Etiketter

Redningsworkshop Taen - damen sculler

Jeg tok omsider grep, og sørget for at Vesterålen Padleklubb inviterte til Redningsworkshop på Taen sist onsdag. Enkleste måten å få ting til å skje på er jo ofte å bare ordne det selv - nå har vi snakket om det for lenge. Nok snakk - utfør. I et øyeblikks innfall sendte jeg ut pressemelding til noen aviser også, med åpen invitasjon til alle havpadlere i regionen. Det resulterte i to oppslag i forkant - kanskje det faktisk ville dukke opp noen?

Det gjorde det, som vi ser. Faktisk hele ti kajakker i tillegg til meg selv, en journalist og diverse tilskuere på land. Da jeg ankom i goood tid, sto det faktisk to biler der med kajakk på taket allerede! Det lovet godt.

 
Noen var medlemmer i klubben som vi har kjent en stund, mens noen var helt nye/kommende medlemmer og noen slang innom - forhåpentligvis synes de sistnevnte at det var så morsomt og trivelig at vi ser dem igjen. Her er det fersking Dag Arild som øver på egenredning i så godt som flunke ny kajakk.

Og her gjennomfører Ann-Lisbeth og Tove seg på en stigeredning mens Frode betrakter det som skjer.

- Testing av metode fersking har lært på kurs.

- Fersking tester ny metode.

I pausen dukket pressen opp igjen. Skulle hun overhodet ikke ta bilder mens vi holdt på i havet?

Vi sørget for at det ble noen bilder mens vi holdt på også, dette er til ære for fotografen. (Artikkelen kan forøvrig ses på nettavisen HER.) Sånn fikk vi demonstrert heelhook-metoden med det samme. Mannen med tauelina er der for at ikke vi skal reke for langt unna fotografen - det blåste ut fra stranda. At han ligger i vannet var litt mindre planlagt, men desto morsommere, he he.

Heelhook - hælkrok. Jeg må øve mer på den der merker jeg. Får kraftige blåmerker på låret hver gang, det kan da umulig være nødvendig.

Et salig rot å rydde opp i når den tauelina er brukt. Men den er jo generelt kjekk å ha, da.

Foto: Tove Fredheim Hansen
En liten pausebriefing på land. Fantastisk stemning hele ettermiddagen. Folk var supergira! Full innsats og topp motiverte hele ettermiddagen.

Vindmåleren (den nye) sa at det var cirka samme temperatur i lufta og havet nå. Vi var jo innpå ei bukt, kanskje derfor. 14-16 grader. Vind var det ikke så veldig mye av.

Men akkurat nok i rossene til at en kajakk kan stikke av. Her er det vel Kjartan som tester om det går an å nå igjen en kajakk i fart ved å padlesvømme etter. Det gikk. (Men litt mer vind så spørs det... De reker fort av gårde!)

Jeg hadde ikke gjort så mye i dag siden jeg helst skulle ha oversikten til enhver tid - men nå var de fleste på land, kanskje på tide å teste litt rulling? Venstre - greit. Høyre - greit.

Kjartan testet egenredning med årepose.

Når rulla gikk så greit, kanskje på tide å teste litt sculling? Det gikk sånn her:

*Scullscullscull.* (Sittende)
*Scullscullscull, legge seg litt nedover.*
*Scullscullscull, litt mer ned.* - Skal vi se, huske å holde styr på kajakken.
*Scullscullscull, enda mer ned, holde kajakken.*

*Scullscullscull i overflaten.* (Med kroppen altså, ikke bare åra.)

? Men i... Nå ligger jeg da vitterlig med kroppen nedi uten å være under?

???!!!

Javisst. Jeg både kan og tør sculle, tydeligvis. Greit å vite. Får vel teste den andre siden også en dag.

Jo, jeg får si meg fornøyd med denne idéen, det ble en kjempebra ettermiddag på mange måter. Nå er det bare å ikke vente i årevis før vi trommer ihop til ny workshop.

