Etiketter

Bygdåsen småtur

 

Det er fortsatt snø i fjellene, men jeg fant ut at det måtte da gå an med en tur på åsen? Den er jo bare et par hundre meter høy, så det måtte vel gå fint an til fots nå? Jeg tok med meg kikkerten for å få sett hva slags fugler som kvitret underveis. Sist jeg var her oppe var det nemlig en del.

Hestehoven lyste opp langs anleggsveien jeg først gikk på opp til grustaket. 

Jeg gikk opp til den første, skikkelige varden. Her er det god utsikt blant annet til Gavlfjorden og Risøyrenna. Jeg fikk gått stort sett på bar mark helt fram. Litt snø noen helt få plasser, men om jeg hadde giddet gå en liten omvei utenfor stien så hadde jeg sluppet det. Flotte forhold med andre ord. 

Her, utsikt mot turbinene. I dag var det så pass med vind og i retning sånn at jeg ikke hørte dem så veldig. Dessverre er nærmarka blitt litt ødelagt av dem, i hele Sortland-området. Man hører dem overalt, hvis man ikke har vindforholdene veldig på lag. 

Utsikt bortover mot byen. 

Jeg gikk en del ved plantefeltet i dag, å gå på greinene som ligger igjen etter hogsten krever litt balanse og sånt. Mye bedre enn å kjøpe seg remedier i butikken for å holde på med balanse i stua, synes jeg. Fuglemessig ble det ikke så veldig til utbytte i dag, det var mest grønnfink og trost. Kjedelig å se på - men fin sang er det jo likevel. Så vårstemningen var absolutt på plass!

Vik–Holmsnes' skjærgård, fugler og farger

Det var en fin ettermiddag nylig. Trine hadde egentlig invitert til Olderfjorden-tur, men det ble i lengste laget en ettermiddag for både Wenche og meg nå med lite padlegrunnlag. Så det ble isteden sånn at Trine ble med oss fra Vik til Skjærvøyan og Silsandholmen. Et herlig område, i dag uten tungsjø. 


Vi startet fra Vik, og padlet «runden» motsols. Her er vi på vei forbi lykta på Kallsnesklubben. Det var litt bris, men ikke så mye at det gikk hvitt akkurat. 

Det gikk litt byger i dag også, men vi gikk ganske klar. Til venstre kan vi såvidt (var mer tydelig i virkeligheten) se en på andre siden av fjorden.

Wenche i godt driv.

En av de kule observasjonene – steinvender. Det ble ikke akkurat nærbilde, men. Det var flere her, faktisk. En stund siden jeg har sett dem nå, så det var artig gjensyn. Jeg lurer forresten på om ikke det var her ute jeg så den første steinvenderen en gang for noen år siden, muligens. 

Det var veldig lite tungsjø, og på lesiden av øyene var det heller ikke vindbølger. Så her kunne vi snirkle imellom det som var av skjær og holmer. Men det var lav vannstand, så et par av de «faste» stedene gikk det faktisk ikke an å komme gjennom nå.

Vi tok oss ganske god tid her, for det var så pass stille at vi kunne kikke på tareskogen og denslags også, i tillegg til å snirkle imellom skjærene. Trøffeltang (grisetangdokke) fant vi også. 

Vi satte etterpå kursen mot Holmsnesøya, der vi tilfredsstilte behovet for beinstrekk. Nå var det begynt å bli skikkelig flott ettermiddagslys også!

Etter beinstrekken gikk turen videre til Silsandholmen, som i likhet med Litle Skjærvøya er en 10 på skjæret-post. Der traff vi på disse to heiloene – årets første for min del. I løpet av padleturen så vi 15 forskjellige arter regnet vi sammen. I tillegg hørte vi orrfugl da vi kom på land, og jeg så enda noen flere da jeg kjørte til og fra. Våren er kul sånn sett, med masse fugler på trekk. 

Som nevnt, flotte farger etter hvert. Siden det gikk elinger hist og her, så ble det også kule skyer rundt om. Blant annet så vi fantorangen i en av skyene. 

God stemning!

Det ble litt småhustrig etter hvert som klokka tikket og sola gjemte seg, men samtidig ble det finere og finere på himmelen. Ilandstigning ved Årnesan droppet vi, for å ikke begynne å fryse. 

Innimellom måtte vi bare stoppe opp og nyte. 

Stort sett lå en av oss litt etter, på grunn av fotografering. Oy, så fint, må ta bilde, OY så fint må ta bilde, OY OY OY! Her er det Wenche som tar oss igjen etter en liten fotoshoot.

