Skikkelig tur med lettmatrosen, fra Straumsnes

Det var på tide å få testet lettmatrosen på en vanlig padletur, ikke bare bortover langs heimfjæra. Siden det har blitt vårlig benyttet jeg anledningen til å få lett etter den siste (av mange) neseklypa jeg mistet, nemlig på Buøya i september. De er jo ikke å få tak i lenger, og nå har jeg bare ei igjen! Den mister jeg jo garantert også, før eller siden. Her gjør vi oss klare på Straumsnes, det skulle bli spennende å få hunden om bord fra flytebrygge for første gang… Det tror jeg i grunnen begge to syntes.

Turen gikk rett til Buøya, så jeg ikke skulle glemme det av. Lettmatrosen Ranis knurret og bjeffet på det meste de første minuttene, men ellers var han rolig. 

Den første flytevesten var blitt for liten, men den nye som bare var ett hakk større syntes jeg var i største laget. Det var ikke nok å stramme inn rundt halsen syntes jeg, men siden det var borrelås klarte jeg å løse det på et vis likevel. Det bare ser teit ut.

Dessverre ble det omtrent like vanskelig å finne neseklypa som jeg så for meg. 

Medbragt vann- og matskål til lettmatrosen sto i stil til flytevesten, helt uten at det var planlagt. 

Grønt i grønt. Mange fine detaljer i naturen. 

Lettmatros i motlys. Båndtvangen ble naturligvis overholdt. 

Han fant for øvrig ut at spruttrekk var ypperlige saker, de gjør det enklere å ligge i fanget! Pote opp for det. 

Det var nå fremdeles litt kjølig, og man ser jo på fjellene rundt at det ikke akkurat er helt nær sommer ennå. Men det er likevel vårlig, ikke minst hører man veldig mye fugleliv akkurat nå! Grågåsa har kommet, tjelden, storspoven, måkene, og en rekke andre. Mistenker at vi hørte snøspurv også, men den fløy så fort at jeg rakk ikke å se den. 

Vel, etter en stund var det bare å gi opp å finne neseklypa, da hadde jeg trålet området vi var på i september, uten å finne noe. Da satte vi kursen videre mot Finnøya, for å samle den til Ti på skjæret. Her passerer vi lykta som ligger i innseilinga til Straumsnes. 

Finnøya neste! Det blir matrosens aller første skjær. Jeg har vært litt spent på hvordan det ville gå å ha han med i kajakken, for nå var det en god stund siden sist og han var blitt bra mye større også. Men det gikk fremdeles fint å ha han i cockpiten, og han holdt seg ganske greit i ro. Det eneste er at jeg tror jeg må ordne noe som gjør at han får bedre grep med framlabbene når han sitter.

Framme på Finnøya, med utsikt over til Hadsel! Vi gikk i land her også, lettmatrosen er jo ikke vant med denne padlingen. Hvis det skal være sjanse for at han synes det er litt gøy å være med, så tenkte jeg det sikkert er en lur taktikk. Det vil vise seg. 

Fjellduke var naturligvis med. Det var litt sniktrekk, så jeg tok den fram nå som vi skulle være litt lenger på land, og mer stasjonære. 

Etter matpausen fortsatte vi videre rundt øya. Det var stor flo, så da kom vi oss gjennom her. Det gjør man slett ikke alltid, så det var gøy. (For meg – hunden vet jo ikke det.)

Plutselig knurret han. Det viste seg å være ei rype. Han hørte den, men så den ikke, til tross for at den var nesten helt hvit. Det var litt overraskende, vi kom veldig nært den. Men han skjønte visst ikke helt hvor hen han skulle se.

På returen svinget vi innunder Straumsneskaia også, det er jo litt annerledes enn å padle utpå. Merket ikke noe forskjell på hunden, akkurat.

Jeg synes i grunnen det gikk ganske så bra å ha ham med på tur. Seks kilometer ble det – ikke akkurat langtur, men en ordentlig tur like fullt. Det eneste er at han ble litt våt av sjøsprøyt når vi fikk vinden imot, sånn at dråpene blåste på ham, det er jo ikke ideelt. Ble sikkert kjølig. Det må jeg finne en slags løsning på. Hvis noen ser en dukke-sydvest jeg kan kjøpe, hyl ut. Det kan han visst trenge, men mine blir alt for store. 

Straumsnes og omegn

Det var fremdeles mars, men litt etter Vinterpadletreffet. Ulf og jeg satte igjen ut fra Straumsnes, for en liten snartur. Det er mulig jeg hadde noe marsrulling som måtte utføres før måneden var omme, eller noe sånt. Her er vi under tidligere ferge-/hurtigbåtkaia.

Siden det var litt vind og kunne bli mer, og det kunne bli en del bølger fra siden dersom vi skulle ut sånn at jeg fikk sanket posten på Finnøya, så tenkte jeg å sjekke hvor løse hoftene var på medpadler først. Det var lurt nok, for her tror jeg det er få minutter fra at han klikker i smal vinkel på at ikke kajakken gjør som han (tror at han) sier.

