Etiketter

Helg to på "Videregående kurs" - Bergsøyan, Senja

Vi blir visst ikke belemret med mye videregående vær på disse helgene våre. Turen fra Skaland ut til Bergsøyan foregikk i vindstilla på flatt hav. Helt etter værvarslet. Det nærmeste vi kom noe som helst action, var dette lille skjæret. Stein. Hvorfor ha båt hvis man uansett helst vil på land tro. Hm. Skal aldri dagen komme at jeg forstår poenget med denne steinpadlingen, tro?

Vi kom fram til øya, og slo leir. Jeg synes det er no drit å bære stæsj og utstyr i bratte oppoverbakker, det fører bare til at jeg ikke gidder å hente når jeg trenger ting. Erfaringsmessig er det veldig upraktisk at jeg ikke henter mat, vann eller andre vesentlige ting. Så jeg forholdt meg til realitetene og valgte denne her plassen som det var stort sett bortoverbakke langs fjæra til.

Hva jeg holder på med på bildet? Blåser opp liggeunderlaget, vel! Med min nye schnoezzel! Det finnes sånne oppblåseting til Expeds liggeunderlag nemlig, som man kan bruke som pakkposer også. Men før jeg hadde kjøpt en sånn til hundrevis av kroner, oppdaget jeg at det finnes en schnoezzel som er akkurat dingsen mellom liggeunderlaget og posen! Bare dét, liksom! Og når man uansett har soveposen i en Exped pakkpose med ventil, så er det bare å koble disse ihop!

Mye billigere enn en dings med hele greiene, og så tar den veldig liten plass. Sjennialt. Kan anbefales på det groveste!

På toppen av andre siden av øya (jepp, jeg lå på skyggesiden. Bare det er kort å gå, så…) hadde gutta fra Tromsø funnet seg kongeplass å spise middagskveldsmat på.

Noen er litt mer akrobatiske enn meg når de tar bilde.

En gang kom jeg over en oversikt over hvordan diverse fugler sine egg ser ut (og hvor store de er, osv.) men jeg aner ikke lenger hvor hen det var. Tips gjerne her dersom du vet om et godt sånt nettsted! (Eller om du vet hvem sitt egg dette har vært.)

Solgt! Ja, dette er solgt for jeg har kjøpt det. Jeg hadde det med for testing som en ekstra utfordring på den der såkalte "leirdelen" av "kurset". Den slo feil, gitt. Jeg hadde ordnet meg Geir-Steinar klar i backup, men kodeordene som var diverse bannskap hørte han aldri. Det var jo superlett å sette opp! Strålende!

- Nei, jeg er såvisst ikke misfornøyd med OrionII-teltet mitt. Det er perfekt. Men noen ganger har jeg lyst til å ha med hammocken, men kan ikke være sikker på at jeg finner trær for å henge den opp i. Da kan det være greit å ha et lite minitelt med som backup. Hammock og dette teltet tar tilsammen ca. samme plass som Orion-teltet, nemlig. :)

God natt fra Senja. Skjønner ikke hvordan de fikk sove, de som hadde telt oppå der med denne utsikten. Hvordan lukker man øynene for dette, liksom? Noen netter er bare ikke ment for at man skal sove...

Det var ganske ok vær om morran også, kan ikke klage på det nei. Det var faktisk litt fralandsvind også, men den passet på å løye fullstendig til vi kom oss i kajakkene. Jeg målte seks sekundmeter klokken halv ni, men det var nok litt mer før den tid etter lyden av teltet å dømme.

Som sagt, før vi var utpå var det meste av vind helt vekk. Og varmt var det, varmt!!! Vi begynte slækkt med litt padleteknikk og annen teknikk. Vi skal jo strengt tatt kunne holde teknikkurs når vi er ferdige, dersom vi holder mål.

Camilla (ikke Ulrika nei, he he, intern kursspøk) var ganske kul med fjær i hjelmen. Jeg vil også ha fjær i hjelmen!

Nuvel. Etterhvert delte vi oss inn i grupper og fant på ting vi følte vi har bruk for å øve på. Camilla, Johan og jeg begynte med egenredninger, da forsvant fjæra hennes nokså fort. Her er det enten kameratredning eller tømming av kajakk som pågår. Noen prøvde the dump også - jeg husker seriøst ikke om jeg prøvde det selv eller ikke. Jeg skulle, men om det ble noe av… Johan?

Men i hvert fall, prøvde diverse egenredninger og det gikk greit. Reentry og rulle funket helt fint på begge sider også når jeg tredde meg alt for langt inn i kajakken. Null problem på flatt vann, i hvert fall. (Det var jo ikke stort annet å teste det i, så.)

