Etiketter

Onsdagspadling til Risøya

 Det var ikke så mange som kom på onsdagspadlingen fra klubbnaustet for noen uker siden, men Lillian og Per ble med. Vi satte kursen mot Risøya, og planla litt øving på diverse underveis. 


Lillian ville friske opp redningsferdighetene, og ventet ikke lenge før hun satte i gang. Her er det tømming av kajakk, mens Per ligger stand by i tilfelle ett eller annet.

Det blir en del «padler og Møysalen-bilder» i dag, kan det se ut for. 

Vi får ta med ett av Lillian uten Møysalen, for variasjonens del. Som vi sers så gikk redningen helt fint, hun kom opp i kajakken igjen. 

Forbi enden av Risøya fant vi bittelitt bølger også. 

Vips, så var Lillian i vannet for å øve igjen, så da fikk vi et «redning og Møysalen»-bilde også. 

Det var kule skyer på himmelen, Widerøe stakk også innom. 

Turens høydepunkt for min del! Det ble litt snakk om kråkeboller, vi lette for å finne store røde, men det var først ikke så lett. Så rundet vi øya, og da fant jeg dette stedet, som det akkurat gikk an å komme inn i! Det har jeg ikke lagt merke til før, men det var en skikkelig kul dam! For det første fant jeg MANGE store kråkeboller. Den største tok jeg, men det viste seg å være null mat inni. Tydeligvis feil tid på året. Men jeg tok skallet med hjem, for det var ganske fint.

Men enda kulere, jeg fant disse her! Fjæresjørose har jeg funnet ut at det må være, det stemmer vel bra med at de sto like under vann på kjempefjære sjø. Den ene var skikkelig kul farge på, men det var litt vanskelig å få til et skikkelig bilde av dem med disse andre greiene som fløt rundt i vannet.

Etter at jeg hadde vært i land i den kule dammen fortsatte vi turen. På innsiden av Risøya var det veldig grunt i dag, på så lav vannstand. 

Dessverre hadde jeg nå fått fukt på objektivet, så de neste bildene blir litt blury her og der. 

De røde kråkebollene var det lite mat i, men en av de små mørke fant vi litt i. Akkurat nok til at Per fikk smakt. Han syntes slett ikke det var så verst. Jeg avsto, det er ikke helt min greie det der.

På returen stakk vi også innom holmen der vi hadde sett ei bøtte i fjæra, så jeg fikk tatt den med. Den var ikke hel, men da trenger den jo slett ikke ligge i fjæra og bli til mikroplast.

Fin tur!

Ta din åre fatt, til Reinøysundet

 Ta din åre fatt, kaller vi turen vi gjerne har i Øksnes i juni. Den er et samarbeid mellom Vesterålen Padleklubb, Øksnes kystlag og Vesterålen turlag, og på denne turen kan man delta enten per kajakk eller per robåt, som kystlaget låner ut. Turen starter fra kystlagsnaustene, og så satte vi baugen mot Reinøysundet. 

Formiddagen var heller grå og trasig, men det klarnet stadig mer opp utover mot ettermiddagen, og vi fikk faktisk riktig så bra vær på turen.

Her padler vi faktisk i lett medvind. Forrige gang var jeg syk, men roerne som deltok da fikk visst noe allmektig med motvind og måtte til slutt søke nødhavn ved vei. Men det så noen hakk bedre ut for i dag, heldigvis. 

Vi er nærmere land på denne siden, vi padler utover langs Sommarøya. Planen er i utgangspunktet å krysse over til Reinøya. 

Etter hvert når vi igjen roerne også. De var enda færre enn oss, Tore og Trond stilte i kystlagsbåt. Vi gikk etter hvert bort fra planen om reinøya, og gikk i land på Sommarøy-siden av Reinøysundet. Der ble det mest le for de som skulle i land med trebåt. 

Vi må vel ta med et bilde av bare roerne også, siden de var bare to. Desto artigere at de stilte opp. 

Synes dette bildet av Ingelin ble ganske kult. For en gangs skyld ble et bilde sånn høvelig sånn som jeg hadde tenkt...

Med trond på tur er det god sjans for å lære noe nytt. Sisselrot vet jeg jo skal smake litt anisaktig, men jeg har ikke faktisk prøvd den – før nå. Vi var flere som tok sjansen. Men jeg tror ikke den umiddelbart fikk så mange med i fanklubben, kanskje.

