Reentry med spruttrekk og rulle opp - inkludert jubelscener

«Nei, det er ikke umulig. Du må bare øve mer.» har jeg sagt til en del forskjellige i løpet av sommeren – når de har påstått at noe jeg har fått til sjøl, eller sett andre gjøre, er umulig.

Så nå sa jeg det like godt til meg sjøl da jeg først ikke gadd prøve reentry med trekk, for det «er jo umulig». Vips, så kan jeg entre kajakken fra havet, sette på trekket og rulle opp! Neste gang får jeg kanskje åra rett vei også?

(Videoen levner nok ellers liten tvil om at dette var første gang jeg lyktes. Første forsøk denne dagen, andre gang jeg forsøker denne sommeren.)

Behøver det være så fancy?

Kalenderluke 2 på Fjellforum 2. desember 2017.

Jeg vil slå et slag for det som ikke er så fancy, nærområdet, og de små ting. Jo mer erfaren på tur og i kajakk jeg har blitt, jo mer fancy turer har jeg i likhet med mange andre drømt om. Men nå svinger pendelen andre vei igjen - og det tror jeg i grunnen er sunt.

I fjor sommer padlet jeg en tur sammen med disse turistene i jobbsammenheng inn Lifjorden. Det er en fjord jeg har padlet X antall ganger før og det har vært fine turer – men entusiasmen til disse turistene slo meg. Så fint vi egentlig har det! Jeg nøt det litt ekstra denne dagen, og tok det som en tankevekker. Man kan ha godt av å se lokalområdet sitt med turistøyne.

Jeg har også et bilde som gir meg en tankevekker hver gang jeg ser det. Historien bak er ikke spektakulær, men det er likevel et bilde jeg får en spesiell følelse av, og en episode jeg nok aldri kommer til å glemme.

Det var første påsken etter den høsten jeg kjøpte meg kajakk. Jeg hadde padlet noen småturer, men nå var lyset kommet tilbake og dagene ble stadig lengre. Nå skulle jeg padle en litt lengre tur enn før. Jeg hadde enda ikke lært meg hvordan jeg skulle få opp eller igjen glidelåsen som var plassert oppe på ryggen, så jeg turte nesten ikke å drikke underveis. Tomat og druer var matpakken, for her var det om å gjøre å ikke måtte på do før jeg var framme.

Turen gikk en strekning jeg aldri hadde vært før, heller ikke i annen båt. Jeg fant steder jeg ikke visste om fantes, sånn som denne vika. En gang bodde det noen på en gård ovenfor, men det er noen år siden nå. Våren kommer ikke først her, så isen lå tykk i fjæra. Jeg gikk ikke i land.

Jeg padlet videre, og la merke til en småfugl i lia bortenfor. Den hadde tydelig kommet i vårmodus, selv om snøen lå i fjellet (sjåføren min var på skitur mens jeg padlet) og isen i fjæra. Jeg lyttet på sangen, og nøt dagen.

Plutselig kom det flytende en forlist sommerfugl i vannsskorpa.
"Mayday, mayday!!! "BF Tidliguteiår", posisjon tvers av Skålebøl, tar inn vann, trenger øyeblikkelig assistanse." "Mayday received. Redningskajakk to the immediate rescue!"
Den fikk sitte på åra mi og tørke seg i sola til den selv fant det for godt å fly av gårde, en sommerfugl i vinterland. Dagens gode gjerning.

Jeg kom over dette bildet igjen da jeg funderte på sommerferien, og det slo meg igjen at jeg burde være flinkere til å sette pris på turområdet jeg bor i midt i. Kroatia? Hvorfor drev jeg og sjekket ledige plasser dit? Betale tusenvis av kroner for å reise så langt bort, når det stadig blir flere som kommer hit, fordi det er så flott?