Jeg ante jo uråd da jeg så veileder Trond padle ut til skjæret og ligge der i evigheter. Det er sånt folk gjør før de enten skal herje selv, eller ha andre til å gjøre det. Akkurat som om ikke jeg har fått med meg dét. Og joda. Etter en tid hadde alle samlet seg der ute. Svarte.

Jaja, nå har jeg kjedet meg gjennom halvannet "kurs", så da var det vel ikke vits å holde igjen når det omsider skulle bli litt action, bare fordi det var stein involvert. Hovedproblemet er at jeg jo ikke skjønner poenget med disse steingreiene, så jeg vet jo ikke hva det er jeg skal finne på.

Men jeg fulgte nå med en stund og konkluderte med at folk la seg der det ble mest bølge, slang seg på når det kom en og innimellom fikk noen en slags surf. Innimellom havnet noen på stein istedenfor, og diverse. Ok, surf er greit.

What a view! Ja. Jeg feiget i hvert fall ikke ut. Først ventet jeg til det kom en stor (sett i forhold til de som var) bølge, og tok den som kom etter som burde være like stor. (Ikke likt meg, I know. Men jeg gjorde nå det.) Det gikk helt fint, bortsett fra at det strengt tatt var litt kjedelig - det varte så kort.

Men det var minst like kjedelig å bare se på alle andre, så… Jeg tok en til. Men da hadde jeg jo allerede gjort det en gang før, så innsatsen var bare så som så… Så da jeg plutselig begynte å komme litt ut av kurs gadd jeg ikke helt gjøre så mye med det og så…

Ja, så sto jeg her da, plutselig. Jeg konstaterte at det lureste antagelig var å bare stå der til det kom en ny bølge og skylte over, så jeg kunne komme meg greit av igjen. Neste konklusjon var at det har jeg da overhodet ikke tålmodighet til! Så jeg skubbet meg delvis av... (Delvis, for det var også rimelig halvhjertet.)

Så akkurat da jeg var mest på det ustabile kom det selvsagt en ny bølge som skylte litt oppover der. Støttetak, tenkte jeg, det kunne jeg tatt nå hvis jeg gadd. Men gadd jeg? Neeei, for absurd nok (det er jo meg vi snakker om fortsatt) så tenkte jeg (seriously) "det må da være lettere å bare la meg gå rundt og ta ei rulle enn å drive med balansering og støttetak".

??? Seriously??? Dette var i MITT hode??? What?

Seriously! Uten at jeg hadde neseklype på en gang! Så jeg gikk rundt, og f@nden sprelle meg tok jeg ei rulle. Det var ikkeno stress en gang. Jeg bare ventet til kajakken lå høvelig i ro, vips så var jeg oppe på et blunk.

??? Whaaaaat?

Like etterpå kom Morten susende og jeg mistenker at han opprinnelig hadde en plan om å berge meg, men det ble han i tilfelle blå for. Berge meg liksom, herregud, jeg kan da rulle, ha ha ha!
(Viser det seg. Tydeligvis også når jeg har bruk for det. Det ante jeg ingenting om.)

Med dét forsvant det minste snev av motivasjon for en stund. Ja det høres sikkert ikke så logisk ut, jeg ville kanskje trodd at jeg da ble ganske giret… Men nå lå jeg jo plutselig langt foran planen! Dette var jeg virkelig ikke forberedt på. Her måtte det revurderes og replanlegges og i det hele tatt.

Det er ganske populært med sånn her følge etter langs land-øvelser, og jeg skjønner ideen. Men jeg hater jo kø! Det passer jo aldri med sånn som jeg har tenkt. Enten er det noen i veien når jeg har lyst til å komme meg framover, eller så kommer det noen og stanger bak meg når jeg har lyst til å bruke mer tid et sted. Det merkes godt i slike situasjoner at jeg er vant med å padle alene, ja... Omstilling.

Jaja, slapp å gjøre det så lenge, for nå hadde de andre blitt trukket mot et nytt skjær. Her frøste det godt innimellom. Mer stein. Og når ingen sier verken hva man kan, skal eller bør gjøre (eller ikke) så da nei. Dessuten var jo jeg uansett ferdig, jeg kan jo rulle når jeg har bruk for det…

Noen fant imidlertid på en masse, det er sikkert enkelt å komme på hvis man har gjort det før og liksom har et "repertoar". Kanskje. Jeg har jo ikke snøring på disse greiene.

