Etiketter

Arctic Sea Kayak Race (ASKR) del 4

Hovden. Her koste vi oss lenge til lunsj. Kort ramble var på Sørsanden, og planen per nå var å møte dem på Sunderøya for å slå leir for natten. Sist vi sjekket meldte det sur vind om kvelden og i meste laget for de minst erfarne morgenen etter. Det er jo en ting å bli sittende værfast, men man skal jo helst kose seg på tur, også.
(Har du ikke lest første etappe ennå, så finner du den HER,  andre etappe HER. og tredje etappe er HER)

Jaja. Med gul vest på spesielt så må man jo være lojal mot fornuftige avgjørelser, uansett hvor surt det er for egen del. Det var jo uansett fint her vi var nå, så det var bare å ha fokus på det.
Mat var det også å få. Nå hadde jo noen også lært seg at med «Marian, skal du ha» får man nei til svar, så nå ble spørsmålet omformulert. Hva skal du ha, hvor mange osv, ble det heller spurt - jeg gikk rett på trikset, så klart. Ikke noe slankekost de byr på, akkurat. Men vi padler jo milevis, så det får gå.

Foreløpig var jo dessuten alt bare herlig, så varmt at det til og med var kjekt å kjøle seg litt ned før man satte i gang med padlinga igjen.

Næmmen hallo! Nå var Chipo i egen kajakk plutselig! Artig, da var vi en til i kajakk på havet. Lenge siden jeg hadde padlet med Chipo nå, så det var jo på tide. Eirik til høyre.

Etter at vi startet ble det litt kommunikasjon på VHFen. Lang ramble-sjefen ville ha siste oppdatering på værmeldinga, og den så plutselig helt fin ut! Yes! Men nei, kort ramble hadde forlatt Sørsand og ville overnatte på Sunderøya likevel. Satan, for å si det som det kjentes ut.

Det hadde virkelig vært trivelig å få den natten i leir sammen med alle jeg kjente på kort ramble, men jeg kjente likevel at Sunderøya overhodet ikke fristet likevel. (Sorry, folkens, men dere var innom Sørsand og vet hva det er snakk om slags sted, så det regner jeg med full forståelse for.) Det var ikke annet å gjøre enn å krysse fingre mens kommunikasjonen mellom turledelsen, følgebåt osv pågikk. Men da det lød noe sånt som at «ja, det er nå ikke akkurat noe å ringe politiet for» angående vindmeldinga, ante det meg at turledelsen var tenkte i samme baner som meg.

Det ble ei samling med gruppa for å lodde stemninga. Sørsand er mitt personlige paradis, sa   Susanna med nesten stjerner i øynene, og fikk raskt støtte fra flere som har vært der før.

Det var ingen tvil, kursen var staket ut - Sørsand neste. Det var som noen smalt av et startskudd, så padlet vi målbevisst med turens tetteste samling - en stund. Etter hvert begynte skravla å gå, og man drømmer seg jo litt bort noen ganger, når det ser sånn her ut.

Andreas har vært på Sørsand før, og vet hva som venter. Det skal bli fint!

Kryssinger i blankstille er vanligvis noe drit, men selv jeg synes jo en sånn kryssing er greit når det er noe sånt som venter i enden.

Chipo forlot oss dessverre etter ei stund, de skulle legge seg med båten et mer praktisk sted for natten. Med barn på tur må man bare innrette seg som det passer dem best, og den minste var ikke helt i slag.

Nesten helt speilflatt faktisk. Vi padlet så pass langt ut at vi bare skimtet de andre såvidt langt der borte, på sin vei til Sunderøya. I ettertid har jeg fått påstått at de også padlet langt ut, men vi var likevel ørsmå i horisonten.

Da vi nærmet oss Skogsøya ble det krusninger på overflata, men det vil være drøyt å kalle det vind.

Rett og slett en fantastisk dag på havet.

Så fint at jeg nesten ble i tvil om Kaare og Lars skulle til land, tempoet gikk stadig ned mens skravla gikk. Det er jo litt sånn, på slike dager – det er nesten for ille å gå i land, så man kan hale det litt ut så det skal vare lenger.

Nuvel, vi kom oss i land hele gjengen, og der var det også fint. De fleste la seg i andre etasje her oppe.

Jeg la meg i etasjen nedenfor, syntes det var helt greit der – og lettere å komme seg i teltet når man er trøtt…

Det skyet litt over etter hvert, men skyene var kule. Litt suspekte også, til tider – åpenbart regn i disse, men hvor skulle det slippes ned?

Hilleberg-rødfargen stikker seg litt ut. Det er det jo nettopp derfor jeg har det, også – det hadde blitt et kjedelig bilde om alle teltene var grønne. Noen ganger kan det jo passe å være litt kamuflert også, men på mine turer er det som regel kjekt med et telt som frisker litt opp.