Jeg hadde lokket med bål i pressemeldingen, hvis været innbød til sånt. Det var jo definitivt bålvær, så jeg hadde skaffet ved, og bål ble det. Tok fyr på første forsøk gjorde det også, dog med litt småjuks. Jeg tror det hadde fungert uten også, egentlig, så pass bra ble det. Vi fra padleklubben hadde prioritert sjokolade, mens kystlaget sto for grillspyd og pølser.

Det var mye skjell her, selv i torv og mose innpå land stakk de ut. 

Oversiktsbilde – det er stor fjære for tiden. Så var vi visst i land høvelig på det laveste også. 

Det så vi spesielt på returen, det var blitt et litt annet landskap enn tidligere på ettermiddagen. 

Det var litt motvind, men ikke rare greiene. Nesten så det måtte være så pass, så man følte at man hadde fått padlet litt, på en måte. 

Dette ble rett og slett en veldig trivelig ettermiddag på tur. Neste år tenker jeg vi setter turen så tidlig opp at flere kan få sette av tid – så får vi håpe at folk har rukket å ta igjen alt de skulle gjort under pandemien også. For nå har folk veeeldig mye å gjøre på en gang, virker det som.

Takk for turen! 

Hengekøye i Lifjorden

For ikke så lenge siden fant jeg det like greit å overnatte ute før jobboppdrag dagen etter. I Oterbukta i Lifjorden fant jeg et sted å henge hammocken, der jeg faktisk kunne fiske fra hengekøye. Kan det bli særlig kulere?

Jeg hadde hentet hammocken fra utlån, og stakk innom stedet for intervju dagen etter med det samme. Sånn her fint var det, så da ble det for galt å kjøre helt hjem for så å returnere dagen etter. 

Det vil si, jeg begynte å kjøre hjem, men da jeg kom hit så det potensielt veldig bra ut, så jeg stoppet bilen og sjekket det nærmere. Helt klart et fint sted. 

Fint lys lenger bort var det også, så det var bare å hente utstyret i bilen og henge seg opp. 

Stadig finere lys. 

Fuglene hadde tydeligvis ventet en stund på finvær, for naturen gikk helt amok. Terner var det blant annet, som til tider holdt et helsikes alo. Det var tydeligvis litt åte i sjøen. 

Tjelden hadde også reir i nærheten. Her gjør den visst kveldsstellet. 

Lenger bort fant jeg et sted som tydeligvis er en del brukt. Hit gikk det sti, og det var laget en liten bålplass der også. Jeg hørte noen plask som jeg trodde var fisk, men det var litt suspekt at en fisk skulle plaske helt inni tangen. Hm. Etter hvert hørte jeg også noen fnys, og det viste seg å være en oter. Som kom svømmende "fnys fnys", rett imot meg. Jeg snakket til den, og den dykket. Dette gjentok seg tre ganger, da klatret jeg opp i nærmeste tre… 

Da hadde den imidlertid fått nok, sikkert fornøyd med at jeg ga meg, den forsvant i hvert fall. På mystisk vis fikk jeg likevel sove strålende om natta. Bortsett fra et øyeblikk jeg syntes at jeg hørte en oter, men det var sikkert innbilning.  

Det var ikke så trasig utsikt da jeg våknet heller. God ide dette, glad jeg fikk et lyst øyeblikk før jeg kjørte etter hammocken, og slang soveposen inn i bilen just in case. Sjennialt, rett og slett.

Fisk ble det derimot ikke, selv om jeg hadde med fiskeutstyret også, og testet det. Får sjelden mer fisk av den grunn, men så lenge man har krok uti er det teoretisk mulig i hvert fall. Neste gang, kanskje. 

Arctic Sea Kayak Race (ASKR) 2021 - Del 2

Del 2 av årets ASKR starter på Børøya. Det er lunsjpause, det fylles på med mat og drikke mens crewet planlegger returen til Skipnes. Her har vi funnet et sted i le for vinden vi har fått denne uka.
Har du ikke lest del 1 ennå, så finner du det innlegget HER.

Irene og Petter fyller på lagrene med litt Real turmat. Der har dere rå kar forresten, disse unge deltakerne imponerte virkelig. Det ble en del både motvind og kilometre i dag, men Petter padla og padla. Beintøft!

Her ser vi pauseplassen på avstand, fra ei brygge lenger bort. Det blir vel Skogsøya vi ser i bakgrunnen.

I løpet av lunsjen ble det tatt en avgjørelse om å padle i retur samme veien som vi hadde kommet. Det ville bli en lenger etappe enn om vi hadde padlet Børøysundet videre og innover, men der kom det en del bølger inn. For mye for de minst erfarne og mest slitne, og vi var jo ei nokså stor gruppe også. Så selv om vi har følgebåter tok vi ikke sjansen på det, er det Thomas og Øystein orienterer om her. 

