Fullmånetur i heimfjæra

Jeg måtte prøve å padle en tur til før det ble nytt år. For å slippe å løfte kajakk opp i stativet tok jeg turen hjemmefra. Det var flotte farger, en skikkelig fin vinterdag. 

Sundet lå helt flatt, for vinden hadde tydelig tatt helt juleferie.  

Fullmånen hang dessuten over Gavlfjorden, faktisk helt stappfull akkurat denne dagen. Så det var jo rett og slett en gyldig fullmånetur dette her, midt på dagen. Slett ikke verst.

Jeg prøvde en ny plassering for Goproen. Derfra når jeg den uten fjernkontroll. Men ryggen min dekker jo da store deler av bildet, og den er jo strengt tatt ikke så interessant. Tror ikke det blir en fast plassering akkurat.

Høydebilde-test.

Naboen har evig nok ved til mye varme i lavvoen sin, men i dag var det ingen her. 

Sett på nært hold, fra sjøen. Synes fortsatt det er en artig vri på lavvoen å ha en båtspiss koblet til. 

Det var flotte farger andre veien også, mot sør. 

Det var ikke veldig mange fugler å se i dag, men jeg så skarv, teist, ørn, måker og en flokk ærfugl i hvert fall. 

Det var virkelig fint, men jeg padlet bare til Bygdneset og tilbake, faktisk kortere enn jeg har gått til fots. Det var evig nok kjente jeg etterpå.  

På andre siden av sundet lå Holmøy-trålerne til kai. Jeg holdt meg kun langs fjæra i dag, siden formen er redusert, det er vinter, og jeg var alene. Rulling tar jo bare noen få sekunder, så jeg testet om desemberrulla satt på godsiden, og det gjorde den. Nåja, i hvert fall med åra som her ligger på dekk. Brukte den for sikkerhets skyld, er ikke i form til å mislykkes, for å si det sånn. 

«Verdens» korteste padletur, men frisk luft og natur er jo gode greier. Så får det heller være at man blir helt utslått etterpå, selv om turen bare var en tidel av hva man før klarte uten så mye som gangsperre. Totalt får man håpe det går i pluss, både psykisk og fysisk.