Litt usikker på hva det er som diskuteres her, om det er hvor båten skal ligge, eller hva. Vi har i hvert fall ikke fått all veden opp til bålplassen ennå, ser jeg. Det gjorde vi raskt noe med.

Palle og Fred, god stemning i teltleiren.

Teltet er kommet opp, vi har kommet oss i matlaginga – og jeg husket jammen på at jeg hadde med øl.

Mye skulle kuttes opp til dagens middag, så vi hadde tatt frem godstolene.

De suspekte skyene var bare suspekte – det ble en fin kveld uten regn i dag også. Dette var siste kveld på tur, så det var bare å fyre i vei – derav god avstand til bålet… Det var varmt. Til tider veldig varmt.

Som sagt – litt suspekte skyer til tider. Men de viste seg altså å være harmløse.

Dagens middag. I ettertid ser den også suspekt ut, men jeg kan forsikre om at den var god. De kan mat, disse folkene. Egentlig litt rart at det ikke er matkurs som en del av arrangementet, så gode er de nesten på mat.

David derimot, hadde fisk til middag i dag også. Det tok en halv evighet å steke den på bålet, men det ble bra til slutt. Garantert enda bedre enn gryta – ingenting slår sei. Beste fisken som er.

Når maten er fortært, kan historier og annen lyging og skøy rundt bålet begynne.

God stemning! Skylaget har sunket litt, men det var ellers en fantastisk fin kveld.

Egen pose for pantebokser, så slenges ikke de på bålet. En sekk til å slenge annet søppel – så havner ikke det heller på bålet. Noen tok til og med en runde med strandrydding, kudos for det.

Man kan lett skjønne hvorfor dette blir noens personlige paradis, når det er så flott sjøl med fjellene dekket av skyer?

Sånn gikk den kvelden. Det ble ganske seint – igjen. Herlig tur, jeg holder meg fortsatt på terningkast seks. Det er ikke stort bedre å få det.

Arctic Sea Kayak Race (ASKR) del 3

Utsikt innover Åsandfjorden, fra teltåpningen i bakkant av leiren.
Dag 2 på Arctic Sea Kayak Race (ASKR), og vi våkner til en herlig dag på Åsand. De som ble hjemme i år på grunn av værvarslet kan rett og slett bare angre!
(Har du ikke lest første etappe ennå, så finner du den HER, og andre etappe HER.)

Utsikt bortover i den retningen vi skal – neste planlagte stopp er Hovden. Det blir litt mange bilder i disse innleggene, men det får dere som ikke var med bare finne dere i. Jeg prioriterer at de som var med skal få mimre mest mulig.

For eksempel kan Eirik, Kaare og David mimre tilbake til denne trivelige morgenstunden i Hilleberg-leiren.

Eirik (med lue) lærte meg forresten noe lurt i går. Eller, jeg har jo hørt det før, men ikke trodd nevneverdig på det før han sa det. Dette med å tørke klær på kroppen. Jeg testet det ut etter den våte førsteetappen dagen før, og det funka jo som bare det. Ble bra tørr i løpet av kvelden, og våknet knusktørr. Lurt! Det er nok litt stinkende på sikt, men i Skipnes venter jo både dusj og rene klær på onsdag uansett.

Sommer-idyll. Familien i lavvoen er tilsynelatende ikke oppstått ennå.

Det var i hvert fall liten tvil om hvem som var crew i år, med disse skjortene. De lyser mer opp på bilder enn Ikea-posene.

Dokumentert her. Ikeaposene blir nesten usynlige i forhold… For såvidt er det en fordel at det er lett å finne tak i crew hvis man har behov for det – men det er vanskelig å få kamuflert på bildene. Jaja. Frisker jo litt opp, i grunnen.

Etter en litt dorsk morgen i finværet var vi likevel i passelig tid klare på havet. Litt synd å forlate en så flott leirplass, men hvis det kunne bli Sørsand neste natt så er det jo tilsvarende flott der.

Det eneste var at meldinga for neste dag var ymse. Planen var jo helst at vi skulle til Sørsand og tilbringe kvelden der sammen med kort ramble. Men da måtte været se ut til å gå med på en trivelig kveld, og i tillegg være med på at vi skulle kunne komme oss derfra morgenen etter. Alternativet var langt kjipere Sunderøya.

Her ser det jo ut som strålende vær til evig tid – men meldinga var som sagt ymse for kveld, natt og morgenen etter, så Sunderøya kunne fort bli alternativet. Her ser vi for øvrig Spjøten lengst til venstre, og diverse nyker. Engnyken er vel den som Andreas si åre er borti. Sandvikkammen er det vel vi ser til høyre her, når vi krysser fjorden.