Etterhvert oppdaget jeg imidlertid at det var litt småplask om man padlet mot andre siden. Ikke direkte massevis av stjerner-bølger, men det beveget seg i det minste litt, uten at jeg risikerte å havne i det som spruter til venstre der...

Omsider hadde de rast fra seg så vi kunne ta pause på skjæret, hurra!

Eller neeei, ikke hurra... Det var en sånn ilandstigning ja. *Sukk* Det var bare å minne seg på at jeg SKAL gjøre ting jeg ikke liker i kajakk, det er litt av vitsen. Deterderforjegerher, deterderforjegerher, deterderforjegerher... Ok.

Her syntes jeg det så ut som en god ide å gå i land, helt til omlag dette tidspunktet.

Så padlet jeg tilbake og syntes det virket som en god ide litt mer på siden, til omlag dette tidspunktet…

Nei men det ser da ikke så ille ut her likevel kanskje… Hvis jeg nå bare kan bestemme meg, og ikke ombestemme meg midtveis. Nei dét var visst umulig, alt for ubesluttsom. Svarte.

Jeg kom i land omsider, men ikke spesielt grasiøst ut av kajakken… (Jeg må seriøst få greie på trikset for å ikke havne helt på ræv når baugen står litt til værs. Dette går jo ikke an.)

Som sagt, jeg kom i land omsider, selv om jeg bestemte og ombestemte meg noen tyvetalls ganger eller så. Det var jeg strengt tatt ikke det minste fornøyd med - for konsekvensen av å komme i land, var nødvendigvis å måtte komme seg ut igjen også! Det hadde jeg ikke helt tenkt på... (Og godt var dét, ellers hadde jeg sikkert nektet, ha ha!)

Men fint var det der, oppå skjæret. Ti på skjæret fikk en ny betydning. (Vi var riktignok elleve, men siden det er jeg som teller kan jeg glatt droppe å telle med meg selv.)

Så, klar for sjøsetting igjen. Hjelpen puffet på et helt annet tidspunkt enn jeg egentlig var interessert i, men jeg kom meg nå utpå uten å velte. Oppdrag utført - ikke helt uten motvilje, men dog. Stakkars handyman som sikkert får i oppdrag å kurere meg for det der.

Middagen skulle være fellesmåltid, og er det noe som engasjerer så er det definitivt mat. (Ikke meg da, men sånn generelt folk flest.) Dette er da forretten servert på imponerende vis av Geir Steinar. Hovedrett var kvalgryte med fløtepoteter, potetmos og salat (vegetar til vegetaren) - mens lofotdamene dro fram rabarbragrøt med fløte til dessert. Ingenting å si på menyen, annet enn at den var fenomenalt bra! Gjør oss det etter, du.

Dessverre kan jeg nå antagelig konkludere med at jeg har sluttet å like kvalkjøtt. Fryktelig irriterende! Jeg klarer å spise det, ikke SÅ ille altså. Men det er ikke sånn at jeg får lyst på det lenger, heller. Synd, det har jo vært en høydare tidligere. Det var jo det jeg hadde med til turmat i fjor.

Søndag var det samme vær, men mer action. Nivået ble skrudd opp et hakk (minst!), her skulle det til og med opp på godt turtempo når vi padlet rett framover, jeeei! Det kunne jeg like. (Veldig!) Her har vi en skulder ut av ledd så jeg fikk omsider sett scoop-redning i praksis. Jeg stemmer definitivt på denne framfor den vi brukte forrige gang.

Jeg var rimelig drita på migrenemedisin på starten av dagen så jeg verken tenkte eller handlet raskt, men å støtte en pasient gikk greit.

Jeg slapp heldigvis å bli med ham helt opp på land, sendte ham fra meg her.

Det må sies, at denne gangen diskuterte vi hva som kunne være lurt (og hvorfor), utførte planen og gikk gjennom etterpå hva som funket eller ikke funket - og hvorfor. BRA! Nå begynte det å bli litt dreis på ting her. (Hvis vi nå bare kunne få dreis på været så...)

Ny skadet person, svært så uheldig vi var i dag da.

En frivillig velt - her skulle det svømmes i land med tau nemlig, for å ta dem inn til land. (Imaginært var det for dårlige forhold til å padle i land.)

Og for øvingens skyld måtte alle i land - det inkluderte automatisk også meg, så nå står jeg på skjæret.

