Ulvøyværet – er havsula heime?

Det meldte knallvær i dag, så da Bent lanserte ideen om å dra ut for å sjekke om havsula var ankommet  var saken rimelig grei. Oppdaget riktignok da jeg sjekket værvarslet at det var fralandsvind, men det var nå ikke allverdens. Det var et stabilt varsel, og det var rimelig mye å gå på før det ville vært noe stort problem for oss to som møtte fram.

Vi startet fra Taen i et nydelig vær. Det var mye folk å se, det har definitivt blitt vår. Folk skulle i klatreveggen (i høyden ca. midt på, i bredden til venstre for Bent) Trollskåla senere på dagen, og det var allerede folk på stranda. Men dit dro ikke vi, det er lengre å bære ned og jeg er dessuten forbannet på en viss dør der.

Vi hadde fabulert litt om å padle over til Bø, Litløy for eksempel som vi ser midt i bildet her. Men vi kom fram til at det ble for langt i dag. For ikke å snakke om bil-logistikken. Nei.

Det var litt småplask etter hvert, helt greit. Og litt sånn aktenfor tvers så det ble på et vis medvind selv om den kom litt fra siden også.Dette bildet er imidlertid med for å vise de nye muffene mine. De gamle neoprenmuffene var rett og slett utslitt. Disse er ganske korte, noe jeg synes er en fordel for da er de lettere å få på. En ekstra "ring" inni oppveier litt den fordelen, så den vurderer jeg å ta bort – men varme er de.

Blå blå himlar och hav...

Så kom vi ut til denne her. Vanligvis går vi lenger unna, men nå var vi jo like ved. Aha! Den så helt typisk noe man padler rundt, ut. Go.

Enig.

Jo, men da gjør vi det da. Så vi padlet rundt den. Det blir jo litt ekstra liv i havet rundt sånne greier, så det var jo litt morsommere enn bare padle rett fram i ingenting. Men hvor ble det av havsula, egentlig? Den skulle da ha sendt ut speidere for lenge siden???

Endelig! Den kom ikke før vi hadde ganske kort vei igjen. Men den var kommet! :D (Ok, dere ser dem sikkert ikke på bildet for alt blir jo mikro på Goproen, men det er altså havsuler vi tar bilde av...) De er antagelig ikke så nøye på hva som skjer i området rundt dem når de ikke har egg ennå. De var i full reirbygging, fugler fløy rundt med tang i kjeften eller speidet etter tang, overalt.

Litt nysgjerrige var det også, med det samme. Men de ga fort blaffen i oss. Det satt forresten tre ørn på holmen også, da vi kom. Det var interessant. Den store havørna, som man synes seiler majesteisk rundt til vanlig. Joda, de gjorde jo som de pleier de - men de framsto på en helt annen måte når de var i selskap med havsula. Bomsete, virket de rett og slett. Ikke imponerende på noe som helst vis, stakkars.

Måtte selvsagt rundt Store Ulvøyholmen også. Sånn helt rundt, liksom, hele veien.

Bent sitt kamera hadde hengt seg litt opp på den kule effekten - men den er jo kul da.

Her var det fint og ligge for å se på havsulene.

Vi lå der lenge og så.

Det var imidlertid såpass med vind og skvalp generelt at jeg ikke tok sjansen på å ta frem speilrefleksen. Fikk nytt objektiv i dag, hadde ikke lyst til å ødelegge det på første turen. 

Man kunne selvsagt legge seg i flåte og bli mer stabil under fotograferingen, men det hjelper jo lite mot saltvannsprut. Men du - vi har riktignok sett havsula, men det er da flere holmer lenger ut - skal vi ikke padle rundt den som er lengst ute, også? Go.

Så vi padlet videre ut, for å ha rundet den ytterste. Det er riktignok skjær som bryter lenger ut, men vi rundet det ytterste skjæret vi faktisk så stein på. Radarreflekser er gyselige.

Bent snakket noe om ei støtte når vi kom fram til skjæret, jeg kunne ikke fatte hvor i all verden han så ei støtte der ute. Men det viste seg å egentlig være spørsmål om jeg skulle ha støtte når jeg fotograferte. Jaja, jeg mener nei. Det trengs ikke, jeg sitter i en Nordkapp.

Ingen Ti på Skjæret her, men ett skjær i hvert fall.

Rene skjære skjæret.

Vi kikket litt mer på havsulene før vi dro innover igjen. Utrolig flott fugl, virkelig. Spørs om ikke det blir en tur til ut hit i år, på roligere hav.

Så suste vi innover mot Taen igjen. Jeg hadde nemlig glemt kanelbollene i bilen, det var lite lurt. Mat må man ha. Men vi hadde jo sett det som var å se her ute også - det er jo uansett ikke lov å gå i land noe sted, heller. Ilandstigningsforbud fra 15. april.

Som sagt, litt opphengt i den effekten, men. Ellers kult.

Blå blå himlar och hav...

Da vi kom inn til Taen var det kommet mange biler på parkeringsplassen, og det hang flere tau oppi klatreveggen. Vel, jeg hadde ikke med klatreutstyr så det fikk være denne gang.