Det ble jo virkelig en flott dag på havet. Jeg synes jo det er i overkant flatt når jeg padler Han Tykje (Nordkapp LV), men vi skal jo forbi noen fuglefjell og greier, så da blir det vel å gå litt tregt uansett.

Med bilder fra diverse forskjellige kameraer er det ikke helt lett å holde styr på de forskjellige tingene vi padler forbi i dette området, men jeg tror dette må være Spjøten, som vi kommer først til.

Så er dette antagelig Fuglnyken, som vi deretter passerer.

Så har jeg tatt bilde innover/bakover her, så det blir Spjøen sett fra annen vinkel?

Det var en del rosa planter på Fuglnyken, men jeg klarte ikke helt å se for sikkert hva det var slags type. Det jeg kan tenke meg, er jonsokblom. Jeg syntes der og da at det var litt feil tid for den. Men den vokser steder med næringsrik jord som har en del nitrogen og fosfor – kan ifølge miljølare.no forekomme i store mengder i fuglefjell. Den er også registrert funnet på toppen av Engnyken like ved, ifølge Artsdatabanken. Så jeg er egentlig ganske sikker på at det må være den.

Lundefuglene var rolige i dag, vi fikk komme ganske tett på dem.

Ikke at vi presset oss så veldig innpå, vi seg nå sakte bortover. I sommer har det sett ut for at lundefuglene har funnet godt med mat, heldigvis. Det stemmer også med rapport fra forsker på Anda fyr, noen mil lenger nord i Vesterålen. Der følger de med på utviklingen hver sommer, og den kolonien klarer seg heldigvis seg bedre enn de fleste andre steder i landet.

Dessverre hadde jeg ikke speilreflekskameraet tilgjengelig, det var jo litt amatørmessig følte jeg akkurat nå. Men det er vel uansett litt begrenset hvor godt man klarer å holde et så tungt kamera (200 mm objektiv) i ro i en kajakk, selv om den er tungt lastet. Dessuten tar man ikke slike sjanser med jobbkamera og et svindyrt objektiv, heller.

Fin dag – allverdens tid. Det ble litt skravling og snacking og rett og slett nyting av det å være til. Man padler jo ikke bare på i full fart for å komme fram til et annet sted når det er så flott som dette.

Saaakte, siger man bortover, mens stemningen er på topp.

A propos stemning på topp – David hadde ute fiskeutstyret sitt i dag også, og fikk mer fisk på kroken. Ja, da resten hadde padlet av gårde fikk jeg beskjed at han skulle komme etter, han måtte bare ta opp «loads of fish» først. Det skulle bli fisk på bål på han i dag også – sei, faktisk. Den beste fisken av alle, spør man meg.

Altså, at det går an å ha sånn flaks med været. Det hadde vært gøy å padle her i vind og bølger, men helst vil man jo oppleve fuglene på denne tiden, og nyte omgivelsene.

Det kan fort bli litt feil på rekkefølgen på disse bildene som nevnt, men det får så være.

Jeg mener i hvert fall at dette blir Fuglnyken til venstre, og Gårdsnyken ved Nykvåg til høyre.

Vi ble liggende og se en stund ved Fuglnyken også.

Det ble litt ørnesafari. Det er jo blitt betydelig mindre sjøfugl de siste årene, men det var likevel en del ørn å se. De har jo fortsatt en del å forsyne seg av, selv om det nok er færre av både ørn og sjøfugl her nå enn det var på det meste.

Noen ørn fikk vi også komme nokså nært innpå. Det var mange, både som satt som dette, og som fløy over oss.

Vi må jo få med et crewbilde også, av følgebåtene, selv om linsa tydeligvis hadde dugget helt over på dette kameraet uten at jeg merket det.

En smule avslappet her ja.

Vi tok en liten pause i Nykvåg havn, for litt drikke, scnack og sånt. Noen sjekket kartet også.

Men til slutt måtte vi videre, her med kurs bortover mot Hovden lenger bort. Det er vel Tussen vi ser over åra til Synnøve her.

Nuvel, det er nå egentlig bare å padle langs horisonten bortover derfra til Hovden.

Vi holdt litt høyere tempo på denne strekningen. Ikke er det så veldig mye severdig underveis som man vil studere på nært hold, og nå fristet det dessuten med lunsj.

Her, nærmere bestemt, på Finnbugsanden. På en så fin dag som dette var det så klart litt andre folk her også, men det er stranden evig stor nok for. Et par andre kajakker også, var det til og med. Det var jo en fin dag for padling.

Utsikt mot nykene vi har padlet forbi tidligere langt der borte – og storhavet rett ut.

Det ble en lang, god lunsjpause. David fikk sløyd fisken sin også.

Dagens track før lunsj i gult her, hele gårdagen i lyseblått.

Del 4 er nå kommet i bloggen HER.