Etiketter

Skipnes–Kråkberget. Når man SKAL på tur, 2.

Klubbturen til Trollfjorden hadde forflyttet seg til Øksnes Vestbygd, og dag 2 starter i Skipnes, der vi har overnattet i telt i hagen til en gjestfri sjel. I dag skal vi padle en litt annen vei tilbake til Kråkberget, været er omtrent det samme som i går – men i dag skal vi som her avslørt, i det minste få se sola. Gårdagen finner du HER.

Det var bygevær om natten. Jeg hadde sovet med ørepropper, så det visste jeg ikke så mye om, men denne lille dammen i teltet om morran avslørte nok det. Teltet er Hilleberg Rogen, som koster ganske så mange tusenlapper. Steike fint, men ikke tett.

At krabbene skifter skall synes jeg er fascinerende, og jeg lurte lenge på hvordan i all verden de fikk det til med alle ledd på føtter og greier. Dette tomme skallet fant jeg i fjæra ved kajakkene, det avslører metoden. Ser du hvordan de gjør det?

Været gikk fortsatt i byger, men det var rolig da vi satte ut, mye roligere enn dagen før.

Men så kom denne elingen innom en tur.

Jaja, vi hadde verre vindkast dagen før. Denne gang kom den litt fra siden, men det skulle bare være å komme seg "rundt svingen", så skulle vi få den mer fra ryggen. Så det var bare å padle på. God trening!

Det var mye vind, uten så veldig mye bølger, og vi skulle jo bare ut av vågen i første omgang. Så om noen gjør en glipp eller tar en ørliten for lang pause, skjer det jo ikke så mye verre enn at man havner i fjæra. Sånn som her, for eksempel.

Når man har senkekjølen nede er det ikke nødvendigvis så enkelt å få manøvert og snudd den veien man vil – og når man ikke får til det, er det ikke nødvendigvis så enkelt å komme på å ta den opp, heller. Spesielt når man ser fjæra nærmer seg kjappere enn man skulle ønske.


Ypperlig for meg. Dette var nemlig fine forhold til å øve på padling med noen hengende på, det var en stund siden nå. Jeg synes det er gøy, faktisk. Litt for sjelden man øver på sleping, egentlig. (Joda, jeg hadde slepetauet både med og på, men det tar lenger tid.)

Så snart vi rundet odden ble det mer medvind. Perfekte forhold for å øve inn bruk av senkekjølen.

En ting jeg forresten synes er ganske merkelig – jeg kan ikke huske å ha møtt noen som nylig har kjøpt senkekjølkajakk som vet hvordan senkekjølen skal brukes. Eller hvordan de lett lærer seg det. Da har de som regel både vært i en kajakkbutikk og kjøpt den, og gått grunnkurs. Det tok lang tid før jeg lærte meg det selv, for det var ingen jeg spurte som visste det, heller. I beste fall sa de hva jeg skulle gjøre der og da, men ingen forklaring. Merkelig greie. Kan ikke noen trykke opp enkel forklaring og legge ved kajakken når den selges?

Vi svingte inn mellom Tindsøya og Nærøya, for å padle forbi Barkestad og Finnvågan. Her kom vi litt i le, men hadde fin dytt i ryggen. Såkalt hvileskjær.

Så fikk jeg en dråpe på linsa, så det blir ikke flere GoProbilder… Alle ser sånn her ut. Jeg må huske å bytte ut det glasset med det nye jeg har liggende, så vannet forsvinner lettere.



Kråkberget er langt der borte i bakgrunnen, men vi setter ikke kursen dit riktig ennå. Det var jo en flott padledag på havet, så vi vil ta en liten omvei.

Finnvågan lå der det pleide. Fra tid til annen møtte vi vindkast opp i kulingstyrke (jada, det heter egentlig bare kuling ved middelvind men jeg er ikke meteorolog så jeg har lov til å si det sånn likevel) i dag, men de varte sjelden så lenge. Bølger ble det lite av. Og rundt Nærøya var vi en del i le, så nå var det bare å cruise rundt.

Kult, et sted å padle mellom!

Roger tar bilde av Sara og Wenche som tester undervannsfunksjonen på kameraet. Det gjorde for såvidt jeg også, men det ble heller mislykket.

