Etiketter

Helgeland del 2 - Teksmona–Gammøya

Del 1 av denne Helgelands-turen (Ørnes–Teksmona) sammen med Tromsø Havpadleklubb finner du HER. Dette er utsikten jeg våknet til, på Teksmona. Det bor folk på denne øya, men ikke på den siden vi padlet. Traff en kar her om dagen som faktisk bor der, det var jo litt skøy.

Her nedover skulle vi padle videre. Det så jo lovende ut?

Det var såvidt begynt å bli liv i leiren på dette tidspunktet. De var ikke akkurat tidlig på'an disse tromsøfolkene, men vi padlet jo til seint om kvelden så det var veldig ok for meg.

Så kom Hurtigruta, og da ble det straks mer liv i leiren!

Jeg var jo litt spent på å dra på tur med disse folkene, men interessen for hurtigruta var et bra tegn. Alle stoppet opp med det de holdt på med for å se på den gå forbi.

Vips så var etter hvert hele gjengen oppe, og det var steike varmt til frokost. Klegg kom det også på besøk, men ikke mer enn et par stykker som vimset rundt i slengen.

Godt utpå formiddagen kom vi oss omsider på vannet. Det var ikke videre innbydende å skulle kle på seg tørrdrakten i dette været må innrømmes, men de andre padleklærne hadde jeg pakket helt framme i baugen... Det fikk gå med tørrdrakt, tok så lite som mulig under.

Det ble varmt. Ikke akkurat noe vindpust utpå her, heller. VARMT!

Heldigvis la vi av gårde i et bedagelig tempo, og etter et stykke kom det også (og heldigvis!) et lite drag i luften. Puh!

Først skulle vi gjøre en kort kryssing, over til en liten gruppe holmer (Gåsvær) der vi skulle ta lunsj. Neste øygruppe (Varkgård/Flatvær) var verneområde med mye fugl (til Helgeland å være, skulle det vise seg) og ilandstigningsforbud fortsatt. Da er det greit å ha gjort nødvendige ærender på land like før.

Foto: Gunnar Noer
Ingen andre båter på kryssende kurs da vi padlet over, det var kjekt. Irriterende hvit bunn på den kajakken fremdeles ser jeg. Svart hadde vært dobbelt så tøft, men Tykje glimter i hvert fall til i sola. Da kommer glitterlakken til sin rett.

Ennå hadde jeg alle fire kameraene i god behold. Jeg hadde med Goproen, speilrefleksen med makrolinse (105 mm) på, det vanntette kompaktkameraet, og et kompaktkamera som ikke var vanntett, for bruk på land. På havet brukte jeg mest Olympus Though TG-2, det vanntette.

Turleder Gunnar hadde oppe et større kamera fra tid til annen. Det gjør helst ikke jeg lenger, etter at mitt falt i havet med favorittobjektivet på. Det ble for dyre bilder, rett og slett.

John og Alf er klare for lunsj. Og det passet bra, for nå var vi omtrent framme der vi skulle ta pause. Bare litt leting etter et ok sted å gå i land på.

Glitterlakk på nærmere hold. Bolga i det fjerne (tror jeg). Den veien skulle vi etter hvert.

Tid for lunsj. Så langt synes jeg det var merkelig lite fugler på Helgeland, vi har da mye flere hjemme. Ørn for eksempel, dårlig med det. Lite teist og alt mulig. Ja, for ikke å snakke om lundefugl, det er jo havet fullt av hjemme for tiden. Pussig.

Etter lunsjen skulle vi krysse litt lenger, over til naturreservatet. Nå har vi også kommet så langt ut at vi kan se Svartisen inne bak oss.

Foto: Gunnar Noer
Nok en utgave av klassikeren "fotografen blir selv fotografert". (Hadde jeg hatt på GoProen hadde jeg fått enda en versjon... Eller, den sto vel på men vet ikke hvor bildene er blitt av.)

Her kommer resten av gjengen. Litt mer liv i havet nå, antydning til skvalp når vi passerte ting. Det var såpass at jeg så støttetak, faktisk. (Ikke for Tykje nei. Han ordner sånt sjøl, så det trenger ikke jeg å tenke på.)

Huhei hvor det går! John og Nils-Jacob i farta.

Svartisen til venstre. Ambulansebåt til høyre. Hjemme er det redningsskøyta som er ambulansebåt, men her har de en egen, med gul farge. Den var litt kul.

Her er ca. dagens spor.

Og her er det Grete som kommer susende, med Gunnar og John like bak.