Best å ikke le så høyt da, men det er vanskelig å unngå å trekke på smilebåndet, for man har jo vært  der selv og da var det nok lignende ordbruk, mener jeg å minnes.
 

En liten pause i smult farvann, og humøret steg betraktelig. Det var jo veldig fint lys etter hvert, og egentlig kjempefine forhold. Men noen var hangry, det var helt klart. (Mulig det var mer enn én som var det, faktisk.)

Så det var bare å ta konsekvensen av, og gå på land. Her var det dessuten fint i sola, og vi hadde jo med varmt vann og posemat. 

Før den var inntatt var lyset blitt direkte flott! Etter litt mat og drikke var det sraks artigere å være i kajakk også. 

Padler i solnedgang. Sola gikk bak fjellene, og lyset ble enda flottere. 

Vi padlet litt hit og dit for å få skvalp og vind fra forskjellige kanter, og teste litt diverse teknikker. 

To stykk kajakker i solnedgang. 

Det ble stadig bedre feeling i den andre kajakken, etter hvert som de fikk kjørt seg inn.
 

Til slutt svant lyset så mye hen at vi så oss nødt til å returnere til bilene på Straumsnes. 

Pollen og vind fra Straumsnes

Denne turen er et par måneder siden, siste helgen før Vinterpadletreffet. Litt sånn forberedelser før treffet, når vi uansett skulle padle en liten tur. Det var en del vind, men i dette området kan man jo padle nokså skjermet i hvert fall fra konsekvenser. 

Gapahuken og bålplassen ved Ringstad kunne vi for eksempel svinge innom, der vistes det veldig godt at vannet normalt ikke kommer så høyt som dette. Bålplassen var delvis under vann, nemlig. Ikke lett å fyre på, akkurat.

Vi begynte med å padle oppover pollen, for det var ganske stor flo. Pollen er relativt stor, så vi fikk etter hvert litt bølger i ryggen og god fart i medvinden. 

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Innerst vet jeg jo at det går ei elv opp til Pollåsvatnet, men jeg kunne ikke helt huske hvor hen det var. I jakten på den fikk vi padlet blant annet her, som det egentlig ikke skal gå an å padle, kun på en dag med så høy flo. Vel, padling var kanskje litt drøyt å kalle det, var vel mer snakk om staking. Det verste er at vi måtte tilbake igjen samme veien, for elva var der jeg først trodde den ikke kunne være…  

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Men vi fant den til slutt, og kom oss et stykke opp. Nokså mye lenger enn jeg har vært før, i hvert fall. Kom til å tenke på Brødrene Dal og Overfloden da vi padlet inn her, men vi så aldri noe til Professor Drøvel i hvert fall.

Her sett motsatt vei. Den er nok ikke særlig stor til vanlig, nei. Desto artigere når man kan padle der! 

Litt rart å finne en sånn her så tidlig på året, men det er nok en overligger som har frosset sent i høst. Litt artig da. 

Det var en del vind da vi skulle utover pollen igjen, så vi fulgte land, der vi blant annet passerte et sted med en hel gjeng ørn, faktisk. Forventet nesten å se et kadaver eller noe, men de fløy ut nokså høyt fra, så det var det vel likevel neppe. Pussig, men artig innhold i turen uansett.

Dette var også artig, å kunne padle helt opp til veien. Det er nemlig ei langgrunn bukt, så hit kommer man seg slett ikke hver dag. 

Foto: Ulf Emil Rakvaag

En periode ble det rimelig kraftig vind, men siden vi var innaskjærs var det fin anledning til å øve på det. Her ligger vi med Ringstad i bakgrunnen. Fint sted å øve på ferging i vind, for eksempel, og å snu på effektiv måte, og så videre.

Venstre halvdel av tracket er i pollen(e). Etter det og Ringstad så padlet vi utover, som blir nedover mot høyre i bildet. Da hadde vinden også dreiet litt. Først fulgte vi bortover land mot Buøyene, men da vi skulle til å krysse munningen av en annen liten poll, så kom det sterke vindrosser. Da ble medpadler også tatt litt på senga, for han har padlet mye lånt kajakk i vinter, og hans egen oppførte seg nå ikke helt som ventet. Når det da i tillegg led mot slutten av turen, så gikk det som det nesten måte gå, og vi fikk ei ikke helt planlagt redning å øve med. Den gikk imidlertid helt fint, og vi tok turen innom noen holmer for å få igjen pusten.

Som vi kan se av tracket så tok vi imidlertid ikke til vett og ga oss med det. Vinden løyet, så da tok vi turen videre likevel. Selv tok jeg en liten runde rundt Litlbuøya siden det gikk an, for det er ikke så ofte, imens medpadler ventet i le. Så skulle vi egentlig bare cruise tilbake til Straumsnes i medvind, men &/%(%& så kom det en ny periode med kraftige rosser!