Det ble for dumt, da skal jeg i det minste gjøre det på en tid av året de har noe vi har lite av her - varme. Nå har jeg bestemt meg, jeg skal bli flinkere til å ta inn over meg opplevelsene jeg har jevnlig her hjemme i Vesterålen m/omegn, ikke la meg påvirke av en sydenfull Facebook og tenke langt fram hele tiden. Det ble en flott sommerferie. Det første jeg gjorde var som turistene, en tur til Nyksund.

Men jeg padlet dit, og underveis fant jeg formasjoner ikke ulikt de jeg har sett i syden før. Billig! (Så kjøpte jeg meg heller nytt telt for de pengene spart...) Flott tur ble det også, selen som kom så nært at jeg måtte stikke åra fram og imellom lever jeg lenge på, selv om bildet kun ble tatt på netthinna.

Jo, jeg besøkte havsula dagen før også, for den del. Den får kanskje ikke telle med siden ferien egentlig ikke starter før mandag, men den er så fin at bildet får være med tross tyvstart. (Akkurat dette er et arkivbilde, fra da jeg turte å ha med speilrefleksen.)

Neste tur gikk i hjemkommunen. Å være på havet sammen med staselige båter er alltid skøy, denne gang var det Christian Radich som ble hilset velkommen av nordlandsbåt, andre båter og én kajakk - meg.

Deretter var det ut på tur igjen. Lonkanfjord har jeg i mitt indre som en litt kjedelig greie, og har derfor aldri dratt dit. Men på grunn av en feilvurdering med været måtte jeg legge om en tur og havnet der - for øvrig den fjorden mange starter innerst i, når de skal gå opp Møysalen. Den overrasket, for å si det pent - tross kjipt vær var det jo flott her! Det så jeg jo selv uten å ha med en gjeng turister. Har jeg lært det nå?

Etter en snartur i Lofoten for å møte padlevenner, ble det ny tur i nabofjorden Ingelsfjord. Den går langs deler av Lofast, og har også sett litt kjedelig ut i mitt indre. Feil igjen. I tillegg ble det flotte opplevelser der - kanskje ikke så spekakulære, men mange små. Sånn som denne sjøstjernen, for eksempel. Eller svartstjerne, heter den kanskje. Første gang jeg har fått studere på nært hold.

Brennmaneten underholdt meg i lang tid. Med det klare vannet her, var det som å se på et akvarium. Ren terapi, helt gratis. Burde utleveres på blå resept i store doser.

Etter den turen dro jeg til fjells. Nei, ingen imponerende tur overhodet. Jeg kjørte til Sandvikhalsen, og gikk halvveis (knapt) opp på Bufjellet derfra og slo opp teltet. Du kan sikkert slå lens ned til bilen, en såkalt "pessbette".

Nja, litt lengre var det nok, men dog. Noen ville neppe kalt det en tur - men der lå jeg, og fikk en fantastisk kveld, og en fantastisk morgen - for første gang i den nye utgaven av Rogen-teltet mitt.

Så ble det "langtur". Mine padlevenninner Kirsti og Gunn var i Steigen nemlig, og nå syntes jeg det kunne være kjekt med selskap på havet igjen. Jeg satte kursen dit. Underveis satte jeg kajakken på vannet i Lødingen og padlet til Rotvær, før jeg duret i vei videre sørover. Roadtrip!

Det ble en nydelig tur sammen med damene, fra Nordskott (4 timer hjemmefra) til Måløya. En rolig tur med sans for detaljer, fisk og vafler underveis ble det også. Jammen har vi det fint.

Dagen etter dro jeg på flerdagerstur alene, for første gang i ferien. Det nærmeste jeg kom ekspedisjon. Jeg startet fra Engeløya og padlet i området vest for den. Slo opp teltet på toppen av en øy ytterst mot Vestfjorden, med panoramautsikt til Lofotveggen på andre siden.

Den som nå heller hadde ligget på en tettpakket strand i syden? Eller ikke! Heldigvis.

Da jeg kom hjem ble det en tur til Taen, heller ingen lang spasertur. Ellers i området lå tåka tett, men her hadde vi det flott. Frisk luft, godt selskap og et godt liggeunderlag i teltet etter en herlig solnedgang. Ren luksus.

