", men.) Men det regnet i det minste ikke - det var bare j@vlig høy luftfuktighet… Vi kom oss på havet, og satte i gang med å teste rulling og kameratredning.

    Nå var det ikke særlig sjø å snakke om - men det er jo uansett greit å teste forskjellige ting med fullastet kajakk. Særlig om man ikke har gjort det før. Rulling gikk greit begge veier, selv om jeg hadde publikum.

    Kameratredning gikk også greit, sett bort ifra at jeg fikk masse vann inn i halsen da jeg gjorde ett eller annet i vannet, og at jeg ble liggende så lenge i vannet under en av kameratredningene etterpå, at jeg ble ganske kald. Led egentlig litt av det resten av dagen. Ja, og så var det som forventet et styr å bakse med andres j@vla tungt lastede kajakker, men det er nå bare å finne teknikken på så går det greit.

    Skulle vi finne liv i havet måtte vi nært oppi stein. Noen var ekstra glad i stein og skulle gjerne oppå selve steinen, også. Får satse på at en av dem kan få meg til å skjønne vitsen, etterhvert. Det er jo bare steinpoenget som gjenstår for meg å fatte nå, egentlig, grovt sett.

    Lenger bort var det rotegreier som folk padlet ut gjennom, mellom noe stein. "Har du også lyst å prøve?" spurte Morten, og jeg hørte meg selv svare "nei". Svarte! Da var det bare én ting å gjøre, padle gjennom. Det var nå ikke noe hokuspokus, men ser ikke helt cluet heller.

    Så skulle vi prøve egenredning mens vi fortsatt hadde antydning til bølger. Jeg var litt spent, etter fadesen med Nordkappen helgen før. Ha ha ha! En tom Nordkapp og en fullastet Avocet er som natt og dag. Dette var jo så lett at det ble nesten pinlig enkelt. Pling, plong, oppi. Reentry og rulle glemte jeg imidlertid helt av å teste, både den ene og den andre gangen.

    Tom Einar gikk det også ganske greit med, helt til han satt oppi. Da fikk han seg en liten overraskelse tror jeg... Han var jo søkkferdig, he he. Den ligger jo så lavt i vannet når den er lastet, så det kom nok vann oppi mens han klatret på bakdekket.

    Jeg har jo proklamert høyt og tydelig i all offentlighet at ingen må prøve seg på meg med den der dump-tømmingen. Det kunne jeg jo ikke gå tilbake på sånn helt uten videre, så han ble dirigert videre til Morten som gladelig tok imot. Vips, så kunne jeg få tatt bilder mens de holdt på!

    The dump-tømming funket rimelig bra. Kajakken var full av vann først, og da de hadde tømt unna så anslo Tom Einar at det var bare 1/3 av vannet igjen. Ikke verst for et første-forsøk!

    Så hadde vi en liten pause, før Tom Einar og jeg skulle ta oss videre inn til straumen i Vatnfjorden. Da skjedde grunnen det mest interessante for meg på dette "kurset", så langt. Jeg visste hvor hen vi var, og hadde til og med sjekket med GPSen og fått bekreftet med sikkerhet at jeg hadde rett. Likevel klarte altså folk med "vett på kart" å få meg til å tro at jeg tok feil. Seriously... Hva ER det med det der egentlig. Det der må jeg bare slutte med. Ikke igjen og igjen til stadighet, men én gang for alle. Snart.

    Så, ingen med "vett på kart" fikk ta ut kurs for meg i hvert fall, etter at vi hadde vært oppe på øya og sett at jeg hadde rett fra starten av. Jeg vet godt hvor sørøst er hen, både på kart og kompass. Og dit skulle vi! Vi hadde rimelig dårlig sikt så vi måtte faktisk følge skikkelig med på både kart og kompass. Måtte og måtte, men man benytter jo en sånn anledning. Faktisk en liten utfordring, gøy!

    Folk både med og uten "vett på kart" prøvde etterhvert å få meg med inn i feil fjord, men den gang ei. Nå hadde jeg (i hvert fall for en kort stund) lært. Kompass er så sin sak - men kart kan jeg, og jeg vet hvor jeg er. Så denne gangen fikk de bare diskutere i fred til de hadde blitt enige med meg og min "magefølelse". Det ble de heldigvis etterhvert, så da kom vi oss rett inn i straumen uten noen form for omvei.