Etter briefingen pakket vi ned og kom oss i kajakkene igjen. Første biten ville vi få medvind!

Juhu! Av gårde Kaare!

Jeg hadde seilet montert på kajakken og det hadde vært ypperlig å bruke nå egentlig. Men jeg lot det ligge foreløpig, tenkte det kunne være passelig demotiverende om jeg bare kom susende med seil forbi folk. Fikk grei fart i medvinden uansett. 

Det er flotte fjell på Dyrøya, så for min del var det greit nok å padle forbi her en gang til. 

Etter hvert begynte vi å komme litt i le for vinden, og vi stoppet litt før vi padlet videre. Det ville ikke ta så lang tid før vinden kom oss i møte rundt øya, måtte vi nok regne med. 

Her var det begynt å bli noe motvind, men lyset var så pass kult at det veide i grunnen opp syntes jeg. 

Foto: Chipo Tendeland
Her er et par bilder «tatt utenfra» også. 

Foto: Chipo Tendeland
Litt mer folk rundt meg her. Og følgebåten ligger i umiddelbar nærhet. Dog litt nærmere enn vanlig.  

Det kan ha med denne pausen å gjøre. Det er Barkestad på Dyrøya vi ser i bakgrunnen.

Sol fikk vi til og med her. Før siste etappe var det en god pause. Her ble det også mulighet for å korte litt ned (stykket oppover Tindsøya er nå egentlig ganske kjedelig, ikke bedre i motvind.), padle til nærmeste siden av øya og gå over der det er kortest. Bra for de som begynte å få «lange armer» nå. 

Da den gruppa hadde kommet seg av gårde startet hovedfeltet opp igjen, med Karin i front. Hun ville ta av for vinden og ba resten henge på, litt sånn som syklistene driver på med. Det funker, men var ganske tydelig at det var ikke så mange vant med. For noen ble det også i raskeste laget. 

Men i første omgang hang de fleste på, her er Göran i godt driv hengende på. 

Jan Viggo og Leif-Hermann hang også på. 

Det samme med Geir. 

Denne kajakken var jeg litt misunnelig på. Karin har en hvit og blå, så den er jeg enda mer misunnelig på, men denne fikk jeg prøve litt senere. Det skulle jeg aldri gjort, for da ble jeg enda mer misunnelig. Jeg burde hatt en sånn. Men nå er det blitt så lang leveringstid at det er ganske håpløst prosjekt dessverre.

Dette var vel siste bildet før jeg heiste seilet og suste inn til Skipnes. Men så var det ikke langt igjen, heller. Det er liksom oppløpssiden, dette. 

Etter vi kom på land var det samme opplegg som dagen før. Skifte, henge ting til dørk, varme seg, spise, og så samling i fjæra. Eller man tok maten i fjæra, rett og slett. En del gjorde det. 

Så satt vi rundt bålet ei god stund, til medbragt var spist og drukket, før vi trakk inn i telt eller pub. Noen hit, noen dit.

Ny dag, ny vind

Siste dagen var det ny runde med sterk vind. Så det ble samme opplegg som første dagen, de som ville på havet ble delt i grupper, som fikk bryne seg litt i bølger og vind. Mer om det etter hvert.

For dagen startet med klare meldinger fra Lars Oven, som (blant annet) padler på fritid og redder folk på jobb. Kort sagt – planlegg så godt at ikke uhellet er ute, men rust deg også for den dagen du driter på draget. Sørg for å kunne holde varmen mens du venter, og hjelp til med å være synlig! Ok, ok, vi vil ikke gjøre letejobben vanskelig. Den er grei.

Selv om det ikke var konkurranse som del av arrangementet i år, lærte Fredrik Ness fra seg litt om framdriftspadling i år også. 

Her forbereder den ene gruppa seg før de skal på havet. Jeg hadde SYKT lyst til å padle sammen med dem, men «dessverre» brukte jeg fornuften siden vi hadde padlet en del motvind dagen før, og plasserte meg heller med kamera i følgebåt.  

Geir, Geir og Rolf skulle følge gruppa som skulle lengst ut i bølgene, jeg ble naturligvis med der. 

Greit å ha kontroll på hvor man er, spesielt i forhold som vi nå skulle ut i. 

Geir har vært med «noen år» (mange), heldigvis, greit å vite at folk har erfaring når man skal være prisgitt en motor. Jeg hadde nok foretrukket å være i kajakken, men noen ganger må man ta fornuften fatt og la være å gjøre det man har mest lyst til.