Sara i godt driv.

Vi fikk en regnbyge, men her var det likevel ganske stille. Vi tok oss en tur i land med det samme, for å strekke litt på beina og få i oss litt mat og drikke.

Her fant jeg denne, en diger brennmanet. Den må ha vært rundt en halv meter i diameter, minst. Svær var den, men det var ikke mye liv igjen i den lenger. Jeg ville ikke møtt denne midt i ei rulle.

Vi bestemte oss for å følge videre langs Nærøya, for å se om vi kunne finne havfruen.

Flotte omgivelser å padle i, selv om høstløvet på trærne hadde blåst litt mer bort enn vi hadde håpet på før turen.

Vi fant havfruen! Tror det er Øksnes-kunstner Anne Kirsti Thoralfsdotter Lind som har stått for den, uten at jeg skal være påståelig. Den kunne vært plassert finere til fotomessig enn akkurat ved en høyspentledning, men var ellers fin.

Hvem sa at vi ikke hadde blå himmel? Bevis!

Mange gamle hus og andre bygninger i Vestbygda er tatt godt vare på og pusset opp, men noen står fortsatt til forfalls. For dette her er det vel kansje for sent.

Cirka her tok jeg for øvrig oktoberrulla, så er den gjort. (Det var blitt oktober, glemte at jeg skulle på rullekurs om to uker, da blir det vel mer rulling…) Den gikk greit. Tok en realistisk en, uten hette og neseklype, bare med luen jeg padlet i. Det var evig kjølig nok, selv om det fortsatt var drøyt ti grader i vannet. (Det er jo ganske varmt her.) Egentlig skulle jeg ta på begge sider, men det fristet ikke med en til etter den første.

Mot slutten av turen fikk vi mye stilig lys.

Snart klar for siste innspurt.

Det kom noen saftlige elinger med mye vind akkurat da vi skulle ut på fjorden og suse inn til Kråkberget. Så vi tok en pause og ventet han litt av. Imens kom sola! Helt fram! Hurra!

Klar for siste innspurt!

Roger har ikke bare kjøpt en fin kajakk, men den passer ham bra også ser det ut for. På turen fikk han prøvd den både i kraftig vind og en del krappe bølger, og det gikk helt fint. Tror han kommer til å trives godt i den der også på lengre sikt.

Sara hadde god dreis innover.

Det var stilig lys også over Kråkberget da vi kom inn etter en flott tur.

Det er ikke ofte jeg gidder å dra på overnattingstur når det ligger an til å bli regn. Særlig med vind i tillegg. Det skjer ikke årlig, for å si det sånn. Men når man er innstilt på det, så kan det altså bli veldig bra. Jeg tror det hadde blitt fint også om vi ikke hadde hatt kjøkken med vedovn tilgjengelig, men måtte sittet under en tarp innballet i fjellduken.

Teltet er for øvrig sendt i retur som reklamasjon. Svaret fra forhandler var kort og greit: "Dette høres jo ikke helt bra ut. Fint om du sender denne inn til oss." Så får vi se hva som skjer, om de fikser eller sender nytt. Det som kommer bør i hvert fall være tett, og det bør ta kortere tid enn fiksing av Wenche sitt Bergans-telt har gjort.

5 kommentarer:

  1. Gordon Brown skriver i hans bog om brug af sænkekøl "Down to go downwind - up to go upwind - somewhere between up and down when the wind is coming from the side" Nemt at huske :-) det lærer jeg altid mine elever.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, kunne de ikke klistret en lapp med den teksten på ved siden av knotten? :)

      Mange tror jo det er en av/på-knapp, uten at man helt vet hva man slår av og på. Forståelig nok.

      Slett
    2. En brugsanvisning i kassen :-) Men helt enig det kræver en vis gefühl at bruge det ikke kun on/off.

      Slett
    3. En brugsanvisning i kassen :-) Men helt enig det kræver en vis gefühl at bruge det ikke kun on/off.

      Slett
    4. Ja, bruksanvisning er jo ganske normalt for andre produkter, så det burde i grunnen ikke være for mye forlangt. Det er åpenbart ikke helt opplagt.

      Slett

Kommentar - ja takk! :)