Bildet er manipulert... (Kom ikke navnløst)
Hjemme ventet det fancy post i postkassen, he he he. Skjønner poenget både med våttkort og disse greiene her, men synes det er litt komisk også. Padlesertifikat liksom. Jaja, jeg tok aldri sånn sysertifikat som noen har, så da får jeg klare meg med det.

Flere bilder på klubbens hjemmeside HER.

12 kommentarer:

  1. Heelhook: Ser at jeg har lært en (etter mitt skjønn smartere) annen variant. Istedenfor å hekte hælen under kocpitkanten som vender utover, hekter du tåa under kocpitkant på motstående side. Du får da etter enkel fysikk større effekt av frasparket (større moment ettersom moment=kraft x arm)og kommer deg oppi mye kjappere. Dessuten får du tygdepunktet litt lenger inn i kajakken og jeg vil tippe det ikke er like slitsomt for redderen heller (tenk om den forulykkede var 95 kg..) Ikke blir jeg blå noen steder heller. Lærte denne av en kvinnelig instruktør. Som kvinner må vi ofte kompensere for manglene muskelkraft og rå styrke ved å bruke hjernen........

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er ingen variant, jeg har aldri lært det. Jeg bare gjør det - som med det meste annet. Så en variant hadde jo vært kjekt å lære. Kanskje hvis jeg tar en 10-20 kurs til, så kommer jeg innom et der det læres, etterhvert?

      Men jeg skjønner ingenting av det du skriver - hva er utover og motstående side? Jeg stapper foten lengst fra meg, sånn som Gordon gjør her: https://www.youtube.com/watch?v=j-zpJQeiaNc, trøbbelet er vel når jeg har kommet opp og skal nedi. Det er noe rart som skjer. (Men etter videoene å dømme så er den delen knøvlete uansett.)

      Blåmerkene kom nok denne gangen av at jeg rett og slett hang og lette etter den der jævla dekksriggen på den andre kajakken, som er laaangt under vann når folk har lagt seg over som støtte. Ved en tanke til, så var det vel akkurat det samme som skjedde sist... Den detaljen er det eneste jeg har fått med meg, og den forstår jeg meg ikke på. Hva i all verden skal være så smart med det? Stabiliserende javel, men tidkrevende, irriterende og ødeleggende først, så da er jeg så forbannet til slutt at jeg antar det går minst opp i opp.

      Slett
  2. Supert tiltak, fornuftig! Kan ikke trene for mye på dette. Også lurt å slippe taket i kajakken et øyeblikk når det er vind, bare for å få erfare hvor fort kajakken driver unna. Husker godt utenfor klubbnaustet da jeg slapp taket, og hvor fort den drei unna. Det var ei erfaring som ga ettertanke. Og den gangen var det jo ikke mye vind.
    Nei, redning i alle varianter og alle forhold blir det aldri for mye av.

    SvarSlett
  3. Hmmmm. Så sculling er en slik greie som bare kommer dalende? Må jammen prøve det igjen da. Lurt med redningsøkt, og veldig bra markedsføring da! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jada, det kan komme helt plumps på! Det er bare å prøve, plutselig funker det. Neste steg er å bruke Goproen å pusse teknikken. (Eller kanskje rettere sagt - påføre en teknikk, he he.)

      Slett
  4. En åre i (kajakk)snor bremser blåsende kajakk veldig. Kan være kjekt om en ikke er fast med eget tau i kajakken, og det finnes risiko for at den skal forsvinne ut av rekkevidde på egenhånd ..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja. Jeg burde vel også tatt med bildet der noen hadde viklet seg godt inn i en åresnor… ;) Men det får bli neste gang.

      Slett
  5. Svar
    1. Ha ha, just presis. :) Personlig savnet jeg faktisk åresnor sist tur, da jeg ikke hadde reserveåre. Men det skal sånt til.

      Slett
  6. Flotte farger! Kva kamera har du brukt? Ser aldri slikt kome frå Olympusen (Tough).
    Irene

    SvarSlett
  7. GoPro Hero3+, jeg glemte Olympusen hjemme denne gangen. Så det ble bare hjelmkamerafoto, men bilder kan heldigvis beskjæres så ikke alle ser like ut. ;)

    SvarSlett

Kommentar - ja takk! :)