I innspurten av ferien ble det én padletur til, ut Åsandfjorden til Sandvika og Åsand. Et par perler i hjembygda Bø. Nå var strandlivet i ferien komplett.

Dra gjerne til syden, det er for såvidt de fleste vel unt. Det kommer vel litt an på hvilket nærmiljø man har også, men jeg tror nok mange av oss blir litt vel blind for det vi ser hver dag. Kanskje har noen av oss flere og flottere ting enn vi tenker over til daglgi. Ikke minst - ta deg tid innimellom til å se det store i det små, og kom deg ut på tur også når det ikke blir de mest fancy bildene å legge ut på Facebook.

Trollfjorden for eksempel, er populær, og selv om den har mistet litt sjarm etter hvert som det blir flere og oftere båter der, så er den fortsatt flott å besøke. Bilder som dette får mange likes både på Face og Insta.

Men like stas som omgivelsene med fjellsiden rett ned i havet er, synes jeg personlig det er å kunne fylle opp vannflaska/-blæra fra fossen lenger bort, når jeg er på tur. Det er det jeg husker best fra turen, sammen med teisten som hekket oppi fjellsiden.

En flott teltutsikt som denne med fine farger etter solnedgangen er såvisst ikke å forakte.

Men det har sin sjarm å åpne glidelåsen i gråværet, og se to innpakkede turkompiser slå av en passiar nede på stranden også. Denne turen glemmer vi aldri.

God advent, og god tur!

Rett på dass

De som venter på blogg fra siste kurshelg, må nok vente en stund på den. Det gikk rett i dass. Nei PÅ dass, mer korrekt.

Seriøst, en dassdør. Døra var nemlig ikke hengslet, den var løs. Satte den godt på skrå, lenende utover så jeg trodde den sto støtt, men den gjorde ikke det i den kraftige vindrossen som plutselig kom. BANG så kom den mot meg, jeg rakk ikke å reagere og ta imot med hendene. Det smalt skikkelig hardt i både hode og nakke og jeg ble rimelig satt ut. For det første skvatt jeg, og det kjentes heller ikke bra ut. Er vel ennå egentlig både redd og fortumlet og jeg har vel egentlig ikke helt skjønt at det har skjedd ennå - det var en rimelig absurd opplevelse, hele døren.

Så sånn gikk det med den dagen og det "kurset".

Godt mulig det kommer bilder etter hvert fra dagen før det skjedde, men til å ha slitt med motivasjonen for hele padlinga en stund og endelig fått den på plass igjen, så var ikke akkurat dette noe jeg trengte nå. Så det blir neppe i dag eller i morra, for å si det sånn.

Sparket bak som fikk meg i gang

Her om dagen fikk jeg en påminnelse om hvordan jeg omsider kom meg i gang med padlinga. Det tok sin tid. Da jeg kjøpte kajakk høsten 2009 (og startet bloggen) så var det en del år siden jeg hadde gått grunnkurs. Sju eller åtte, antagelig...

Hvorfor det tok så lang tid før jeg kom meg i gang, når jeg egentlig hadde hatt lyst til å padle i sikkert ti-femten år? Jeg er treg, åpenbart. Penger hadde jeg nemlig også hatt stående klar på konto for kjøp av kajakk i hvert fall i to år, til og med.

Men det var jo så mange forskjellige kajakker der ute! Lassevis. Hvilken av dem skulle man velge, liksom? For ikke å snakke om alt det andre utstyret man måtte bestemme seg for. Tørrdrakt - neopren eller latex mansjetter? Ikke snøring. Padlevest - hva er forskjellen på dem da? Og så videre. Så hvordan kom jeg over den bøygen, og omsider i gang? Rett og slett ved å møte de riktige folkene ute på byen. Seriøst, du leste rett.

