Torsdagspadling Reinsnesøya

Hos oss varer 10 på skjæret hele året, så vi samler fortsatt. Dermed var det på tide å ta en torsdagspadling til Reinsnesøya. Flatt hav og flotte farger på himmelen, var planen denne ettermiddagskvelden.

Wenche, Sara og jeg fikk selskap av Monica og Roger, som er nokså nye padlebekjentskaper. Flott at nye kommer med! (Bildene i bloggen er selvsagt klikkbare)

For Roger var det andre turen i flunke ny kajakk, det er jo også stas selv om det ikke ble HELT jomfrutur. Den snek han seg nemlig til med Monica dagen før. Fullt lov, min egen feil at jeg ikke husket å ha kajakken med til Myre på onsdag.

Ikke riktig like stas å padle forbi en komling (bæsj!) på tur ut av småbåthavna. Flott utsett ellers, men det stinket kloakk og andre stygge saker, og jeg så altså en bæsj. Maurnes anbefales ikke for utsetting per i dag, om dette er vanlig kost.

Men videre var turen flott, med Gavlfjorden og Reinsnesøya foran.

Til venstre bivånet vi solnedgangen og gyldne farger.

Reinsnesøya! Here we come!

Det gikk ganske så tregt, rett og slett fordi det var så flott at det stort sett fra minst en som drev og tok bilder jevnt hele tiden. (Ikke samme person altså, det byttet vi på.)

Sola krøp sakte, stadig nedover. 

Vi nærmet oss øya omtrent like sakte.

Dessverre akkurat litt mye skyer der borte, jeg hadde bestilt noen men litt mindre. 

Flatt hav, manter i sjøen, og etter hvert så vi en sel også. Men da tok jeg ikke bilde, den var litt langt unna.

Etter hvert kom det også et par niser til selskap. Vi lå lenge og så på dem, tror de må ha funnet noe å beite på her i området, for vi hørte dem senere også.

Vi så flere gode båltrær underveis, men plukket ikke opp noen. Her på baksiden av øya var det også en liten strand.

Her padler vi imellom – siden det går an.

Vi gikk heller i land på yttersiden, sånn at vi kunne se de siste restene av solnedgangen. Nisene forpurret ilandstigningen litt, vi kom noe sent. Innlagt øvelse – kronglete ilandstigning.

Annen variant av kronglete, jeg gikk heller på én stein enn mange. Hver sin smak. Alle kom seg i land.

Sara fant en fin bålplass, Roger hadde med ved og fyring og vi fant litt i tillegg pluss at Wenche hadde med opptenningsgreier med futt. Så det ble en fin stund rundt bålet mens det mørknet til.

På retur ble det mørkepadling, for noen var det første gang. Alltid like artig å se hvor mye landskapet forandrer seg med lyset. I mørket legger man merke til andre ting. På retur hørte vi også en lyd av enten fugl eller dyr. Det kunne ligne på kallesignalet til oteren, vet ikke om noe annet det kan ha vært.

Flott tur, og noen nærmer seg neste lodd i 10 på skjæret-lotteriet faretruende nå. Selv har jeg ikke så mange poster igjen å velge i, jeg har vært innom de fleste.