Etiketter

Kringelskjæret - plan A, B og C

Nå har det blåst en stund her. Mer og mindre. Rett fra nord. Men søndag formiddag hadde det løyet syntes jeg. Det blåste ikke så mye lenger. I flere timer så jeg det an - joda. I dag kunne jeg krysse over sundet. Det var ikke mer enn det burde være. Det kunne jo alltids blåse litt opp igjen, men…

Plan A - Tilbake samme vei over sundet.
Plan B - Padle bort mot brua, og krysse der det er kortest over (og lengst "unna" vinden, det blir ikke trakteffekt her selv om man kunne tro det, så på nordavind er det bedre forhold her inne).
Plan C - Blir det helt for jævlig er det bare å gå i land på andre siden, og ta ei drosje hjem etter bilen.
Verre var det da ikke.

Tenkte jeg, og gadd ikke en gang sjekke værvarslet… (Fortsettelse følger)

Det første som skjedde, var at jeg fikk vondt i skuldrene. Merkelig sted, men veldig vondt og i begge. Jeg trodde seriøst ikke jeg skulle klare å padle mer - en smule upraktisk at jeg lå midt i båtleia, bare. Jeg så heldigvis ingen båter.

Vel, jeg tok en liten pause, spiste og drakk. Så fortsatte jeg, mens jeg var veldig obs på padleteknikken og det å bruke hele kroppen. Det gikk straks bedre (ergo, jeg hadde sikkert slurvet...), og jeg nærmet meg andre siden. Hm, så rart, det blåste da mer her? Eller blåser det rett og slett opp litt? Større bølger, er det straumforhold som gjør det kanskje? Hmmm…

Jaja, nå var det ikke lenger igjen til Kringelskjæret enn at jeg skulle komme meg dit uansett hvor mye det skulle blåse opp.

- Og det gikk jo greit. Men det var ikke tvil om at vinden nå var en del sterkere, jevnt. Kjempegreier, for det blåste jo rett inn mot øvings-bukta mi. Selv om den ble liggende noe i le for Kringelskjæret. (Den med strand, rett fram.)

Men hvor sterk var den egentlig nå, vinden?

Jeg ilandsteg på Kringelskjæret (rettere sagt på knausen, for der så jeg ikke antydning til fugleunger) for å måle. Det var mørkt utover. Det blåste jevnt mellom åtte og ni sekundmeter (frisk bris) i snitt, kastene selvsagt sterkere. Tror det var greit at jeg ikke traff den mens skuldrene streiket, midt utpå der.

For et herlig lys det ble mens jeg var i land!

Måkene var ikke noe begeistret for at jeg var i land, selv om det bare var på naboknausen. Hysteriske fugler, det der. Men jeg regnet med at om de lå på egg så hadde de vel vett til å ligge i ro - dessuten er det nå seint for dét, tror de har ruget ut unger alle sammen nå. Så ingen medlidenhet herfra egentlig.

Jeg tror de syntes det var litt kult å henge oppå vinden der, også. Man ser jo av bildet at de seiler - ikke flakser. Selv var jeg mest spent på hvor mye det skulle blåse opp, og hvor lenge det skulle vare.

Aovcet'n lå rett og slett og blinket i sola! Tøft.

Teletubbie på fotosafari. 

Ja, for den var ganske fin, denne.

"Kanskje ikke det lureste å krysse sundet når det blåser opp, men det visste jo ikke jeg. Her er nå sol i hvert fall". - Ja, det prøvde jeg å skrive og fikk det til etter litt plunder. Det skulle altså ikke mer til i dette været (7 grader i lufta og frisk bris) enn en liten runde på land og fotgrafering, så hadde fingrene blitt helt rare!

Sannelig bra jeg ikke hadde det travelt. Høh. En liten vekker det der! Jeg hadde faktisk ikke merket at jeg frøs på hendene før jeg skulle bruke fingrene til småtterier, og så hadde altså funksjonen allerede begynt å settes ned. Spooky. Vel, jeg hadde jo åpenvottene hengende rundt håndleddet, så det var ikke verre enn å ta dem på. ;) Men skummelt at det skal så lite til før det merkes på den måten. Man tror liksom ikke dét går an, midt i juni! (Men jeg tror grader og vind betyr mer enn kalender, når jeg tenker meg om.)

Jeg padlet litt ut her for å padle mer i motvind (det har jeg nok godt av), og tilbake innover igjen. Så kom jeg på at det kunne være lurt å teste ut reentry og rulle når det nå først var litt skvalp.