Hvilken av disse to solene tror du er den ekte sola? Det var mye halo-greier også i dag, nemlig. Plutselig var det «regnbue» på den ene siden, etter en stund på den andre siden. Så dukket det opp ei sol under skyene mens sola var bak – her har den ekte sola også kommet fram, så nå var det plutselig to soler. Merkelig – og kult! 

Fargerikt og flott, rett og slett. 

Det ble en flott kveld på havet, så takk for turen begge to. Håper det ikke ble en alt for dårlig erstatning for Olderfjorden til slutt. Det ble i hvert fall mange fine bilder på netthinna mi. 

Søndagstur til Roksøya

Søndagstur! Leif-Hermann og Berit skulle padle enveistur ut Roksøyfjorden og bort til Reinsnes. Jeg var forsovet denne dagen, men fant etter hvert ut at jeg kunne padle dem i møte. Så jeg satte ut mellom Reinsnes og Stamnes, og padlet bortover mot Roksøyfjorden. 

Jeg stoppet ved Stamnes og tok kikkerten fatt, men så ikke noe til Leif-Hermann og Berit. Men en SMS sa de kom imot meg, så jeg satte kursen mot stranda på Roksøya. Kort tid etter så jeg noe som rørte seg, og så dem svinge inn på stranda. Mulig de var bak noen steiner lenger bort, ikke vet jeg. Jeg fant dem i hvert fall her.

Det er et stykke over til Stamnes, det hadde nok tatt en del lenger på flatt hav hvis ikke jeg hadde sett dem. Ulidelig kjedelig med sånne tomme strekk. 

Da vi satte ut fulgte vi øya litt innover Roksøyfjorden først, her med kurs mot de nærmeste husene. Fantastisk flott bygevær i dag!

Like flott den andre veien!

Jeg tok ikke noe godt bilde da vi nærmet oss husene og det ble løsnet skudd, dessverre. Det er aldri koselig når man kommer padlende og det plutselig er noen som skyter i nærheten. Om det var gåsene som lettet på ei mark nedenfor husene det ble skutt etter, for å skremme, eller hva det var, er vel ikke så godt å si. Bør vel være det siste ettersom det ikke er jakttid, men. Det var nå ikke akkurat dyrka mark der, så det ut for. Jaja, ingen ble truffet i hvert fall, forhåpentligvis var vi utenfor skuddhold også.

Som naturlig var dreiet vi av etter skuddet, men det var nokså etter planen også. Vi skulle krysse der stakene står, og det gjorde vi.

En eling på vei innover Gavlfjorden, fortsastt uvisst om den ville treffe oss eller vi ville gå klar. 

Dette ser nesten litt manipulert ut, men er ikke det. Litt usikker på hva som gjør det.

Nydelig dag.

Her er vi kommet over til andre siden av Roksøyfjorden, og nå følger vi i grunnen land nokså tett herfra. Her traff vi på forskjellig kult, til og med noe som må være temmelig hemmelig. Så mye kan vi si, men ikke mer. 

Mnjæææ, her fant vi ut at elingen sannsynligvis innhenter oss. Det kule med det var at det da ble litt småbølger.

Berit synes fortsatt at Scorpioen er trygg og god, så den var ikke noe feilkjøp, det er helt sikkert. Veldig artig når folk finner kajakk som de bare føler seg helt hjemme i!

Bortover mot lykta på Stamnes var det antydning til surfbare bølger, det er jo alltid gøy. 

Vi slapp å bli nedsnødd av elingen, den bare serverte litt avveksling. Det meste av turen hadde vi minimalt med vind, og maksimalt kult lys.

Svosj! Jeg håper vannet holder seg like klart enda en stund før algeveksten tar over.

Ikke bare Berit som koser seg i Scorpioen, Leif-Hermann er superfornøyd med sin også virker det som. 

Denne stranda har jeg padlet forbi noen ganger, men faktisk aldri gått i land på. Det må jeg kanskje gjøre noe med snart. Da jeg padlet andre veien var det masse folk langs veien og fjæra her, men nå var det ikke like mange. De fleste var visst noe tidligere på'an enn meg.

Leif-Hermann er flink til å øve på rulla, og her slår han til med å bli kameratredda også. Fint når rulla slår feil så fruen får øvd på å berge ham, synes jo jeg da. 

Det gikk for øvrig strålende, det var bare svipp svopp, så var han oppe igjen og vi suste videre på silkeføret. 