Jeg kom på det nå da jeg så programmet for Sortland Jazzfestival i år. Mezzoforte kommer og spiller til høsten. Det hørtes kjent ut... *google* Og joda, de spilte på Sortland i september 2009 også, viser det seg. Aha! Jeg var nemlig på den konserten, og den var veldig bra - men folk sto som sild i tønne. Så jeg gikk ut derfra, til lokalet vegg i vegg - og der satt disse karene. Bildet fra en senere padletur ilag.

Det var da Gunnar (hjertelig takk!) sa de utløsende ordene. Det ble jo alltid snakk når jeg traff padlefolk ute, om at jeg hadde jo lyst til å padle. Da er det at Gunnar rett og slett spør: "Men hvorfor kjøper du deg ikke bare kajakk da? Du har jo lyst til å padle! Det er jo bare å kjøpe seg en kajakk, det."

I huleste. Hvorfor kjøper jeg meg ikke bare kajakk? Jeg HAR jo lyst til å padle, konstaterte jeg, og bestemte meg mer seriøst enn før for å gjøre noe med saken.

Så jeg dro hjem, og gjorde som jeg forsåvidt hadde gjort flere ganger før - googlet kajakker til salgs. Til forskjell fra tidligere var det tilfeldigvis en kajakk med alt av nødvendig utstyr til salgs her i området - og faktisk til nøyaktig så mye penger som jeg hadde satt av på konto!

Jeg ringte første arbeidsdag, og det viste seg at damen som solgte kajakken var akkurat samme size som meg. Til og med samme skonummer hadde vi, det eneste som skilte var en cm eller om det var et kilo. Det husker jeg ikke lenger nå men dere skjønner tegninga. Goransja ankom Sortland pr. bil helgen etter Gunnar hadde sagt de forløsende ord.

I løpet av en måneds tid var både padling og blogg i gang, og så har det gått slag i slag bortsett fra en periode jeg ikke kunne padle grunnet forstuet tommel. Pussig nok var det samme Gunnar som holdt i andre enden av kajakken da jeg klarte å forstue den, men det skal jeg ikke gi ham skylden for.

Skulle du lese her og ha lyst til å padle, så sier jeg det samme. Hvorfor kjøper du deg ikke bare kajakk da, og begynner å padle? ;)

Hvor hen går turen?

Det er straks påske, og dermed masse fri. For første gang på årevis har jeg sammenhengende påskeferie også litt utenom rød-dagene. Så hva skal man finne på? Padle, så klart. Men hvor hen?

Hamarøy, tenkte jeg først. Jeg har begynt litt å samle på å padle rundt ting. Men så skulle jeg sjekke hvor langt det var, og da viste det seg jo – igjen – (har oppdaget det før også ja, men glemt det) at Hamarøya er jo fanken ikke noe øy. Det er liksom ikke bare å sette fra seg bilen og padle rundt tilbake til bilen.

Jaja, da får jeg starte hjemme og padle rundt Hinnøya og hjem igjen, da, tenkte jeg. Men den viser det seg er så stor at jeg får det i overkant travelt på turen. Det var som…

Så hvor skal jeg dra hen? En tur til Våje kan være aktuelt, for å sjekke om hytta fremdeles står etter at Ole var innom området. En tur til Guvåghytta kanskje, og Gaukværøy… Men det er jo de vanlige. Nå har jeg jo tid nok til å ta en lang eller to mellomlange turer.

Skal du padle noe jeg kan slenge meg med på, kanskje? Eller har du lyst til å slenge deg med meg noe sted? Gi et pip. Eller om du har en god idé. Jeg er litt blank. Men Nordkappen må vel få seg en jomfrutur, den er jo omsider betalt og ervervet. (Minus det som det vil koste å få den i stand sånn høvelig som den skulle være, så klart.) Fullt mulig at jeg tar flere korte og en litt lengre tur, eller en mix. Jeg burde jo fått testet litt bølger og rulling, redninger og sånt også i løpet av påsken. (Strengt tatt et must.) Men trivelig tur funker også fint – helst litt av alt, egentlig.