    Det vil si, som forventet hadde ikke straumen snudd der ennå, selv om det var en stund etter flo. - Det er gjerne forsinkelse på den type straumer har jeg inntrykk av. Så vi hadde som planlagt god tid til å ta oss lunsjpause mens vi så på straumen som snudde og startet opp. Etterpå ble det en basic kartgjennomgang. (Da mener jeg BEISIKK! "En høydekurve er", og sånt.) Og pek og forklar-basic-straumpadling-gjennomgang. Fine greier! Er det noe jeg behøver trening i, så er det tålmodighet.

    Jeg strøk vel egentlig på den tålmodighetstesten for jeg holdt på å få sponk til slutt. Men det var også fordi jeg etterhvert holdt halvt på å fryse meg fordervet. Jeg hadde jo aldri innbilt meg at vi skulle sitte på land SÅ lenge på et padle"kurs". Men omsider hadde straumen tatt seg opp, og vi kom oss utpå! PADLE!!!

    He he, hvem hadde trodd for to måneder siden at jeg noengang EVER skulle VILLE ut i en straum, HA HA HA! Der ser man. Det er bare å sitte på land ved en straum lenge nok og glo, og vente til padleabstinensen tar meg. ;) Velvel, vi fartet litt rundt hit og dit, og jeg sjekket at de forskjellige tingene funket sånn som i de andre straumene. Testet det der styretaket litt ut også, men det har jeg ikke helt plassert der det skal ennå.

    Så skulle vi drive redninger og sånt. Ja ikke så nøye hva, det bestemmer vi helt sjøl altså. Jeg havnet på gruppe med Johan, og han er en kreativ luring. Jeg så jo at andre karen på gruppa tok kommandoen og lå liksom bare klar som backup. Men tror dere ikke Johan plutselig hadde fått skuldra ut av ledd også? Joda, så der seilte kajakken av gårde, mens han hang på den andre kajakken.

    Det var da som... Jaja, det var nå ikke annet å gjøre enn å få tak i den der kajakken og få den bort til disse folkene, så vi kunne få berget stakkaren med skuldra.

    Jeg ble litt overrasket over metoden som ble valgt for redningen, men Johan hylte ikke av smerte så vi får tro den fungerer bra, sånn her opp mellom to kajakker? Hørte ikke noe annet i hvert fall, men hører gjerne fra noen som har erfaring med skulder ut av ledd-situasjon på ordentlig.

    Jeg syntes jo ellers at skulder ut av ledd var genial case selv om den kom rett i fleisen på meg, for jeg forventet egentlig å få teste en scoop-redning i praksis, endelig. Det får bli en annen gang.

    Vel, vi fikk som sagt Johan opp i kajakken sin igjen, så da måtte vi nå finne på noe annet gøy - og jeg ville gjerne teste tauing i straum, også.  Litt plunder siden jeg kom for seint på at jeg måtte huske på vinkel og sånt både for meg og han  som skulle inn i straumen bak meg (ikke at vi hadde gått gjennom sånne ting på "kurset", men jeg har jo erfart trøbbel før ved å ha blitt slepet inn på tvers sjøl), men vi kom oss nå inn uten velting og sånt.

    Men hvor tungt kan det være å padle oppover, med noen på slep?

    Jævlig tungt var det! Det skal jeg aldri foreslå mer! Jessufader! Vi hadde ikke padlet mer enn nybegynner søndagsturtempo frem til nå, men du milde meg hvor slitsomt det var oppover her selv om jeg burde ha full guff igjen i kroppen ennå!

    Etter langt om lenge og lenger enn langt (ja, neppe i målt tid altså, men det kjentes sånn ut for meg siden det var såpass tungt) fikk jeg slepehjelp, men det var for seint. Jeg hadde jo bare villet teste hvordan det var å slepe i straum, ikke slite meg fullstendig totalt ut på det.

    Nei, så da jeg etter en masse slepestyr hørte febrilsk fløyting lenger opp i straumen, fikk de bare slepe sin egen sjø videre, da var det nok. Noen var i nød! Eller i hvert fall hørtes ut som… Da jeg kom oppover var det ikke lenger fløyting, men det foregikk redning uti der. Og plutselig seilte Geir Steinar av gårde for seg sjøl... Du ligger godt der, vel?