Nå nærmer vi oss Bolga, her kommer Bjørn ogsås.

Litt "padling i motlys" må vi også ha med, for utsikten utover.

Så var vi kommet gjennom reservatet, og jakten på camp-plass begynte. Turlederne hadde gjort en del research og hadde rimelig kontroll, men med et utall skjær, holmer og øyer er det ikke bare bare å finne fram sånn helt uten videre. Er det noe her framme tro? Vi snirkler oss imellom.

Foto: Gunnar Noer
Her kommer vi, og har en strand i sikte! Jackpot! Researchen ga gode resultater.

Tromsøfolket hadde med seg noen sjenniale bærestropper, sånn at man med letthet kunne være fire på hvert bærelag. Dessverre var vi bare sju, så vi var en i manko for et fullt bærelag. Det ville spart oss litt tid, men ellers ingen krise.

De bærestroppene var i hvert fall kjempelure – da slipper man at noen bærer i håndtaket sånn at hele driten ryker, og hver og en slipper å bære så tungt. Det er flere år siden jeg så dem på ASKR, så det er i grunnen merkelig at ikke dette fenomenet har spredd seg mer enn det har! Herved er det reklamert for, i hvert fall.

John slår opp teltet med Bolga i bakgrunnen.

For første gang hadde jeg solcellepanelet med på tur. Jeg hadde dessuten med meg ledningen til det vanntette Olympus TG-2-kameraet (har akkurat oppdaget at det er 2 jeg har, trodde jeg hadde TG-3), sånn at ovenfornevnte John kunne få ladet opp sitt. På mystisk vis hadde det allerede blitt helt utladet.

Om kvelden var det noe muffens, men om morran da det var blitt full sol igjen så ladet det som bare det. Han hadde det han trengte av batteri for resten av turen, faktisk.

Herlig sted for leir, eller hva? Tarptent-teltet mitt Scarp 1 fungerte fint som vanlig. Jeg skulle gjerne hatt et som var selvstående for det hadde vært enklere å finne plass til, men etter hva jeg har skjønt så finnes ikke det. Så dette er nok av de beste som fins, etter mitt behov. (To innganger er nødvendig luksus.)

(Red. anm. Det skal visst gå an å gjøre det selvstående med ekstra stenger. Jeg må skaffe meg sånne, så blir teltet perfekt!)

Diverse grillings til middag. Kasserollen til høyre er min, der varmes baccalao. De andre hadde med seg alskens godsaker til grillings.

Camp, strand og turleder m/middag. Han har satt seg her alene fordi han ble så forbannet pist da Nils-Jacob fyrte på med diskusjon om Padleforbundet, og hvorfor i all verden Tromsø Havpadleklubb ikke er med der, he he he.

Neida, just kidding. NJ gjorde så godt han kunne, men de beit bare sånn passelig på og ingen ble uforlikte. Boring, men kvelden fortsatte i fred og fordragelighet, med god mat, diverse snacks og tørrfisk. Ja, jeg hadde med noen biter som var vakumpakket. Sjennialt!

Fra venstre: Alf, mine sko, Gunnar, Bjørn og Nils-Jacob i kveldssol.

Middagskvil, riktignok i våken tilstand. (Man kan da kvile uten å sove!)

Utsikt fra teltplassen min, inn mot Bolga.

Utsikt fra samme sted, ut mot havet – og sola.

Et paparazzi-bilde av de andre, fortsatt tatt fra teltplassen. (Med 105 mm, kult objektiv.)

– Og god natt så lenge!

Fortsatt har jeg alle kameraene i god behold. Hvor lenge? Den som leser får se.

Del 1 av helgelandsturen ligger HER og del 2 ligger HER, del 3 finner du HER, del 4 ligger HER og del 5 ligger HER og del 6 ligger HER.

4 kommentarer:

  1. Love the glitter finish but does it hurt the eyes after some time in sunny weather ??
    Next part eagerly awaited.

    SvarSlett
    Svar
    1. Thanks! :)

      My eyes hurt after some time in sunny weather. Never thougt of that it could be the glitter finish, but... Of course. ;) It has to be! Ha ha ha! :)

      Slett
  2. Bærestropper er standard tilbehør på våre turer. Gode tyske venner ga oss ideen for mange år siden.. Flott!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, når jeg er alene ville det jo ikke hjelpe stort. Men noen ganger padler jeg jo faktisk sammen med andre, da hadde det vært kjekt. Noen har jo faktisk svintunge kajakker selv når de er tomme!

      Slett

Kommentar - ja takk! :)