Sparket bak som fikk meg i gang

Her om dagen fikk jeg en påminnelse om hvordan jeg omsider kom meg i gang med padlinga. Det tok sin tid. Da jeg kjøpte kajakk høsten 2009 (og startet bloggen) så var det en del år siden jeg hadde gått grunnkurs. Sju eller åtte, antagelig...

Hvorfor det tok så lang tid før jeg kom meg i gang, når jeg egentlig hadde hatt lyst til å padle i sikkert ti-femten år? Jeg er treg, åpenbart. Penger hadde jeg nemlig også hatt stående klar på konto for kjøp av kajakk i hvert fall i to år, til og med.

Men det var jo så mange forskjellige kajakker der ute! Lassevis. Hvilken av dem skulle man velge, liksom? For ikke å snakke om alt det andre utstyret man måtte bestemme seg for. Tørrdrakt - neopren eller latex mansjetter? Ikke snøring. Padlevest - hva er forskjellen på dem da? Og så videre. Så hvordan kom jeg over den bøygen, og omsider i gang? Rett og slett ved å møte de riktige folkene ute på byen. Seriøst, du leste rett.

Jeg kom på det nå da jeg så programmet for Sortland Jazzfestival i år. Mezzoforte kommer og spiller til høsten. Det hørtes kjent ut... *google* Og joda, de spilte på Sortland i september 2009 også, viser det seg. Aha! Jeg var nemlig på den konserten, og den var veldig bra - men folk sto som sild i tønne. Så jeg gikk ut derfra, til lokalet vegg i vegg - og der satt disse karene. Bildet fra en senere padletur ilag.

Det var da Gunnar (hjertelig takk!) sa de utløsende ordene. Det ble jo alltid snakk når jeg traff padlefolk ute, om at jeg hadde jo lyst til å padle. Da er det at Gunnar rett og slett spør: "Men hvorfor kjøper du deg ikke bare kajakk da? Du har jo lyst til å padle! Det er jo bare å kjøpe seg en kajakk, det."

I huleste. Hvorfor kjøper jeg meg ikke bare kajakk? Jeg HAR jo lyst til å padle, konstaterte jeg, og bestemte meg mer seriøst enn før for å gjøre noe med saken.

Så jeg dro hjem, og gjorde som jeg forsåvidt hadde gjort flere ganger før - googlet kajakker til salgs. Til forskjell fra tidligere var det tilfeldigvis en kajakk med alt av nødvendig utstyr til salgs her i området - og faktisk til nøyaktig så mye penger som jeg hadde satt av på konto!

Jeg ringte første arbeidsdag, og det viste seg at damen som solgte kajakken var akkurat samme size som meg. Til og med samme skonummer hadde vi, det eneste som skilte var en cm eller om det var et kilo. Det husker jeg ikke lenger nå men dere skjønner tegninga. Goransja ankom Sortland pr. bil helgen etter Gunnar hadde sagt de forløsende ord.

I løpet av en måneds tid var både padling og blogg i gang, og så har det gått slag i slag bortsett fra en periode jeg ikke kunne padle grunnet forstuet tommel. Pussig nok var det samme Gunnar som holdt i andre enden av kajakken da jeg klarte å forstue den, men det skal jeg ikke gi ham skylden for.

Skulle du lese her og ha lyst til å padle, så sier jeg det samme. Hvorfor kjøper du deg ikke bare kajakk da, og begynner å padle? ;)