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Det endte med mer øving, denne gangen dro vi enkleste vei til land for å få i oss litt mat og vame oss før vi padlet tilbake. Nyttig oppfriskning, og grei påminnelse om at det er viktig å være godt kjent med utstyret, som han oppsummerte hendelsen. Det var nok forbedringspotensiale på bergersiden også, det hadde nok ikke blitt en eksakt reprise om man skulle løst det samme en gang til. Det er jo en grei påminnelse å få så tidlig på året, så denne treningsturen ble veldig nyttig og innholdsrik på mange måter.

Bølger og berging med klubben på Fjærvoll

Foto: Bjørnar Hansen

Egentlig hadde vi lyst på overnattingstur med klubben i påsken, men værmeldinga slo ikke helt til. Enten var det usikkert varsel, mye vind, eller etter hvert lite vind men kjølig temperatur. Det endte med en tur til Fjærvoll der det var meldt litt vind og bølger, men ikke mer enn at det passet utmerket for alle nivåer. Berit, Ulf og Leif-Hermann ble med.

Foto: Bjørnar Hansen

Da vi kom frem så var Bjørnar allerede på plass for å ta noen bilder av oss mens vi holdt på, jeg hadde nemlig sendt et hint på forhånd om at vi var underveis. Han hadde ikke tid til å være så lenge siden han hadde påskeplaner for dagen, men han rakk blant annet å ta bilder av årets aprilruller for min del.

Foto: Bjørnar Hansen

Ikke alle forsøkene var like vellykket, men jeg slapp i hvert fall å løse meg ut av kajakken, så sånn sett fungerte de. Men det skal bli godt med varmere vann snart, så man i praksis øver litt mer enn jeg har gjort i det siste. 

Foto: Bjørnar Hansen

Denne kom jeg i hvert fall opp på, uten flere forsøk.

Foto: Bjørnar Hansen

Forholdene var i grunnen ganske fine for øving på våren. Det var lite tungsjø, men i perioder en god del vind – samtidig som vi også fikk perioder med lite vind, også. Samtidig kunne de som syntes det var lite bølger innerst bare padle lengre ut, så ble det mer, og gjerne litt tungsjø i tillegg til vindbølgene. Ypperlig for formålet.

Foto: Bjørnar Hansen

Her pleier det å bryte godt, men som vi ser – ikke allverdens med tungsjø her i dag.

Aller først padlet vi nå bare litt hit og dit og varmet opp, foruten at jeg frisket opp rulla så fotografen fikk sine bilder av det, og jeg hadde fått den på plass sånn at det skulle gå fint om jeg plutselig veltet. 

Etter hvert var det naturligvis på tide å begynne å øve på ting. Støttetak og styretak bak var det fine forhold for å øve på, for eksempel. 

Det var nå artigst i de periodene det blåste og var mest bølger da, det var det. 
 

Jeg kunne personlig tenkt meg bedre surfebølger, men samtidig var det nå ikke akkurat det jeg var her for heller. 

Det var nok bølger til å øve balanse, rulling, redning, og finpusse all mulig teknikk.

Etter hvert hadde vi holdt på så lenge at vi tok oss en skikkelig pause på land, med varm mat og drikke, med sikte på ei ny økt.
 

Etter pausen løyet det, men vi gikk likevel løs på noen redninger. Her er det årepose som skal testes, det endte med klar konklusjon på at det skal skaffes fastelement. 

Det ble øvet på forskjellige redninger, både egenredninger og kameratredninger, så vi fikk registrert plaskeskjæret. 

Mulig dette bildet kommer litt seint, men etter hvert padlet vi i hvert fall ganske langt ut også. 

Men ikke søren at vi fikk noe uforberedt velt på den her karen. Nå hadde han etter hvert funnet tilbake til godfølelsen i egen kajakk, etter å ha lånt kajakk en periode han var fri for kajakkbil. 

God stemning! Også etter redninger. 

De kommer visst i litt rar rekkefølge disse bildene. Men i hvert fall så padlet vi etter hvert også en tur rundt odden, ettersom havet og vinden la seg. Så fikk vi også øvd litt på å padle i returbølger og denslags skvalp. 

Ganske fint, med Gaukværøya og Litløy i bakgrunnen. 

Kameratredning, ser ikke ut for at det henger særlig med fisk på de hjellene nå.

Ble en fin dag på Fjærvoll denne gangen også. Neste gang blir det et hakk opp. 

Etter padlinga ble det noen besøk på meg, og da fikk jeg greie på at det antagelig sto to traner i tjønna på Ramberg. Så jeg kjørte ganske sakte da jeg passerte der. Veldig rare traner… Neida. Tranene sto nok et annet sted, men jeg fikk sett godt på disse tre elgene, om ikke annet.