Etiketter

Straumsnes, Jørnfjord, Snarset og iskald rulling

Omsider våknet jeg uten hauverk, og attpåtil med en halv padleavtale. Bent og Inger Anne tenkte egentlig på Våje, men værvarslet meldte vind. Planen ble omgjort til Straumsjøen, med Ringstad-området som ny reserve. Som vi ser endte vi opp med det siste, her ser vi litt av Ringstad i bakgrunnen.

Jeg ble litt forsinket. Årsaken kan man jo gjette.

Ut fra Straumsjøen var det padlebart, men vi ville ikke kommet så veldig langt sannsynligvis. Og så var det bra med sur vind imot, lite bølger. Vi betakket oss, og kjørte videre til Straumsnes. Her har vi padlet over til Ringstad. (500 meter eller no sånt)

Vi bestemte oss for å først dra innover Jørnfjorden. Da fikk vi vinden imot, ergo vind i ryggen tilbake igjen - var planen. Det ville jo ikke overraske oss om vinden tok slutt før vi fikk medvind...

Grått men ellers fint, vi var jo godt kledd.

Snedig patent for å feste kamera på dekk, fungerer utmerket ifølge Bent.

Etterhvert begynte det å sludde også. Til tider de største snøfnuggene jeg har sett.

Men til tider var det også oppholdsvær og ganske vindstille. Det er nok slike dager man har funnet opp allværsjakker, for her ble det etterhvert all vær. Vi sneiet en tur innom nordvågen, der var det lenge siden jeg hadde vært. Flere ganger under turen så vi det vi tror var storfugl. Det var ellers også mye fugleliv, de har definitivt inntatt vårmodus.

I Nordvågen gjorde jeg også en viktig oppdagelse - her befinner det seg nemlig to utmerkede hengekøyetrær! Det er jo meget viktig informasjon.

Så fant vi ut at vi skulle sneie rundt noen to øyer. En stund lurte vi på om vi noengang kom til å nå frem dit, for det skjedde jo ingenting. Sånn kan det være med elinger imot. Men her har vi omsider kommet så langt at de har blitt større, og vi er klare for å snu.

Da har selvsagt vinden også løyet, det slår jo sjelden feil. Men her er nå sporet fra turen.

Etter hvert kom det en ny eling så vi fikk et lite dytt i ryggen. Turen utover fjorden igjen ble dermed nokså behagelig. Nordkappen sklir også lett av gårde.

Oppdrettsanlegget sto og duret. Her var det satt opp skilting jeg ikke har sett før. Men hva sto det der egentlig?

Påminnelse om fiske- og ferdselsforbud. 20 meter er vel ikke så langt, men hvorfor skal ikke jeg kunne padle nærmere enn 20 meter? Hva skader det fisken? De er kanskje redde for kajakker? Vi ser jo litt skumle ut, spisse i begge endene som vi er.

Vi bestemte oss for å padle videre ut til Snarset, men først en pitstop på Finnøya. Nå hadde vi nemlig padlet rundt en mil, så det var på tide med en rast.

Og ikke minst mat. Noen hadde Real Turmat, selv hadde jeg faktisk suppe med meg. En slagsmilepæl, jeg som aldri husker å ta med meg noe varmt. Men den mat-termosen jeg har kjøpt er noe lureri. Når lokket blir varmt, kan den umulig holde særlig godt på varmen! Likevel, suppa var akkurat varmlunken nok til at suppa gikk greit å spise. Suppe var enkel mat å få i seg, det må gjøres flere ganger.

Idyllisk på Finnøya.

Mens vi satt på Finnøya klarnet det opp og sola kom fram, og resten av turen hadde vi egentlig hatt bruk for solbriller. Fantastisk!

Vi satset på nesten korteste rute til Snarset. Der var planen å låne bil for å hente våre biler på Straumsnes. Smart.

Etter kort tid ante jeg uråd, og snudde meg...

... og oppdaget en eling like bak. Hurra! Det var tydelig at her kom det straks litt mer medvind. Og BANG så traff den, og vi suste av gårde igjen. 

Ikke sånn allverdens nå heller, men sånn passelig at det ble et trivelig dytt i ryggen nå også.

Samtidig hadde vi altså sola i ansiktet. Burde egentlig hatt på solkrem, oppdaget jeg etter turen.


Elingen har passert, men det er fortsatt fryd og gammen. Fjellene her er på Hadseløya. Stokmarknes til venstre.

Bent i vårsol.

Inger Anne i vårsol.

Så nærmet vi oss Snarset. Det var minst like godt drag i sjøen i dag som da jeg rundet Gaukværøy, det ville jeg faktisk ikke trodd. Men det var litt liv ja, Bent måtte bare droppe ideen om å padle gjennom en liten passasje her.

Tykje og meg på Snarsetvågen. Han er jo ikke stygg, det er han slett ikke, men de fargene den egentlig skulle ha var definitivt kulere.

Her var det kommet maleri på veggen siden sist. Nå har jeg allerede glemt hva det er slags båt, men. Artig med litt frisk vegg.

Friskt ble det også da vi kom fram til brygga, for da var det tid for aprilrulle. Egentlig skulle jeg gjøre det første april, men da ville jo ingen trodd meg uansett. Rullinga gikk ganske bra, jeg rullet flere ganger på begge sider og kom opp alle gangene. Null ganger ut av kajakken, det var definitivt bedre enn forventet. Det var imidlertid svinkaldt, så det ble litt færre ganger enn planlagt.

Fin tur, som vanlig. Selskap i påsken når alle er opptatt med alskens greier, var heller ikke å forakte. Her går det en eling, akkurat nord(vest) for Gaukværøy, tatt under bilturen hjem.

4 kommentarer:

  1. Flott som vanlig, hvor kommer egentlig navnet eling i fra? Kult at du blinker deg ut mulig hengekøyested ;) Gleder meg til søndag jeg da skal en velomobil testes ut.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hm, nei hvor kommer eling fra. Det heter liksom bare det. I bokmålsordboka står det bare "I eling m1 (av norr. él 'byge') eller , byge, skur regne-", det sier jo ikke så veldig mye egentlig.
      Har man hengekøye her så må man merke seg hengekøyesteder, det er helt klar. Det er ikke for mange av dem. Furu- og ospsteder merker seg ut.

      Slett
  2. Härlig tur ni hade! Är den gamla följetongen med din Nordkapp äntligen över
    o du har en helt ny nu? GRATTiS i så fall! Flott namn du har gett den. Intressant att googla på namnet...

    SvarSlett
  3. Dette er den som kom først i november 2014, som heller ikke var som bestilt. Men ettersom forhandler var uinteressert i å ordne opp på noe som helst fornuftig måte utover å på særdeles frekt vis prøve å få meg til å forstå hva jeg heller burde bestilt (det som ble levert, så klart) så det ikke ut til å være noe bedre utvei enn å kjøpe den med de feil som var. (Men derav navnet, altså.)

    SvarSlett

Kommentar - ja takk! :)