Vi gikk litt i forveien, her runder padlerne odden på Sunderøya. 

På vei videre utover mot bølgene. 

Sala og Fredrik er erfarne utaskjærs, og holdt bra driv utover. 

Her begynte det å dra på litt. 

Det var skikkelig fine forhold. Det kom nokså store bølger innover, men ikke disse digre, brytende greiene. Perfekte forhold for å øve og leke seg i. 

Dette bildet er ganske likt det nedenfor, men synes det var så kult med den fuglen at det må med likevel. 

Dette må med på grunn av flytehodet. Jeg elsker flytehoder, det er like kult hver gang. 

Mer flytehode.

Svosji svosj! Sånn cirka rundt om nå begynte det virkelig å verke i padlegenet, og der satt jeg i en hersens motorbåt. Det var bare å knipse i vei, så jeg fikk tenkt minst mulig på det. 

Joda, det var jo i grunnen fint vær for sydvest. 

Det blir en zillion bilder, så forhåpentligvis alle blir med. Det er gjerne litt skøy med bølger tatt "utenfra" i slike forhold. Enda kulere bilder kommer, så heng med!

Flere flytehoder… 

Karin og Martin var også crew i kajakk. Det skulle bli bruk for det etter hvert. 

Vinjar var også kajakk-crew. 

Samling i le, etter første runden i bølgene. 

Sett mer på avstand fra følgebåten. 

Etter en liten pause bar det på ny ut i bølgene. 

Crew og deltakere om hverandre. 

I siste runde skulle de padle inn hovedleia istedenfor tilbake der de kom fra – da skjedde dette, crew-Karin måtte trå til med berging.

Geir var uheldig, men har heldigvis øvd på kameratredning så det hele gikk ganske så greit for seg.

Det ble ganske kule bilder da.

Litt sært å ligge i følgebåt og bivåne det hele. 

I det ene øyeblikket lå de ovenfor oss, i det neste så vi ned på dem. Sære greier. 

Men selv om det var godt med bølger gikk redninga greit, Geir kom seg oppi og kunne padle for egen motor tilbake til Skipnes. 

Her er det Fredrik som suser innover i langturkajakken. Som oftest ser vi ham i surfski, men her fikk Vivianen også luftet seg. Den har vært oppover hele Norgeskysten, så den fortjener jo såpass. 

Dette ble siste kvelden i Skipnes, og ekstra god stemning. Da ser jeg bort fra meg sjøl, for det var ikke spesielt gøy å ha gått glipp av den artige padlinga denne dagen. Brutalt, egentlig, selv om jeg vet at det måtte bli sånn. Artige forhold er det bedritent å ha gått glipp av. Men de andre koste seg med dagens opplevelser, som vi ser. 

Ny dag, hjemreise

Morgenen etter var det bare å pakke sammen telt og tarper, fylle kajakkene med pikkpakket og etter hvert snike seg hjemover. 

Bare et par måneder igjen nå, til det ligger kajakker på sletta her igjen nå. Gleder meg. 

Omsider fikk jeg prøvd en Rockpool Tarantella. Du ser vel hvordan det gikk. Før eller siden havner det en sånn i rederiet, men de er ikke bare å få tak på for tiden og nå har de blitt ekstremdyre også. Dessverre. Den satt som støpt, egentlig. Småangret litt på at jeg ikke kjøpte en sist jeg hadde mulighet, men da hadde jeg jo ikke fått prøvd en ennå. (Eller, klart å la være, heter det muligens.)

Jeg slo følge med Wenche og Göran tilbake til Kråkberget. 

Det er vel drøyt å si det var god medbør i dag… Seilet var vel i praksis mest oppe for syns skyld, selv om jeg en kort periode hadde så pass medvind at det hjalp på.

God stemning, selv om vi var på tur hjem. Det hadde vært innholdsrike dager, så nå skulle det bli greit nok å få vasket og ordnet både klær og utstyr, og slappet litt av. 

Dette er jo nesten ei litt ironisk avslutning på et arrangement med så mye vind, men det får våge seg. Fantastiske dager var det, og nå er det under to måneder til årets arrangement braker løs – i fullskala. Det blir kjempeskøy!!! Kommer du? Ja? Kom!!! 

Og ikke sitt der og grues med værvarsel og denslags. Fjorårets arrangement skulle være god dokumentasjon på at det blir bra, uansett vær. Arrangørstaben har håndtert det aller meste allerede, og er rimelig gode på å finne løsninger sånn at det blir både trivelig, tur og skøy.











Siste dagen var det ny runde med sterk vind. Så det ble samme opp