Der var Morten også, her kan vi tydelig se at han funderer på dævelskap. "Ska vi ikkje berre sett kajakkan ut og svøm etter?" (Sagt med passelig fandenivoldsk glis.)
(*%&/(%$&/%$*)

Jeg har jo aldri i mitt liv gjort det før, men med forsikring om at de kom og plukket meg opp dersom det gikk fullstendig til helvete - og neseklype - så kjør på. Tja, det var nå ikke så komplisert viste deg seg. Hadde det vært noe vind eller straum av betydning ville det selvsagt gått til helvete med å nå igjen kajakken som ikke hang fast i noe som helst. Ja har du sett, det klarte jeg å tenke ut sjøl, uten å erfare det. Det går an, altså. (Ja.)

I det minste fulgte Morten opp med å gjøre det sjøl, etterpå. Svømmeturen (svømming og svømming - man bruker jo åra så det er vel strengt tatt padling uten kajakk) resulterte jo nødvendigvis også i en egenredning. Goproen sier at det tok ikke lange tiden for min del. Bra, det var jo flatt hav...

God stemning. (Er annet mulig i sånt vær tro)

Neste holme, litt mer utfordring enn den første. Nå skulle vi svømme INN til skjæret med kajakken etter. Skitt. (Nei helt riktig, det var IKKE min idé.) Førstemann i land, det gikk greit.

Jeg husket heldigvis å hekte fast i kajakken før jeg padlesvømte inn.

Som sagt, dette var IKKE min ide. Jeg antar at de som veddet på at jeg kom til å gjøre dette her, er holdne folk nå. Det må ha gitt bra odds i hvert fall.

Nei og nei, stakkar fine kajakken min! Jaja, den tåler jo såpass helt fint - men det gjør litt vondt likevel. Den hadde vel strengt tatt verre av å bli dratt opp på rur...

Og cirka her var det vel at det slo meg, hvorfor folk skal drive steinpadling hele tiden. De tjyvtrener, for svarte. Det er jo det de gjør. Svarte, at ikke jeg har skjønt det før. (Og hvorfor har ingen sagt det?!)

Incoming!

Pause i sola på skjæret. Jeg GLEDER meg til å få tørrdrakt med dassluke. Særdeles upraktisk i slike situasjoner, å ikke ha det. Men den drakten er en egen historie, som tro det eller ei sikkert er lengre enn dette innlegget. En vakker dag dukker den vel opp. Med dassluke.

Ett eller annet sted innimellom alt dette her hører det med at jeg satte kajakken ut og svømte til den igjen - og hoppet rett uti uten neseklype. Overlevde faktisk det også. Og jeg gikk rundt en gang til på grunn av ett eller annet jeg ikke lenger husker - rulle, svopp, oppe.

Seriously. Jeg KAN jo rulle.

Tilbake til Skaland duret vi opp i godt tempo for en Avocet, jeg fikk til og med slept litt - gøy. Jeg fikk "hjelp" til å slepe også. Tre (?) omtenksomme karer koblet på i rekke og rad foran meg - men hvor ofte var den tauelina bak til meg stram? He he, nøyaktig aldri! Nøyaktig null hjelp i dem. :) (Som om jeg hadde bedt om eller trengte hjelp i utgangspunktet. Tanken var god, da.) Men det ble sikkert tyngre for karene å padle siden de hadde et tau hengende i vannet bak seg hele tiden, he he he. Tror jeg skal få dem til å gjøre det neste gang også, så henger jeg lettere med. *Knis*

Ett eller annet lærte vi om sleping på rad der, men jeg er litt usikker på hva for jeg fikk ikke helt med meg hva som ble sagt om det. Noe med elastikk?

Det kommer seg.

9 kommentarer:

  1. Härligt att du var på kurs. Tackar, du skriver så fina bloggtexter sen. :-)

    SvarSlett
  2. PS! Tack för tipset om schnoezzel! En sådan är efterlängtad. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er ikke noe å lure på. Schnoezzel til folket! (I hvert fall de med Exped-underlag.) Det er bare å skaffe seg, først som sist. :)

      Slett
  3. Svar
    1. Takk for det, hyggelig du er innom. :)

      Slett
  4. Hei igjen!

    Artig å følge med...
    I tillegg til å skildre så levende, så er du en humørspreder av rang :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Særdeles hyggelig tilbakemelding. :)

      Slett
  5. Så bra at du fikk rulla deg opp! Imponerende. Forresten kult d oooopsijeghar veltabildet! Her må det jobbes skjønner jeg...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke kommet helt over sjokket ennå. At det går an! Positive overraskelser er definitivt ikke å forakte, ei heller med ruller. :)

      Slett

Kommentar - ja takk! :)