Som tenkt så gjort, jeg kom meg ut av kajakken. VRÆL! Ursuit-drakten har fått nye mansjetter på armene, men ikke i halsen… Det var ikke lenger tvil om at det var halsen som lakk, i hvert fall. Smekk våt på den ene armen - men reentry og rulle fungerte som smurt. Det er myyye lettere enn vanlig rulle. Ulempen er jo at det kommer litt vann i kajakken. Jeg måtte rett og slett åpne ved mansjetten på håndleddet, for å la vannet renne ut igjen...

Vel, siden jeg var blitt så våt allerede fristet det ikke med mer bading. Padlet litt hit og dit, og var klar for retur. Det hadde roet litt med vinden igjen. Men hm… Nei. Gps'n viste også få kilometer så saken var grei - vi tar plan B for sikkerhets skyld. Padler bortover til brua - jeg har uansett ikke vært der i år.

Saltdalingen var hjemme. Fin båt, det er den virkelig.

Jeg padlet helt bort til brua, og syntes det var en god ide å padle slalåm mellom bruføttene, for det har jeg ikke gjort før. Men jo lenger ut jeg kom jo mer straum og vind ble det, så jeg droppet ideen nesten halvveis over… Og padlet videre over.

Og så kom det durende, været. Her inne blir det jo ikke bølger nesten uansett, men du store holoi så tungt det ble å padle framover. Tror ikke jeg skal si hva framdriftsfarten lå på… Det var pinlig lite, i hvert fall. Selv om vinden nok var rimelig sterk, i og med at det var så mye lettere å padle der det lå på åtte og ni i snittvind. Nå padlet jeg bare i "evighetstempoet" mitt, men dog. (Ca. maks hastighet man kan padle "hvor lenge som helst".) Mistenker at det kanskje var straum samme vei som vinden, i tillegg.

Ett eller annet sted så jeg det jeg først trodde var en fugl i bølgene. Det var nokså sjelden den kom over toppen sånn at jeg så den, men noe var det definitivt. Etterhvert som jeg kom nærmere, lurte jeg på om det var en sel, men den hadde så rar farge.

- Jeg vet faktisk ikke hva det var. Verdens største oter eller en baby-hvalross? (Den så ut for å ha bart, og var hvalrossfarge på.) Jaja. Mysterium er skøy.

Slalåmsporet mitt ble ikke like kult som jeg hadde sett for meg... Nuvel.

Puh. Det var ikke mye slakk innimellom heller, men heldigvis løyet det omsider litt så jeg kunne få drukket og sånn. Steike. Det har nok vært litt utpå sundet der heime, da det var på det verste. Hadde aldri i livet vurdert å padle over i sånne forhold, hvis han hadde vært på det verste da jeg startet, for å si det sånn… Det var greit her, bare litt tungt. Men et helt strekk over, med sånn vind fra siden? TUNGT. Er glad jeg slapp.

Her ved Sjøhussenteret hadde jeg egentlig tenkt å stikke inn for å hvile litt, men da jeg kom hit hadde det løyet såpass at når jeg i tillegg så huset mitt lenger bort, så padlet jeg liksågodt bare videre. Det hadde jeg sikkert også godt av, skal se jeg blir en jævel på utholdenhet etter denne turen, ha ha. (Som om den var så veldig lang... Not.)

Konklusjon:
Plan A - ville gitt meg en overraskelse utpå sundet. Kunne blitt i overkant ubehagelig om jeg var nærmere midt utpå.
Plan B - funket bra. Hadde gått greit også om vinden hadde slått inn litt før.
Plan C - så jævlig vær er gjerne varslet så det var veldig lite sannsynlig skulle skje, men likevel - hadde jeg slitt med skuldrene resten av turen også, så kunne det i verste fall blitt bruk for den!

Men skuldrene taklet helt fint å padle i motvinden, faktisk. Viktig at jeg blir varm i musklene før jeg begynner å belaste - at jeg gjør ting høvelig riktig. Jeg vet jo det - eeegentliiig...

6 kommentarer:

  1. Den var god, greit med planer i tilfelle ting går skeis.
    Nydelige bilder og topp fortalt (igjen) :ø)

    SvarSlett
  2. Flott historie, og det gikk som planlagt :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Og ja, det var jo planen at det skulle gå etter planen så. ;)

      Slett
  3. Hva er planene for deg og den handye i matchende grilldresser i sommer da? Det må vel være et helt alfabet på gang ;)

    SvarSlett
  4. Nei nei, ikke grilldresser! Aldri i livet!

    Padleplanen for ferien har vel også A, B og C foreløpig. Resten av alfabetet kommer vel først ved behov. :)

    SvarSlett

Kommentar - ja takk! :)