Etiketter

Ranet på Guvåghytta - overnattingstur

Hurra, ake-skare ned slipen!
Sist helg var det omsider tid for tur til Guvåghytta. Vi hadde snakket om det siden før jul. Først skulle vi dra for to uker siden, men da meldte en gruppe på 16 sin ankomst  i hyttekalenderen. Siden det er 19 sengeplasser og vi skulle være fire, så syntes vi det ville bli i meste laget med folk. Så vi ventet han heller av - den hyttekalenderen er kjekk sånn, at man kan styre unna slike kollisjoner om man vil.

Jeg kjørte til Bø utpå dagen, for å padle fra Straumsnes. De andre skulle komme gående fra parkeringsplassen på ettermiddagen. Jeg var litt skeptisk til padling ettersom temperaturen lå mellom minus sju og minus ti hele veien fra Sortland, men tenkte som så at det er nå alltids varmere over havet. Så jeg pakket og satte ut.

Jeg vurderte å padle over til Skjervøyene først, men slo det ifra meg fordi jeg kom meg av gårde for seint. En sjekk på kartet viste at det var nok for langt sett opp mot tiden jeg hadde til rådighet - det var jo jeg som skulle fyre opp varmen til de andre kom fram.

Det hadde meldt noe bris, men det hadde vært vindstille hele kjøreturen såvidt jeg hadde lagt merke til. Men det var nok på grunn av vindretningen. Det viste seg å være østlig (kald) laber og frisk bris utpå.

Jaja, det ga jo litt småbølger, og når jeg ikke har Nordkapp å padle fordi forhandler overhodet ikke er interessert i å avklare noe, så er det jo bare kjekt. Avocetn er jo sååå boring på flatt hav. Skvalp derimot? Kjekt ja!

Det var rett og slett så kjekt at jeg plutselig fant meg på tur ut til Jørnfjordflæsa. Hm. Men innom flæsa? Ja!

Jeg padlet ut dit, og rundt den. Circumnavigation Jørnfjordflæsa - check. På lesiden fant jeg en liten vik, her kunne jeg jo gå i land? En stein midt i innløpet kronglet det til, men jeg kom meg over på en liten bølge.
Jeg syntes nemlig ikke at jeg hadde vært så lur da jeg pakket alt kommunikasjonsutstyr ned, og plutselig var utpå fjorden. Desuten hadde jeg lyst på kanelbolle, som også var nedpakket.

Det gikk greit å komme seg i land, og jeg fikk fortøyd på en ny måte. Smart, syntes jeg selv - men det slo meg etterpå at det var nå ikke akkurat videre smart å teste den ut første gang midt på fjorden her…

Fortøyingspatent - åra ned i sprekk på tvers
Vel, den fungerte heldigvis som planlagt.

Et noe dårlig kart, jeg husker ikke hvor jeg har gjort av gps'n.

Kanelbolle fra Eldhusbakeriet
Kanelbollen var god.

Temperaturen lå her ute rundt null i lufta - men effektive grader var minus seks-sju. Hustrig, altså. Det var litt mer plundrete å komme seg ut igjen, men det gikk nå greit og jeg padlet videre - nå med buff foran ansiktet.

Nærmere Guvåg så jeg den største ørna jeg noengang har sett komme seilende ut Eidsfjorden. Etterhvert gikk det opp for meg at så langt unna som den var, måtte det være et fly. Men det var jo lydløst og fløy lavere enn fjelltoppene - et mikrofly? Wideroe var det ikke, det var grått. Hm. Et orion som drev lavtflyging?

Niks. Det viser seg å ha vært et Hercules! De er tøffe. Lyden kom da det passerte like foran meg, så svingte det og fløy mot fjellet som var mye høyere og jeg så for meg en ny Kebnekaise, men så fortsatte det svingen heldigvis inn Hadselfjorden og videre gjennom Sortlandssundet. Tøft.

Nå var solen begynt å gå ned bak Lofoten. Fargene på himmelen sterkere. Jeg måtte stoppe og snu meg for å se på det en del ganger - skikkelig flott var det.

Da jeg kom inn mellom skjærene med solnedgangsfargene i ryggen, hørte jeg en pussig lyd. Noe skvaldrete rabalder. Hmmm...

Svaner! Sju stykker. Hadde de hatt vett til å holde kjeft og bli værende på land kunne jeg jo trodd at de var snøflekker. Men det er jo fint at de sier ifra, sånn at man får sett dem.

