Turen som ble til to turer - Fuglehytta

Ny dag med regnbuefarger på himmelen. Alle mulige farger, her litt sånn brannfarger. Jeg var imidlertid i en forflytningsfase fra Bø til Sortland, så jeg kom meg ikke av gårde på padletur med Bent og Dag, men Bent har blogget deres tur HER. Senere på dagen kom det melding om kveldstur til fuglehytta, og den ble jeg like godt med på. Det var nemlig klart og fint og snø – og jeg hadde fått truger til jul!

Ved parkeringen møtte jeg Inger, Tobias, Marthe og Nikolai, som jeg slo følge med oppover.

I hvert fall en del av turen, jeg måtte jo først få på meg disse her… De er kule. Jeg trodde det skulle bli et styr å venne seg til å gå med dem, men det er det jo slett ikke! De er så lette at man ikke merker at man har noe ekstra vekt på føttene. Og så er de så smale at man slipper å gå bredbeint. Det eneste er at siden de er hengslet (for at snøen skal renne av så man slipper å løfte den), så kan man ikke gå baklengs. Men det er jo ikke så ofte man skal i alle fall. Dette var morsomme greier.

Noen gikk kjappere enn oss, så da vi kom fram var det allerede tent lys i hytta. 

Hytta har fått nytt møblement siden sist jeg var der, fine greier. Ole Petter (til høyre) var det som hadde invitert til turen. Han fortalte litt om hvordan mating-opplegget fungerer før vi gikk ut og matet fuglene, og litt om de forskjellige uglesortene vi kunne være så heldige å få høre.

Mens vi gikk ut for å fylle i solsikkefrøautomatene så tok andre seg av å fyre i ovnen.

Det kan se ut som fullmåne på bildet men det var det ikke helt. Her har vi fylt på automaten på hytteveggen, og er på tur bort til granfeltet for å sjekke automatene der også.

Fire automater er det her, som tar nokså mye frø alle sammen. I tillegg hang det meiseboller hist og pist. Lite fugler å se, men så er det blitsen som lyser opp også. Det var ellers nokså mørkt, så pip-pipene tar det nok med ro.

Tobias fyller på den ene materen.

Så bytter man litt, sånn at alle som har lyst får fylle litt i.

Da vi kom ut av granskogen ble det månelyst...

Vi gikk lenger opp i marka for å lokke på ugler. Men da vi skulle gå dit skulle jeg kle på meg de nye fine strikkavottene igjen, og de var søkk borte. Jeg var så sikker på at jeg hadde dem i sekken! I hvert fall, så jeg gikk ned fra uglelokking før den var ferdig, for å se etter vottene ned bakken fra hytta. De lå ikke der.

De lå heller ikke på tur nedover fra hytta, ikke i bilen, og ikke hjemme. OP lette i hytta, bort til granskogen og opp til ugleplassen, uten hell det også. Så da morgenen ble i fyr og flamme som det her, dro jeg bort for å lete i skikkelig lys.

Jeg fant ikke vottene. Men fikk ny regnbuehimmel mens jeg gikk derifra, så det var verdt turen likevel.