    Tror han lå bedre her. Ikke hadde vi gått gjennom hva som generelt er smart å gjøre ved redning i straum heller. Velvel, jeg padlet nå bare bakover til kjappeste sted jeg kom meg ut av straumen, og ventet der til Camilla kom med kajakken hans etterpå. Aner ikke om det var lurt, utover det jeg har tenkt sjøl. Som jeg forsåvidt altid gjør, tenker selv altså, over det jeg gjør og har gjort. Ikke noe nytt med dét.

    Strengt tatt skulle han vel fått ligge til tredjemann på gruppa plukket ham opp, men… Det er jo ikke så realistisk akkurat. "Du får bare ligge der og kjøles ned en stund til, for det er ikke min oppgave - jeg er ikke på din gruppe" liksom. Sliter litt med å forholde meg til sånne liksomgreier, det innrømmes glatt.

    Mølje! Tid for retur, siste gruppe overtar styringa, legger en plan, informerer og leder an.

    Jeg var litt forundret over at de valgte å padle tilbake over det grunne området som sannsynligvis ville ligge tørt nå. Men det området hadde jeg gjort oppmerksom på da vi la plan dagen før, så jeg valgte å tro at de hadde vurdert det sånn at det gikk an å komme seg gjennom noe sted der likevel.

    Jeg for min del hadde dessuten nok med å holde varmen i dette tempoet. (Fortsatt dårlig sikt, så det gikk nok en del tid til navigeringen.) Jeg padlet så mye på kryss og tvers som jeg klarte, uten å forlate gruppa, da gikk det høvelig greit. Lurer på om det rett og slett var blitt litt kaldere nå på ettermiddagen.

    I hvert fall, vi fikk oss en "overraskelse" - det var tørrlagt der vi kom gjennom tidligere på dagen. Omveien ble heldigvis ikke kjempestor - men litt lenger distanse notert på meg! Teller jo kilometer i år, så jeg elsker omveier! Knall!

    - Men såpass kald som jeg var blitt på slutten, så var jeg glad da vi kom i land. Teltet kom opp i en fei! Regnet ventet heldigvis til utpå kvelden og da hadde jeg rukket å få det opp.

    Hah! Meg-Regn 3-0. (Yr er ikke definert som regn i denne sammenheng nei - det er fortsatt bare høy luftfuktighet.)

    Dagen etter var det våtere, men da skulle vi jo straks hjem så det var ikke nøye. Men jeg klarte altså å ramle på meg gryende hauverk på stranda da vi bærte kajakkene. Grrr. Jaja, resten av gjengen fikk beskjed hva som var på gang, og vi fordelte "halvingene" (meg og de som var influensiske og sånt) jevnt utover gruppene. Jeg fikk rollen som bevisstløs (ny utfordring, hurra!), og Camilla ble stødig støttepersonell. Her slepes vi bort til ilandføringsplass. Det var bittelitt vind og dermed litt mer bølger denne dagen.

    The man in charge og medhjelper har kommet seg i land for å ta imot den forulykkede.

    Det gjorde rimelig vondt i kajakken på en stein der, men det gikk bra. Ingen varige men!

    Neste runde skulle jeg være støtteperson, men det funket bare en stund. Så slo hauverken pang inn! Det var bare å komme seg i land for å ta medisin tvert hvis jeg skulle ha det minste mulighet til å kjøre hjem etterpå. Så ble gjort, og mens jeg lå ute og ventet så fikk jeg tatt bilder av den andre gruppa. Her kjøres det seal launch. (Sea launch har jeg skjønt er enda mer eksplosivt?)

    Geir Steinar i farta! Det gikk gulle godt! Plast er kjekke saker. Har riktignok hørt at Tom Einar har fylt på en smule gelcoat på sin etter kurset, men. Gøy var det nok, og dermed verdt det!

    Ja, så skulle veilederne rekke fly så to redningsøvelser var det vi rakk den søndagen inkludert en gjennomgang på land.

    6 kommentarer:

    Kommentar - ja takk! :)