Etiketter

En runde ut fra Taen en finværs høstdag

På tide med litt blåhimmelpadling igjen. Lørdag gikk ad undas padlemessig, grunnet jobb. Men søndag gikk turen hit – til Taen. 

Jeg plukket opp Jørgen fra ferga på Melbu, og dro ut til Taen. Jeg har bare møtt ham en gang før, og vi har strengt tatt ikke padlet sammen, selv om vi var et øyeblikk på sjøen samtidig forrige gang. Så egentlig visste jeg ikke mye om hva han var slags kar – men de fleste padlere jeg har møtt så langt er jo trivelige folk. Mens vi pakket i kajakkene og fikk på oss utstyret, hadde vi selskap av denne her. Litt seint ute, han så ganske fersk ut.

Da vi kom ned til havet vasset denne nye karen rett ut, og jeg var litt spent på hvor langt han egentlig skulle. Det kunne se ut som han trodde vi skulle på spasertur.

Men nei, han kom seg heldigvis oppi kajakken utenfor tangbeltet. (Som jeg skled grasiøøøst over i kajakken, i hvert fall over.)

Vi satte kursen langs land i første omgang. 

Silkeføre utover Ulvøyværet. (Hadseløya het Ulvøya tidligere.)

Han likte seg langs land, denne karen. Det var jo fint, for det var skikkelig fjære sjø, og mye å se i fjæra.

Her oppdaget jeg en nålefisk, visstnok. Det mente i hvert fall Jørgen at det måtte være, ut fra min beskrivelse. Jeg tror det kan stemme. Dessverre klarte jeg ikke å få bilde av den – den var nok ganske så liten. Men kult å ha sett den, for den var ny for meg.

Under snirklingen langs land så jeg også ei flyndre komme svømmende, ei sånn normalstor ei. Sånn man kunne ha til middag – sånn som det så ut. Ting nedi sjøen viser seg jo ofte å være mindre enn man tror når det kommer opp. Flyndra fikk jeg ikke bilde av, men denne tangen var vel også kul?

Det var helt vindstille i dag, såvidt litt sniktrekk på det meste. Men så snart vi beveget oss litt ut ble det litt drag i sjøen og bevegelse rundt skjær. Her var et artig sted å padle imellom.

Her hadde vi padlet ut og lagt oss bak noen kule brott for å sjekke dem ut, og hadde en mangopause. Kult sted, det var faktisk litt bevegelse selv om havet var så stille.

Plutselig kom det en stim med fisk, ganske stor. (Stimen altså, fisken var små.) Det var kanskje sånt de var ute etter, nisene jeg så et øyeblikk bortenfor brottene.

Det var blitt merkbart mye klarere i vannet i det siste. Jeg så klinkende klart langt ned, og det var også mye å se denne dagen. Det var blant annet en god del maneter. 

Joda, han var helt grei å padle tur med han her karen. Ikke noe stress, nyte dagen og bare kose seg på tur. Han hadde øynene med seg for ting rundt seg i naturen også, det gir alltid plusspoeng. (Når det er jeg som deler ut poeng, i hvert fall.)

Fjær. Dette skulle egentlig bli et kult bilde, men det slo ikke til helt som jeg hadde tenkt.

Så var Jørgen sulten, så vi padlet innover mot stranda. Korteste vei, jeg hadde også et nødvendig ærend på land som begynte å haste smått.

Men ikke mer enn at man kunne ta litt flere undervannsbilder. Dette lyse her var det vi observerte på Helgeland, og lurte på hva var. Jeg skulle snart få se litt nærmere på det senere på turen.

Jo, innover som sagt.

Det ble pause på Kjeøya selvfølgelig, ettersom det nå er lov til å gå i land der. Jeg hadde med noe tørket, salt, sukret og røkt kvalkjøtt jeg ville teste, så han fikk det like gjerne til pålegg på brødskiva. Han overlevde det. Selv syntes jeg i grunnen kjøttet var regelrett godt – men nå husker jeg dessverre ikke hvor jeg kjøpte det, og kan få tak i mer…

Jeg fant for øvrig denne her karen i fjæra. Han hadde staset seg godt opp?

– Ja, for nå ser du ikke meg!

Ganske god kamuflasje, ja. Vi lurte litt på dette med skallskifte, for det ser jo ikke akkurat ut for at han her har byttet skall i det siste. Ifølge Havforskningsinstituttet så har strandkrabbene et maksimalt antall skifter. Kanskje den rett og slett ikke har flere igjen? Tror ikke strandkrabbene pleier å bli så mye større i hvert fall.

Så var det tilbake til disse greiene som vokste på fingertaren. Jørgen fant en bit som vi kunne se litt nærmere på. Pussig greie – det ser mest ut som at noen har limt på en tynn nylonstrømpe? 

Det var fortsatt herlig vær, men vi hadde nå spist og det var på tide å komme seg i kajakkene igjen.

Dette skulle bli et stilig bilde av vannet som fosset tilbake igjen, ble ikke helt som tenkt. Men stein er jo fint uansett… Egentlig skulle jeg bruke domen og ta bilde over og under vann samtidig på et slikt sted, men det viste seg at GoProen var peise fri for strøm da jeg tok av backpackbatteriet. Dritt.

Vi satte kursen innover. Det var blitt ettermiddag, og snart på tide å dra hjem igjen.

Bare ett undervannsbilde til… Det var liksom dagen for sånt. Flotte farger, mye spennende ting å se på – og god sikt.

Vi kom oss på land før sola gikk ned. Det ble nok noen fantastiske farger etterpå, men temperaturen var allerede begynt å synke. Den var faktisk nede i to grader mens jeg kjørte hjem. Flott tur, og absolutt godkjent selskap.

Litt hit og dit. :)

4 kommentarer:

  1. Ja dere er heldige som har fått Jørgen i padle miljøet der oppe i Nord. Artig å lese bloggen😀

    SvarSlett
  2. Ja, nå har han plassert seg i Lofoten da, men han finner altså på å ta turen over til Vesterålen innimellom. :)

    SvarSlett
  3. Svar
    1. Takk for det, trivelig du er innom som vanlig. ;)

      Slett

Kommentar - ja takk! :)