Høydalen - Nyksund - Stø - salat med grillet tørrfisk

Ferie, og havsulekolonien var kryssa av på lista. Hva er da neste mål? Nyksund er jo et sted alle turistene farter til, så hvis jeg skulle være padleturist i eget område så ble jo det et naturlig mål. Høydalen-Nyksund har lenge stått på lista, har kjørt mange ganger, men ikke padlet. Med lite vind over mange dager var det perfekt anledning, og bare å benytte sjansen.

Jeg var ikke kommet på havet før jeg fant det første lille mysteriet. Et merkelig område oppe i fjellet, trær uten lauv, og rosa blomster. Det stakk seg ut. En lokal kar fortalte at dette skyldes en bursdagsfeiring som gikk galt i fjor høst, så området ble svidd av da en rakett slo feil. Men hva de rosa blomstene er slags, visste han ikke. Jeg mistenker rød jonsokblom, men det er for bratt til å gå opp og sjekke.

Jeg startet altså fra Høydalen, der er det fint å sette ut. Oppdrettsanlegget var borte, bare markørene igjen, men fiskehjellene står ennå – dog uten fisk.
 

Fant ut at jeg skulle være like flink som disse superbloggerne, og ordne et bilde med meg selv på, det gikk bare sånn passe. Det er jo en viss risiko for at kameraet ender i sjøen ved den slags operasjoner. Men her er jeg altså.

Det var mange stilige steinformasjoner langs fjæra utover. Dette syntes jeg kunne minne om varmere himmelstrøk.

Kråknes, disse husene vises knapt fra veien. Idyllisk sted, på finværsdager i hvert fall. Det er nok ikke tilfeldig at en av de store redningsmenn som har berget mange holdt til her. Det er et havstykke man ikke skal spøke med, samtidig som det er godt fiske.

Et stykke forbi gikk jeg i land for å sette på Goproen. Jeg har mistet backpacken og selv om jeg var sikker på at den måtte befinne seg i huset hjemme så har den ikke dukket opp ennå, etter mange uker. Så da er det bare å spare på batteriet, Gopro er egentlig ubrukelig uten ekstra batteri. Det viste seg lurt å gå i land her – videre bortover var det mer knøvlete. Men jeg holdt styr på hvor det gikk an, sånn at jeg kunne trekke i land om været mot alle odds skulle slå om. Det kan gå fort fra blankstilla til opprørt hav her, ifølge kjentfolk.

Jeg hadde en ørliten dytt i ryggen, og valgte å holde meg langs land utover. Den lille vinden som var gikk delvis fra land, og jeg visste ikke hvilke intensjoner den hadde. Det var uansett kult å padle langs land og se både fjæra og veien fra motsatt side av det jeg pleier.

En rullesteinfjære, den visste jeg for eksempel ikke om fra før.

Det var ikke like artig å se hvordan veien var bygd opp overalt. Dette var vel ett av de bedre stedene. Noen steder var det litt mer grøssende. Men jeg fikk jo feriefølelse, dette er jo sånne veier man kjører på i periferien i Syden...

En liten filmsnutt før Nyksund, på noe ustø hånd. Ikke bare å ha stø hånd når ting beveger seg.

Det var greie forhold hele veien bort til Nyksund, ingen problemer å manøvrere mellom brottene bortover. Pussig mye rot inn her med så lite vind, kan ikke huske å ha padlet inn her med så mye bevegelse før. Men jeg fikk god fart!

Innerst i vågen har det nå blitt et skikkelig flytebryggeanlegg. Sist jeg gikk i land her herpa jeg riktignok fingeren, men nå ble det null krøll. Utmerket sted å gå i land. 50 kr for 1-3 timer.

Jeg startet med å ta en tur opp for å se hvordan veien var videre mot Stø. Underveis hadde jeg nemlig fått lyst til å padle dit også. 

Herfra kom jeg.

Her bortover vurderte jeg å padle videre. (Merk lykta oppe til høyre)

Jeg gikk helt opp til masta, derfra var det enda bedre utsikt. Det så veldig bra ut, rett og slett. Meldinga var jo også god. Men jeg var sulten. I hvert fall måtte jeg spise først.

Tok en tur innom lykta også, på vei ned. Kjekt med forskjellige veier, det gikk fine stier oppå haugen her. 

Anda (oppe til venstre) ser jo ikke ut for å være så langt unna - men det er faktisk ei mil nokså nøyaktig, i rett linje fra her jeg står og tar bildet. (Da snakker vi 10 kilometer, ikke sjømil.) Synes det var litt artig å få Anda og Bleiksøya (4,5 mil unna) inn i samme bildet.

Som sagt, jeg var sulten, det måtte jo gjøres noe med. Salat med grillet tørrfisk gikk ned på høykant. Fantastisk godt. Men eplemost på 2,5 dl flaske slukket ikke akkurat tørsten.