Status på rullefronten

Arkivbilde

Sist lørdag var jeg med Bø-klubben i bassenget. Det var veldig morsomt, masse unger som syntes det var skøy å prøve kajakk, og flere voksne som ville prøve å lære seg å rulle. Det kan jo være særdeles underholdende i seg selv.

Til slutt kom jeg på å rulle selv også, det gikk selvsagt ad undas på første forsøk som vanlig. Re-entry gikk svopp greit. Ene siden, andre siden. Greit og greit - jeg kom opp, men det kjentes ikke sånn lett som det skal. La meg ned på siden og scullet - det gikk helt greit selv om jeg aldri har lært det. Andre siden - helt greit det også.

WHY???!

Grunnkurs UNG
Sist søndag startet klubbens første ungdomskurs noensinne. Det ble som forventet veldig gøy. Sju ungdommer imponerte med alskens sprell. De tar jo ting irriterende lett rett og slett. En av dem cowboy-entret Inuken min i løpet av kvelden. Bare å ta av seg hatten for.

Neste gang skal vi være ute, det blir enda mer skøy.

PS. Ta det med ro, episode 3 fra Vinterpadletreffet har ikke utgått, det må bare vente litt til. ;)

Ole er teit

Dette ser kanskje suspekt ut, og det er det. Dette symboliserer fint helgen som gikk - innehelg. Et krus med kakao, med marshmallows oppi. Rett og slett.

Dette her er ikke Ole, dette er Jann. For helgen begynte med årsmøte i padleklubben. Og før årsmøtet hadde vi foredrag med Jann Engstad, det var bra.

Det var riktignok ikke allverdens jeg ikke visste fra før, men det er ikke dumt å få oppfrisket ting. Som for eksempel hva som gjør at det kommer surfebølger noen steder og dumpebølger andre steder. Elementært, men det tok litt tid før jeg våknet og kom på at jeg visste det.

Masse folk kom det også, rundt tretti stykker. Masse folk jeg ikke hadde sett før og som ikke er med i klubben. Det synes jeg er helt greit - jeg har en teori om at det er lettere å få folk med dersom de får lov å stikke innom for å se om de liker miljøet før de melder seg inn. Selvsagt helt etter mine egne erfaringer, hvorfor jeg selv ikke er medlem i et par andre ting... Melder meg overhodet ikke inn i noe man må melde seg inn i før man vet hva det er.

Så meldte vi klubben inn i et visst forbund som ikke blir nevnt her. Og så, hold dere fast, så har jeg bestemt meg for å holde padlekurs. Det var jo egentlig slett ikke meningen, men plutselig fikk jeg for meg at ungdommene i klubben må få gå kurs. Og vips, så hadde jeg satt det opp på programmet. Første påmeldte kom før vi egentlig hadde lagt det ut offentlig, så jeg tror det blir gøy.

Det eneste triste med årsmøtet er at Remi gikk av som leder. Men det har han egentlig bedt om i flere år nå, så det skulle vel bare mangle om han ikke skulle få lov til slutt. Så det fikk han. Men han har lovet å fortsette som turleder, så vi slapper helt av.

Selv fikk jeg superfine blomster, visstnok for at klubben har fin nettside - det er nå ikke jeg som opprinnelig laget den da, men jeg gadd ikke å krangle for å slippe unna så flotte blomster, he he. Ble tatt på senga der, gitt, jeg så ikke den komme.

Lørdag skulle jeg egentlig på jobb, men som dere kanskje har fått med dere hadde Ole meldt sin ankomst. Ergo ble arrangementet jeg skulle dekke for avisa avlyst - og jeg hadde fri. Så jeg fant ut at jeg skulle ta en tur til Taen for å sjekke forholdene i den slags vind. Her kom det susende bølger nok innover, sjelden man ser det sånn. Likevel var dette før Oles ankomst - det skulle nok bli betydelig verre.

