Kråkberget–Skipnes, når man SKAL på tur

Dette skulle jo egentlig vært Trollfjorden, men det er det åpenbart ikke. Flere i klubben var giret på Trollfjorden, så vi satte opp tur dit – men været spilte ikke på lag i det hele tatt. Jeg skulle på tur uansett, for å teste det nye teltet, men regnet ikke akkurat med å få noen med meg. Men jeg sendte ut en melding just in case. Vil noen på tur, så kan dere bli med?

Fire beit på, og tre av dem ble faktisk også med når det bar til stykket! Ut fra varsel og forslag som indikerte 10 på skjæret-sult (noen var bare én post fra nytt lodd, så det var forståelig nok) landet vi på Øksnes Vestbygd med start fra Kråkberget.

Regnet kom ikke før vi var stort sett ferdig pakket og kommet oss utpå. På tur til Skipnes hadde vi vel vind fra de fleste retninger, til tider så sterk at noen mistet helt framdriften. Fin trening!

Det er ikke helt samme schwung over gråværsbilder som det er når blå himmel regjerer, men jeg synes de har sin egen schwung. Og når man trosser været og drar på overnattingstur – med telt, så er det jo regelrett bevis. På galskap, tøffhet, kanskje alt etter hvem som ser…

Suspekte saker på land. Rester etter blåskjelloppdrettet i fjorden?

Wenche i rosa sydvest. Det må sies å være korrekt bekledning for anledningen.

De to andre galningene/tøffingene som ble med var Roger og Sara. Særlig beintøft av fersking både i klubb og kajakk å hive seg med på tur sammen med damene i dette været, synes jeg.

Nei, stemningen var det lite å si på!

Vi fulgte land utover, og kikket innom flere viker jeg ikke har vært innom før. Nå var vi på tur, tidligere har jeg kun passert her som ren transportetappe. Vinden kom fra andre siden av fjellene, altså gjennom skar og noen ganger rett ut. Fjellene rotet det til, som forventet.

Ett og annet bilde må tas underveis. Og så var vi i tillegg på utkikk etter teltplass. For ja, vi hadde pakket for overnattingstur fra lørdag til søndag. Det var jo litt av vitsen. Men flust med åpenbart gode camp-plasser var det defintivt ikke.

Bygene gikk rundt, men det var egentlig ikke så vått. Eller så merket vi det bare ikke så voldsomt i tørrdraktene våre?

Nåja, en del av Goprobildene mine avslørte at det i hvert fall har regnet fra tid til annen… Typisk dråper på linsa, he he.

Roger er ganske fersk i klubben, og har heller ikke så mange turer i kajakken sin, som er nokså ny. Den ser imidlertid ut til å passe ham veldig bra. Han hadde god dreis, og den gikk dit den skulle. Ikke mye ustabil-fakter å spore heller. Dette lover bra.

Det er ikke verst natur vi har, eller?

Til og med medvind fikk vi en del av turen.

Roger i farta.

Sara på jakt etter teltplass. (Jepp, hun er der, med knallgul sydvest. Da skjønner du størrelsen på fjellet?)

Vi var begynt å kapitulere, Wenche kikket lengselsfullt bort mot Skipnes og Tinden. Skal vi ikke bare? *Sulten*

Jo. Egentlig hadde jeg tenkt at vi skulle sette teltene opp i lunsjen for å ha lette kajakker å leke i bølgene med etterpå, men nå fristet det mest å bare få seg mat snarest. Vi satte kursen mot Skipnes, og fikk god dreis i ryggen.

Det må være lenge siden jeg har sust såpass kjapt inn havna der. Hadde nok med vindretningen å gjøre, antar jeg.

Vi gikk over til andre siden av Tindsøya, og fant oss litt le bak et naust. I bakgrunnen stryker en eling forbi, men med varmt i koppen var ikke det så farlig.

En liten runde bortover til kaia, vi måtte jo dokumentere 10 på skjæret-posten. (Bilde til høyre – Wenches tiende, tarammtaramm!) Det var dugnad og fullt arbeid overalt. Det er knall, for en av tingene de jobber med er vann og avløp. Så har de lagt ut en haug med tomter for salg der ute, om noen skulle være interessert i sånt.

Mens vi ruslet fikk vi også dekning, dermed fikk Sara ringt en kjenning, for tillatelse til å telte i en hage. Det gikk i orden, og vi fant grei plass til teltene i vinden. Her var det litt le for det verste været.

Jeg fant litt ekstra vær å sette mitt i. Så nå har jeg prøvd å sette det opp i vind, og det gikk i grunnen ganske greit.

Enda bedre, så fikk vi låne huset. Vi skulle jo ligge i telt og det insisterte vi på (sprø folk), men det var kjekt å ha et sted å sitte under tak om kvelden. Aller kjekkest var imidlertid tilgang på utedo! Vi hadde med presenning for å spenne opp, men det var likevel kjekt med ovn å fyre i, istedenfor bål. Det er ikke SÅ om å gjøre å være beintøff i været.

Dekning var det heldigvis dårlig med, det hadde vi bare her i vinduet.

Pølsegrilling på tur!

Mer pølsegrilling – siden vi hadde bare én pinne ble det byttet på tur… Til høyre foregår det ryggreparering.

Det ble ikke mer padling etter lunsj, folk var litt trette og/eller slitne, så vi tok det med ro. Varmet oss, spiste og drakk godt og hadde en trivelig kveld til vi (endelig!) kunne ta kveld i teltene. For jo, alle gjorde det, ingen feiget ut og krøp inn i huset. Her litt teltfotografering i mørket, gamleteltet mitt til høyre. Wenche har ennå ikke fått nytt Bergans-teltet sitt som glidelåsen gikk adundas på i turen midt i juli!!! Steike dårlig. Bra hun har kjøpt dette, så hun slapp å sove ute.

Selv oppdaget jeg en ørliten lekkasje i hjørnet på mitt flunke nye telt. Skeptisk! Tok en kikk ut, og det var ikke kommet mer enn sånn her mye vann utvendig. Enda mer skeptisk! Nuvel, sove måtte jeg uansett, så det var bare å ta kveld.

Men først slengte jeg ut han her. Det er riktignok tomannstelt, men det får være grenser. God natt.