Stø–Skipssanden, fargerik fredagskveld

Fredag! Lene og jeg hadde lagt en plan for en uke siden – en særdeles væravhengig en. Plan A var en tur ut til Anda fyr. En tur til Nyksund var også på lista, og generell padling på yttersia.

Vi hadde fulgt værvarslet nøye hele uken, og utrolig nok – dette så ut til å kunne gå! Meteorolog-Gunnar hadde utstyrt meg med både tåkebilder og værradar for telefon. Havtåka lå laaangt uti havet, under normale forhold ville den komme inn om to–tre dager anslo han – på fredag.

Jeg kjørte til Stø med Lene en halvtime etter, og fikk avtalt parkering og utsetting med campingen. Så kom en kajakkbil, men jeg stusset på både bilen og kajakken til Lene. Men hun så heller ikke ut som vanlig, det var nemlig Stein-Evert som dukket opp. Han skulle gå Dronningruta dagen etter. Kult. Etter kort tid kom også Lene fram.

Foto: Stein-Evert Pettersen

Det kjekkeste med at Stein-Evert dukket opp, var jo at han kunne stå på moloen og ta bilder av oss når vi padlet ut. Fotograf på land er alltid gøy.

Det var aldeles nydelige forhold, sånn kan man faktisk bli premiert for å være litt seint ute. Kjekt.

Foto: Stein-Evert Pettersen

Jeg satt kvelden før hjemme og så himmelen i alle farger, og håpet noe av det skulle holde seg til fredag. Tror nesten dette ble enda bedre. Alt lå an til at denne turen skulle bli god som gull – og det ble den sannelig, også.

Foto: Stein-Evert Pettersen

Tror jeg likte dette bildet best av Pettersens utvalg, for det var så stilig innramming. Det påstås at han regelrett løp bortetter moloen for å få tatt bildet, bra innsats. (Men såpass må det vel være, med så flotte motiver, hæ?)

Foto: Stein-Evert Pettersen

Rett ut mot storhavet. :)

Litt mer farger denne veien. Småskyer på himmelen gjorde det ekstra flott.

Vi hadde knapt kommet ut av moloen før vi så en liten strand. Den kunne jeg ikke huske, men så har jeg heller ikke padlet langs land til Skipssanden før. Men vent nå litt… Det kanskje ER Skipssanden? Allerede? Joda, det var det selvfølgelig, vi bare så ikke mer enn en liten flik av den før vi kom nærmere, da det meste lå bak en utstikker. 1,8 kilometer var ikke akkurat langt, men det var kjekt å komme fram.

På stranden ventet denne sandloen. Han lot i grunnen som han ikke så oss. Sjeldent uredd.

Men solen var i ferd med å gå ned, så vi måtte komme oss i land og lete teltplass. Vi var litt i tvil hvor hen det var best, blant annet fordi det er stor trafikk forbi. Den såkalte Dronningruta mellom Nyksund og Stø går nemlig langs hele stranden.

Vi satset på en liten høyde ved enden. Litt skrått, litt lyng, men det gikk greit å få ned pluggene og da pleier det å bli ok.

Det var bare å få teltet opp i en fei, sånn at vi kunne sette oss nede ved stranden og nyte kveldsmat og et herlig fargespill på himmelen.

Etter hvert ble det egentlig for mørkt til å ta bilder, men vi må nesten ha med spiseplassen, for denne steinen var kul. Det ble kylling tikka masala fra mattermosen til kvelds.

Vi var skjønt enige om, at dersom morran kommer og forholdene ser Anda fyr ut – så går vi for den. Det ble dermed tidlig kveld, så det ikke skulle stå på formen i hvert fall.

Lene har også blogget denne flotte kvelden, det innlegget finner du HER.

– – – – – –   ZZZZZZZ...   – – – – – – –

Bjelleklang, bjelleklang, over skog og hei… Jækla sauer. Eller, jækla bonde – sauene har det vel strengt tatt verre enn oss som våknet (tidlig!) av bjelleklangen. De hører det jo hele tiden, uansett hvor de er.

Men det fikk så være – for det var FINT vær!!! Det var intet tåkelokk over teltet!

Og havet var flatt – peise, steike flatt!!! WIIIIIIIIIIIII!!!

Litt grått akkurat over NATO-radaren, men.

Sandloen dukket etter hvert opp i dag også, så jeg fikk knipset noen bilder av ham. Søt kar?

Han brydde seg ikke nevneverdig…

Teltplassen var for øvrig ganske grei, men det er nok den største hellingen jeg noengang har sovet i.

Lene studerer kartet – tur blir det. Nå gjenstår det bare å sjekke værmeldingen, før dagens plan meisles ut. Og den turen, kommer i neste episode. Den som leser får se.