Da jeg ankom Guvåghytta var det stille der. Helt stille, ikke en sjel. Alle dører var låst - det skulle vise seg at vi fikk paradiset helt for oss selv. Naustloftet (bildet) er kjappest å varme opp om vinteren, men siden de andre ikke har vært der før ble vi enige om hovedhytta. Der er det hems, sofa og langbord, noe naustet ikke har.

Det tok sin tid å varme den opp. Etter å ha passert halvannen time og temperaturen fortsatt var tjukk dunjakke, la jeg ut melding på Facebook og spurte Eirik som nylig hadde vært der, hvor lang tid det tok å varme opp. Det hadde tatt ham også timevis, så den var grei. Slo av telefonen for å spare strøm igjen. (Hadde tatt med batteripakken, men ikke kabelen…)

Så kom resten av gjengen. Inger, Thomas, Tobias og Edvard. Etterhvert ble hytta varm, og vi spiste grøt og etterhvert fenalår, flatbrød og rømme. Tobias syntes hemsen var fin, og la seg der oppe. 

Utpå kvelden slo jeg på telefonen igjen. *Bzzzzzz* Sms'n lød som følger:
"Jeg har fått alarm om at du har padlet ut og at bilen fremdeles står på Straumsnes." Opphavet hadde blitt varslet via en nabo, av noen som hadde observert dette.

Jeg hadde sendt melding med Spot både da jeg startet og da jeg var kommet fram, i tillegg har opphavet link til nettsiden med track. Det hjelper imidlertid null niks når ikke Spot-folkene gidder å oppdatere noen av disse tingene. Ingen meldinger kom fram, ikke ét punkt er registrert på track. ?

- Heldigvis hadde de sett på Facebook at jeg var på Guvåghytta, ellers hadde det vel blitt satt i gang leteaksjon. (Jeg kunne jo forsåvidt like godt ha sittet fast på flæsa, om ikke fortøyningen min hadde fungert som tenkt…)

Foto: Thomas Bergland
Utpå kvelden fikk vi nordlysoppvisning på himmelen. Jeg nøyde meg imidlertid med å se på det fra vinduet, siden jeg omsider hadde fått varmen i meg.

Da vi sto opp dagen etter hadde det skyet over, men ellers fint. Fra vinduet så jeg ei røyskatt nede ved naustet, det var skøy. Jeg gikk ut i yttergangen for å hente inn resten av det oppskjærte spekekjøttet - men vi var blitt ranet i løpet av natten! Ran på høylys dag! Nei, på mørke natta... Men uansett!!! Ranet!
Tror nok den skyldige var nylig observert fra vinduet… Matpapiret var helt tomt, mens det lå et par spekekjøttbiter strødd lenger bort på hylla. Resten var sporløst borte.

Nuvel, vi hadde heldigvis annet pålegg. 

Så var det tid for geocacing. Jeg hadde nemlig plukket opp en travel bug som jeg hadde tenkt å legge i geocahen her. Men hvor kunne den være hen - inni her, kanskje? 

Nei det avslører vi ikke, du må nok dra dit og lete selv. Etterhvert satte vi ut båten, så Tobias fikk faren med seg ut på rotur. Her sitter Edvard i fjæra og ser dem slite uti vinden. Den var ikke lett å komme seg unna, så det ble ikke så lang tur på dem. Fisking må nok vente til sommeren.

Her er Guvåghytta. Foreløpig tre bygg - lurer på at de er tenkt å sette opp enda et til sommeren. Det er i hvert fall ett eller annet som skal gjøres, har ikke helt satt meg inn i det. Håper ikke det blir så veldig mye mer her, da får det fort litt "anlegg"-preg. Synes egentlig de har begynt å passere grensa da de la ut en strekkmetall-brygge-dings her nede ved støa.

Roerne dro etterhvert bortover der jeg så svaner dagen før, men de holdt visst ikke til der lenger.

Disse fuglene var ikke så redde. Det skjønner jeg forsåvidt godt, for både Inger og Edvard gikk forbi en halvmeter ifra dem uten å ane at de var der. Ikke hørte de da jeg sa ifra heller. Lurer på om det kan haa vært gråsisik? De var veldig små, i hvert fall.

Etter en tur med leiting etter ting på ræk og sjekking av klatrevegg (neste gang tar vi kanskje med klatreutstyr) og en liten skattejakt, var det tid for spikking av spidd. Alle fikk godkjent spiddene, så da var det klart for ny skattejakt a la tampen brenner. Edvard her klatret opp på en liten hump, og fikk beskjed av moren om at nå var storebroren varmere og nærmere skatten, så han burde kanskje følge etter...