Jeg hang med helt bort til «hjørnet» der vi hadde hatt pause på turen noen dager før, så hadde jeg liksom padlet hele strekninga. Etter dette padlet jeg alene til bilen, det gikk bare fint. 

Ettermiddagstur rundt Reinsnesøya

Fred inviterte til ettermiddagstur, jeg ble med selv om jeg egentlig ikke hadde planer om padling sist fredag. Leif-Hermann ble også med. 

Leif-Hermann skulle starte hjemmefra, og padle mot Fred som skulle starte på Maurnes. Jeg satte ut midt imellom og padlet hit, hvor førstnevnte var i ferd med å sette ut da jeg kom fram. 

Jeg padlet midt i en snøeling, så det var veldig flott landskap når sikten ble bra igjen. Snødekt helt ned til vannet, og flotte kontraster. 

Mot nord var det ganske mye blå himmel, men det var typisk bygevær i dag så det ville nok fort endre seg regnet vi med. Det var en av årsakene til at jeg lot meg lokke med, at det var favorittværet mitt. Det kunne fort bli noen kule bilder av det.

Sørover på vei mot Maurnes observerte jeg plutselig denne her, som jeg trodde vekket meg her om dagen. Våknet av en kraftig during, og da lå denne nemlig på sundet, i retningen lyden kom fra. I ettertid har jeg imidlertid frikjent den, ettersom lyden ble værende selv om båten forlot…Men kul båt.

Vinden hadde naturligvis roet seg fullstendig etter elingen, så motvinden jeg hadde hatt den første strekningen betalte seg på ingen måte. Men det er dessverre ikke så uvanlig i bygevær. I det minste snudde den ikke, så det kunne jo vært verre!

I båthavna på Maurnes fant vi Fred i ferd med å sette ut sin nye kajakk! Det er en del utskifting i flåtene i klubben for tiden, og denne var altså også flunke ny. 

Med ny kajakk kan det fort bli nødvendig å justere på ting, så her er det ilandstigning på Reinsnesøya for å justere pedaler. For øvrig hadde jeg nå padlet strekninga mellom bilen og Reinsnesøya to ganger i motvind… Returen burde bli i medvind!

Derfra krysset vi over bukta i litt småbølger, og gikk i land på Litlereinsneset. 

Noen ville nemlig ha kaffe! Min plan var solbærtoddy, men jeg tror helst det var iste jeg hadde på den flaska med pulver… Smakte greit det også, selv om den er laget for å drikkes kald. 

Karene kamuflerte seg, jeg droppet selvutløser for jeg var kledd i storm cag og det ville ikke gjort seg like bra på bildet. Det fungerte veldig fint med storm cag istedenfor fjellduk – så beholdt jeg den bare på når jeg padlet videre, for jeg var blitt litt småkald etter pausen.

Posering for fotografen! Sånn er det med ny, funklende kajakk, det må til.

Etter pausen ville vi ha mest mulig bølger, så Fred fikk testet Romanyen litt på surf. 

Det var ikke allverdens bølger, men spesielt rundt odden på Reinsnesøya var det noen fine man kunne få litt fart på. Jeg tror forresten at de brede glisene satt sammenhengende fast i ansiktene på begge to hele veien her, det ene gliset rakk liksom ikke å bli ferdig før det neste kom på.  

Et par små øyeblikk hadde vi forresten også sol på denne turen.

Da vi kom til innsiden av øya igjen, dreiet Leif-Hermann av og padlet inn til heimfjæra si. Takk for turen!

Fred og jeg padlet videre tilbake mot Maurnes, fortsatt med en ørliten dytt bakfra. Mistenker at det kanskje var litt straum i tillegg til vindbølgene eller noe sånt, for bølgene var små, men veldig bra fasong for å få litt billig fart. 

Da vi var kommet bort til der jeg hadde parkert bilen, var det blitt skikkelig flotte farger på himmelen. Vi oppdaget det heldigvis underveis, så vi fikk snudd oss noen ganger og fulgt med endringene. Det ble skikkelig flott!

Fred hjalp meg med kajakken opp den steinete fjæra til bilen, så jeg stoppet på Maurnes for å gjengjelde tjenesten. Da var skyene kommet hit, og så sånn ut. Dessverre vises ikke båten særlig godt på bildet, det var en rød fiskebåt som kom durene rett inn i den elingen, det var ganske så flott. Men på kamera blir det jo veldig smått, dessverre. 

Takk for turen begge to, dette var en flott start på helga!