Her var det vi hadde bølgesamling, dette er rett ut fra Taen der vi pleier å øve. Det så morsomt nok ut, forsåvidt, men ikke for å dra ut i alene. Og passelig slitsomt - vinden tok godt. Jeg fulgte med klokka, for jeg regnet med at de kom til å stenge brua utpå dagen. Det skulle vise seg å være helt korrekt, jeg var blant de siste bilene som kom over.

Her videre bortover, stranda på Taen blir til høyre for bildet.

Så var det bare å dra hjem mens det fremdeles gikk an. Der ble det altså fyr i gassovnen og stearinlys og kakao mens det hylte, ulte og dunket ute. Dette lovet godt for morradagen.

Søndag kom det melding om surfebølger i Bø, og yr sa at det var helt passelig med vind. Perfekte forhold. Jeg var imidlertid så ør i hodet etter alt bråket dagen før, at jeg måtte droppe det. Buhu. Så sliter jeg med noe vondt i skuldra også, som jeg mistenker kommer av disse idiotrulleforsøkene mine. Grrr.

Jeg ligger litt til etters for tiden. Skitt. Det ble altså null padling i helga, men padleforedrag og research er nå litt mer enn ingenting, i hvert fall.

Inspirasjonstips mottas

Jeg driver og pønsker på planer/mål for 2015. Egentlig kom jeg nokså langt med de jeg hadde i fjor, men året tok jo fra meg padlelysten. Det er jo teit, for det er vinter og jeg liker IKKE så godt å gå på ski at det er et i nærheten fullverdig alternativ.

Så, jeg må ha nye ting - og selv om noe nok må være ting jeg ikke er spesielt begeistret for, så må jeg også ha noe som inspirerer, og som jeg får lysten tilbake av. Så her innbydes det til brainstorming-dugnad!


Her er en liste jeg fant i en boks, jeg har nok ikke direkte brukt den. Det står ikke når den er skrevet, heller. Men jeg har gått gjennom den og sett om jeg har gjort noe av det, siste året.

• Øv og gjør ting jeg ikke liker. Mye. Eks. nært stein, teknikk, straum osv.

Det er vel drøyt å si at jeg har gjort dette mye, men gjort det har jeg. Ikke videre frivillig, men jeg har bevisst blitt med på ting som jeg har visst ville medføre dette, en slags frivillig selvtvang… Det har imidlertid ikke medført at jeg har mistet superevnen til å unngå ting jeg misliker hvis jeg prøver. (Usikker på hvor bra akkurat dét er, da.)

• Fortsettelse av nyttårsforsett - ikke være så pinglete.

Har fått beskjed at når jeg ruller hele året helt alene, så kan ingen komme og si at jeg er pinglete. Notert, forsåvidt enig der.

• Tro mer på meg selv.

Kontinuerlig prosjekt som stadig glemmes av. Listen med folk som med forskjellige ord sier "du må skjønne hvor god du er" er nå blitt så pass lang at man kanskje må vurdere det mer seriøst. (Men så vil man jo ikke bikke over til den andre siden, heller. Den er verre. Hvor tynn er den egga imellom?)

• Stol på det jeg kan.

Det var jeg forsåvidt begynt med, men så forsvant rulla her om dagen. Såe...

• Gidd å øve teknikk (padd båt - kjøp ny åre)

Har ikke paddet et kvidder på noen av kajakkene. Ny åre er derimot skaffet, og jeg har øvd litt teknikk. Langt ifra så mye som jeg burde. Den får fortsette på lista. (Plan: Finne morsommere metoder.)

• Få ei solid rulle

Den hadde jeg jo fikset, så den skal vi vel klare å få på plass igjen tenker jeg. Helt gratis var den også. Lærte meg jo til og med sculling helt av meg selv, uten å egentlig øve. Rettere sagt, jeg bare kunne det plutselig. (Det glemte jeg dessverre at jeg kunne den dagen rulla forsvant.)

• Bølgetrening

Njæ. Men det er ikke min feil at det ikke ble mer, for å si det sånn.

• Redningstrening

Samme som over.