Det var mange turister her, de snakket alle mulige slags språk. Av de som snakket norsk så var det gjerne østlandsk.

De kjente bryggene har jeg sett for meg som fikset, men de er nå egentlig en smule shabby utenpå fremdeles, om man ser nærmere. Disse var en periode av de bedre, men nå som de verste er fikset så kommer disse dårligere ut i helhetsbildet.

En ikke hvilken som helst gatelykt! Nei, dette er skulpturen «Etterbilder», en del av Skulpturlandskap Nordland. Det er et dameansikt som stikker ut under krykkja. Det står en av samme sorten i innløpet til Myre havn, skulpturen er todelt.

Jeg bestemte meg for å padle videre mot Stø, og se det an underveis. Denne tjelden tror jeg er litt seint ute, den ungen var nokså liten. Men det var holmen også, imponerende å ha unge der i det hele tatt. "Skjær" var kanskje mer betegnende. 

Jeg padlet bortover mot Enge, for å få et bilde av gapahuken der. Det var akkurat så pass mye folk og drag i sjøen at jeg droppet en ilandstigning i steinfjæra der. Det hadde nok gått, men. Jeg skulle padle et godt stykke til.

Det var lite fugl foruten måker, skarv og teist i dag. Ikke så mye ørn å se en gang. Pussig. Men til gjengjeld så jeg mer oter og sel enn på lenge. Blant annet da jeg hadde en stopp for ett eller annet, og snudde meg til siden - PLASK!!! Der hadde det tydeligvis ligget en sel og observert meg, som fikk nok da jeg snudde meg mot ham. Artig, men du all verden som jeg skvatt der jeg trodde jeg var helt alene!

Ganske flott gapahuk? Ligger midt på den nedre traséen til Dronningruta, men det så ikke ut for at mange stoppet her. 

Jeg padlet videre til Skipssanden, her tok jeg en beinstrekk.

Det var like fint her som alltid, noen badet og sanden var full av merker etter barføtter. En flott dag, men nå begynte det å skye litt over. Kanskje det var noe i meldingen om regn til kvelden?

Når jeg først var kommet så langt, kunne jeg like gjerne padle helt til Stø. Da jeg snudde kom denne her susende, hadde vært nokså like bak meg uten at jeg hadde hørt noe som helst. De bråker visst lite selv for motor.

På returen fulgte jeg litt skjær og øyer. Her borte hadde jeg en fenomenal opplevelse! Først så jeg et vanlig selhode, med et lite selhode like bak. Artig med selunger, det syntes jeg var litt stas. Men så var det, at det dukket opp et STORT selhode, mye nærmere enn vanlig. Artig! Den så mot meg, snuste litt, og forsvant. Jaja, da var det over, men artig var det selv om det var kort.

Trodde jeg. For den dukket opp igjen. Enda nærmere meg. Og den svømte enda mot meg, mens den så rett mot meg, og snuste. Den var SVÆR og NÆRT. Så stor og så nært at nå ble jeg rett og slett redd, jeg klarte ikke å se om den var blid eller furten. Jeg pekte mot den med årebladet, og spurte «Er du blind, eller»?

Da forsvant den. Jeg lurer på om den hadde dårlig syn i hvert fall for den hadde rare øyne og virket faktisk ikke som den helt så meg. Men at sel kan bli så STOR! Diger, var den. Og så nært, maks et par meter, maks. Jeg padlet videre, og da lå den sannelig på bunnen, jeg padlet like over den. Først nå komlet jeg fram kamera og padlet tilbake for å ta bilde, men da forsvant den.

Flott opplevelse, men hvis jeg skal ha en sel helt innpå, så vil jeg det skal være av de der små som man ser har bare koselige hensikter...

Jeg padlet videre tilbake til Nyksund, fine forhold og litt oter og sel underveis - dog ikke noen flere helt tett på.

Det stilnet fullstendig av, jeg kunne nok målt 0,0 i vind om jeg hadde giddet. Så jeg fulgte land litt for å se om jeg kunne finne noe kul tang til tørking, jeg har kjøpt meg tørker nemlig. Fant noe søl, men det vokste grumsete belegg på den så jeg plukket det ikke. Men greit å vite at det finnes en del her, til senere.

Nylig så jeg et undervannsbilde av en taskekrabbe fra en padlekjenning lenger nord, og tenkte at det var da veldig kult å ha kommet over på tur. Sannelig fikk jeg oppleve det selv i dag, den var på 30-40 cm dyp bare. Det ble ikke allverdens til bilde, men opplevelsen var topp!

Nå var det både stilnet helt av og begynt å regne, så resten av turen ble transportetappe. GPSn har gått til helvete så jeg fikk ikke målt turen underveis. Men en opptegnet rute i rette streker viser at den var minst tre mil, altså sannsynligvis noe lenger. Det er ikke verst i den trege avocetn, når jeg egentlig bare skulle en tur til Nyksund.

Da er den også kryssa av på lista - hva nå? Den som leser får se.