Straumsnes-Hongværan-Guvåghytta i økende bris

Søndagstur. Nå var det meldt stiv kuling og sånt, men det så jeg ikke snurten av. Litt vind var det riktignok, men langt unna kuling innpå fjorden da jeg startet. Jeg satte ut fra Straumsnes, og bestemte meg for å padle utover sånn at jeg kunne padle medvind hjemover. Det er jo alltid et smart triks.

Ved kaia var det et noe snodig lednings-oppsett. Padlet litt skeptisk under. Det gikk bra, he he. Selvsagt.

Full flo mellom Buøyene, så jeg padlet imellom der. Det var såpass kaldt med den vinden som var at jeg fant det best å skulke rulling her. Ikke vits å bli for nedkjølt. Hongværan neste.

Hongværan. Her er den passasjen jeg pleier å padle gjennom når det er rolig, men jeg lot være i dag siden jeg var alene. De dagene man er det tøyer man ikke strikk, den kan plutselig ryke da vettu.

Dagens spor. Som vi kan se så var jeg ute ved Hongværan. Vinden kom fra sørøst. Jeg fikk det for meg at jeg skulle sjekke den cachen som ligger på Guvåghytta likevel, så jeg satte kursen dit selv om nøkkelen lå igjen i bilen. (Den lå i det minste ikke i nøkkelskapet hjemme, som sist.)

Jørnfjordflæsa, alltid like kul. Litt rart, for da jeg brukte sånn liten trebåt med 6 hk motor så var det laaangt ut hit. Nå er det jo bare en liten "pessbette" i kajakk. 

Framme ved Flæsa var det tid for en "Dancing in the moonlight". (Jeg har en annen variant fra senere på video, men den passerer neppe sensuren.)

En liten sving rundt Flæsa, men det skjedde liksom ingenting mer der.

Videre til Guvåghytta skjedde det egentlig heller ikke mer annet enn padling. Framme på hytta var det helt dødt, ikke en sjel å se. Pussig, ingen som er her i påsken?

Støa hadde jeg helt for meg selv. Strekkmetallbrygga ville for en gangs skyld kunne fungert som brygge for noen båter. Jeg kunne duret rett oppå med kajakken, men jeg foretrekker støa.

Her har noen skoget noe allmektig, sånn at man har utsikt til havet fra naustet også.

Nettopp - naustet. Jeg kom meg ikke inn verken her eller noe annet sted siden jeg ikke hadde med nøkkel. Men jeg lånte benken for å spise min mat i full fart før jeg kom meg på havet igjen så jeg ikke skulle bli kald.

Hadet hytta!

Mens jeg var i land hadde vinden omsider begynt å gunne litt på. 

På sine steder der det bygget seg opp ble det rett og slett noe bølger. Forbi Guvåg så jeg noe gult som lå, jeg lurte på om det kunne være av disse gassflaskene man finner overalt i fjæra for tiden, som man skal melde ifra til Brannvesenet om man finner. Hm. Nei, der kom det durende ut en båt forbi - det gule hørte til oppdrettsanlegget.

Båt, sa jeg? Jovisst. Den svingte først noe i min retning, så jeg heiv på meg gul vest. Så dreiet den imidlertid utover og så ut til å skulle over fjorden. Galning, dra på fjorden i dette været...

 Filmsnutten fra båtmøtet.

Rundt meg gikk det elinger på alle kanter.

Etterhvert havnet jeg også inni en. Og etterhvert ble det en hel del vind og direkte slitsomt og jeg syntes ikke det gikk framover i det hele tatt. Det var rett og slett til tider slitsomt! Puh. Men vanskelig var det ikke, etter et par turer i Nordkapp var jo Avocet'n enda mer flytebrygge å padle enn på lenge. Stødig og solid.

Glapp gjennom sensuren ved et slags uhell. Dette er ikke moonlight-dansen, men dessverre overdøver vinden hva det er slags themesong som har tatt over. Jeg klarer pussig nok ikke å huske det.

GoPro er snedig sak, den fanger opp forskjellig man ikke vet om selv mens man padler. Som at jeg kun hadde refleksvesten over halsen, jeg trodde jeg hadde den helt på hele turen. Hadde jeg ikke hatt GoProen på så hadde jeg ikke ant annet, he he.

Det her derimot, oppdaget jeg helt av meg selv - etter turen. Jeg syntes jo luka var så lett å få av. (Den hadde nok ikke vært på, bare holdt fast av reserveåra oppå...) Nedi der lå alt og fløt. Bioliten var selvsagt ikke pakket vanntett, så den regner jeg med er gåen nå etter én testbrenning. Jaja, sånn er livet.

Halvannen slitsom mil ble det, en frisk men morsom tur. Noe stiv kuling ble det nok aldri, den var verken stor, sterk eller stiv denne. Heller liten, spør man meg.