• Gjør ting helhjertet og offensivt

Denne er jo grei når jeg bare har bestemt meg. Nytt punkt får bli å bestemme seg fortere for ting.

• Vær bossy når det trengs, ikke la meg dille med

Den har nok noen fått merket. Om det er på de riktige tidspunktene er jo et annet spørsmål.

Det overordnede målet består, men jeg har konkludert med at jeg nok kjappere kommer meg dit hvis jeg lager en haug med delmål jeg kan krysse av for. Og så kommer jeg meg kjappere til delmålene hvis jeg finner ting som gjør at jeg får tilbake og deretter beholder padlelysten.

Kjør debatt - hvis så brutalt ærlig at du er usikker på om du tør å poste det offentlig kan du bruke eposten padlemia@gmail.com. ;) (Men egentlig kan du helt sikkert poste det her - bare ikke hold det for deg selv!)

En treg start på året

Årets første rulling gikk altså i dass, som meldt før. Jeg satt inne hele jula til tross for lang ferie, jeg klarer bare ikke å komme meg ut i kajakken. Sur. Lei. Forbannet. Det går liksom ikke over så fort denne gangen. Ikke hjalp det å blogge om mai du skjønne milde heller.

Til slutt tenkte jeg, i går kveld, at da må jeg bare komme meg ut. UT. Ute var det skiftende skydekke, og rimelig full måne. Guvåghytta. Mørketur til Guvåghytta fra Ringstad, det må gjøre susen. Jeg pakket nesten alt jeg eier og har padle- og turrelatert i bilen og kjørte - nesten - av gårde.

I siste øyeblikk kom jeg på at hvis jeg skulle padle var det sikkert lurt å ha kajakken også med. Så jeg gikk ned i kjelleren (jada, nå var jeg der bokstavelig talt også) og hentet den. Der lå to Nordkapper i ubruk, som en påminnelse på at nå er det en måned siden jeg purret forhandleren, to måneder siden eposten før der, som jeg heller ikke fikk svar på.

Jeg ble ikke mindre sur av dét, kan man si. Det var jo en Nordkapp jeg trengte på denne turen (også)!!!

#$%&/%$#&/(%$#%/()&%/&(%$/&()%$/(

Dette bildet er selvsagt fra i dag. For da jeg omsider kom til Bø var det sent på kveld og jeg var trøtt. Så trøtt at jeg gadd heller ikke henge opp hammocken i et par trær ved foreldrehuset. Jeg okkuperte heller dét og sov, for å komme meg tidligere opp i dag.

Jeg kom meg forsåvidt opp ikke alt for seint, egentlig. Og det var perfekt vær, egentlig. Litt skiftende, vestavær og til tider laber/frisk bris pålandsvind. Jeg kjørte rundt og så hvordan det var de forskjellige aktuelle plassene. Her er fra Fjærvoll.

Men fikk jeg kajakken ned av biltaket og kom meg utpå? Nei. Jeg kjørte hjem igjen. Dette ligger an til et jækla labert år, rett og slett.

Fortsettelse følger. Kanskje.

Vintersolverv

Det ble ingen padletur til Våje på vintersolverv i år heller. Til tross for, at i år hadde jeg faktisk fri på den dagen. Ferie. På toppen av det hele var det fint vær. Men jeg er ikke i form til å padle så langt på én dag, og å overnatte alene og padle alene hjem på denne tiden var litt i overkant syntes jeg. Litt surt, men.

De som dro ut dit har nok hatt en flott tur, for det var som vi ser nydelig himmel denne dagen. )Og dagen etter, og i dag...) Det ble imidlertid en biltur for å få med seg det flotte lyset, og på Hadseløya dukket disse opp nedi fjæra. Søte fugler.

Rett og slett veldig fint. Selv sett fra land. Dommedag hadde her inntruffet (ifølge avisene) for en god stund siden, men det skjedde altså ikke mer enn at himmelen tok fyr. Det har den gjort både i går og i dag også.

Håper det blir litt mildere og padling i romjula, både på meg og andre. :)