- Men æ e jo kongen på haugen! svarte Edvard med den mest selvfølgelige, litt uforstående tonen.

Hvem trenger skattejakt når man kan være kongen på haugen. :) Posen med marshmallows ble etterhvert funnet, men vi gikk inn for å grille på ovnen. Det var litt for kaldt ute til å vente på et bål skulle fyre seg opp.

Disse vottene fant jeg på soverommet mitt på hytta, de søker eier. Kan gjenfinnes på Guvåghytta for den som kjenner dem igjen.

Så pakket vi, ryddet, kostet og vasket,og kom oss av gårde. Jeg skulle jo helst hjem før det ble mørkt. Egentlig hadde jeg dagen før tenkt å padle over fjorden for så å krysse mot Straumsnes, men slo det fra meg på grunn av tiden - igjen. Jeg hadde kink i nakken også, så best å forholde seg rolig. (Faktisk så vondt at jeg våknet hver gang jeg snudde på meg om natta, av smerten.)

Vinden hadde roet seg litt før jeg skulle hjemover typisk nok, men det var nå litt puff i ryggen og antydning til surf der jeg kom forbi grunner.

Her prøver jeg svarthvitt-trikset. Ikke at bildet ble så fantastisk til svarthvittbilde å være - men faktisk mye bedre enn i blått. Denne lykta som jeg hadde trodd jeg kunne navigere etter om jeg dro over fjorden, viste seg å ikke være lys i. Det synes jeg var dårlig - det var ikke SÅ mørkt enda.

Bassengtrening ble droppet pga. kinket, så ingen framgang der. Ingen februarrulling ute heller, av samme årsak.

- Jeg har forøvrig bestilt tvillingkort til telefonen. Iphone er livsfarlig, nå tas den gamle i bruk igjen for tur. Det var jo egentig planen, men så var det forskjellige simkortstørrelser på dem.

10 kommentarer:

  1. Forbrytelser på løpende bånd - både ran og forsvinninger! Og utestet risikofortøyning. På tide med sikkerhetskurs?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja her var det litt action, det rare er at ingenting av dette spennende var jeg klar over mens det pågikk. Hm.

      Slett
  2. Det var til tider en skummel beretning. Godt det bare var en røyskatt. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den fikk skylda i hvert fall, røyskatta. :) Men de andre observerte den hoppende oppover mot hytta seinere, så jeg er rimelig sikker på at vi har plassert skylden der den hørte hjemme.
      - Den må ha blitt ganske så tørst etterpå, når den har spist alt det salte kjøttet!

      Slett
  3. Herlig fortelling som vanlig. Iphone burde vært saksøkt for dårlig batterilevetid. Hadde ufrivillig en Iphone en gang og jeg kunne ikke en gang padle Tjøme rundt med nylada batterier midt på sommeren med sportstracker før det gikk tomt. Har nå en Sony og jeg kan padle i tre dager med sports tracker på vinteren.
    Morsomt med tyveri og stor metall ørn ;ø)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Nei Iphone er totalt håpløs på strøm, virkelig ikke noe å stole på i en hvilken som helst sammenheng. Det skal bli kjekt (og tryggere) å få frest i gang den andre telefonen igjen.
      - Men enda verre synes jeg at Spot'n ikke funker som den skal. Har fått ei lang liste fra dem om hva jeg må gjøre for å finne ut hva som feiler, det bør de bare finne ut av. Jeg vet jo at den ikke er 100% til å stole på som sikkerhetsdings, men det får være måte på.

      Slett
  4. Som alltid like artig å lese om turene dine :)

    Jeg tipper det er enda et anneks som skal opp grunnet veldig høye besøkstall. Guvåghyta er en av to i Nordland fylke som ligger ved sjøen (gjælentunet rett sør for Bodø er den andre) Det er jo rimelig fult ved Guvåghytta stort sett hele sommeren som for øvrig er en av få i fylket vår som jeg ennå ikke har besøkt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg fant det jeg hadde lest, forrige medlemsblad. Det skal bygges nytt naust der. Sto ikke så mye mer enn det.

      Til tider folksomt der, men sjeldnere enn man tror, er min erfaring. :)

      Slett
  5. Om du jazzer på med lys på sv/hv -bildet sånn at du ser litt mer detaljer i bergknausen blir det bra ser du!

    SvarSlett

Kommentar - ja takk! :)