Etiketter

Falkfjorden og Holdøya

Fortsatt må det noen flere 10 på skjæreposter på plass for i år. Vi kan jo ikke bare ha de samme gamle. Det tenkte jeg kunne passe på Slåttøya i Hadsel, men der hadde jeg ikke vært før selv. Altså var jeg i manko på et bilde til beskrivelsen - og en beskrivelse, for såvidt. Når jeg da attpåtil hadde en ledig søndag var det bare å ta seg en tur hit – vi satte opp en klubbtur, og da ble vi faktisk seks stykker som dro. Artig!

Jeg dro sånn at jeg hadde ekstremgod tid til ferga, for det er jo vår og fuglene trekker nordover. Sist jeg kjørte mot Stokmarknes så jeg tre viper på en gang. Det kunne fort være noe å stoppe for. Ved flyplassen fant jeg da også disse her – et par gravender. En hann (ser man på kula på nebbet), og ei ho. Hun likte ikke at andre ender spiste i nærheten, da jaget hun dem bort. Men hannen hennes fikk lov.
Været var som du sikkert har sett, strålende. Det er ikke ofte det måles 0 m/s vind selv i blankstilla. Fantastisk flott.

Vi satte ut sånn høvelig på samme tid som bøndene i Hadsel fyrte på bråtebrenninga si. Det ga litt ekstra skyer på himmelen, men det holdt seg på andre siden.

Den fossen som er kul om sommeren, er ikke mindre kul når den er frosset om vinteren. Synes det er litt rart at jeg ikke finner noe navn på den i kartet, det må da en sånn foss ha?

Denne har nok stått her en stund ja... Ikke bare algegrodd, men skikkelig skjellvekst også.

Normalt padler jeg jo disse turene alene på impuls. Men siden jeg nå bestemte meg i god tid og la ut ut, så fikk jeg selskap av Johnny som kom helt fra Borkenes, Trude, Wenche, Siv og Evy. Det var jo helt perfekt føre til å ha med et par ferskinger på tur, også.

Det skyet delvis over, men det ble kult lys både her og der rundt oss. Her er det Siv som beundrer den opplyste Møysalen.

Det var rett og slett fine omgivelser å padle i her.

Etter hvert fikk vi også padlet litt «imellom». Det gjør vi jo stort sett, når vi kan. Fordi vi kan. Det er jo skøy.

Dette treet har tatt en utfordring, kan man si. Vokse seg så pass stor i en steinsprekk er imponerende.

Falkfjorden, som var ett av målene vi hadde satt oss med turen. Vi synes vi så godt hele fjorden herfra, så vi gadd ikke padle helt inn. Det så ikke ut for å være så veldig mye interessant der.

Wenche har vært i området før i annen type båt, og kjente til denne lille perlen. Denne hadde jeg sansen for, her må det da være enda flottere når det er sommer. Dette blir neppe siste gang jeg stikker innom her. I dag ble det bare en kort beinstrekk før vi padlet videre.

Trude har øynene med seg når hun padler, og la merke til denne her. Det er veldig klart vann ennå. Det kan se ut for at noen har rasket med seg fileten på den, og latt resten ligge igjen. Synes han var litt kul likevel. Merkelig at ikke noen krabber, snegler eller lignende har funnet den, men. De kommer vel sigende etter hvert.

Pause for å se på dau fisk. Finneren av liket i gul kajakk. Finnerlønnen ble dette bildet i bloggen, uvisst hva hun synes om det.

Flere på tur etter for å se på dau breiflabb.

Etter den stoppen padlet vi litt imellom, før vi satte kursen mot øya vi skulle ta en litt lengre pause på; Slåttøya. Trude er kjent i området, og her skulle det være fint på den sørlige stranda.

Her er tracket fra turen. Nordligste øya er Slåttøya, Holdøya er den i vest, med vei på.

Det hadde hun rett i. Fyre bål kan hun for øvrig også, det var i full flamme før jeg rakk bort. Jeg som hadde med juksefyring og alt, men hun klarte seg uten. Bålet var også plassert sånn at det ikke ble fæle merker oppetter stein/svaberg. Sporløs ferdsel, ganske tett på i hvert fall. Poeng.

Foto: Evy (glemte jeg da jeg la vannmerket... Men det var på min forespørsel og kamera)
Jervendukbanden måtte foreviges. Det er ganske god kamuflasje altså, det er det virkelig.

Husker ikke hva jeg sa her, men det fungerte i hvert fall veldig bra for å få smilet fram. Burde ha notert meg den, antagelig.

Flott plass dette også?

Jeg har jo gjort aprilrulla tidligere, men cluet er jo strengt tatt å få rulla helt på plass igjen, nærmest bombesikker. Der er jeg ikke ennå, så jeg tok mot til meg og øvde et par ganger. Øvde også litt på sculling, det er lenge siden jeg egentlig har gjort ute, og ikke minst - med trekket på. Det gikk sånn passelig. Men sånn static brace turte jeg ikke å prøve, selv om jeg faktisk fikk det til i bassenget. Vi får se hva som skjer neste gang - kanskje. (Foto: Wenche Edvardsen)

Det var fortsatt blankstilla da vi tok fatt på returen til Holdøya. Vi bestemte oss for å padle rundt den, siden det var så fine forhold.

Rett og slett en veldig flott ettermiddag. Angrer på ingen måte på at jeg prioriterte dette i dag, nei.

Evy i en slags solnedgang. (Egentlig en god stund til sola gikk ned, men det så sånn ut siden det var litt overskyet her.)

Trude med Hadseløya bak.

Strøna er ganske flott? Skal visst være flott utsikt der oppe fra også.

Turen ble en drøy mil, vi hadde rolig tempo og koste oss og skravlet underveis.

Men så, en stor overraskelse for min del! Det er jo en holme i Svellingan som heter Jorda. Den har jeg padlet rundt to ganger, for jeg synes det er litt kult å padle rundt jorda. Det er det garantert ikke så mange som har gjort, særlig to ganger. Men nå har jeg padlet rundt jorda TRE ganger! For her er visst også en plass som heter Jorda, og den var vi rundt! Det skulle jeg jo visst på forhånd og fristet med. Eller, man får kanskje ikke så mange med seg på å padle rundt Jorda, det høres jo veldig langt ut. Men dette ble altså bare ei drøy mil.

Veldig kult å oppdage dette. Bare synd det da ble straks mindre eksklusivt å padle rundt Jorda, denne er jo veldig lett tilgjengelig i forhold til den ute i Svellingan. Og nå har jeg fortalt alle det. Dumt.

Godvikbotn og en ubehagelig surprise

I Godvikbotn ligger det en gapahuk. Jeg var her i fjor for å ta bilde sånn at vi kunne sette den opp til 10 på skjæret-post, men da lå det ennå for mye snø og gjørme langs fjæra, så jeg kom ikke helt inn. Med kajakk er ikke det så nøye, så lenge det ikke ligger is her. Stine skulle egentlig være med på tur i dag men ble bortheftet med jobb, så da la jeg om planene litt og satset på en noe lengre tur.


Jeg satte ut fra Skjellfjord, etter en del krøll. Først måtte jeg snu etter et kvarters kjøring, for å hente mat og drikke. Så sleit jeg med å få til betaling for parkeringen. De skulle ha 200 kroner for å sette ut båt fra slippskråen, det syntes jeg var drøyt for kajakk. Gjestebrygga hadde en helt annen pris for å ligge, og jeg skulle ikke ligge en gang. Jeg går vel egentlig ut fra at de ikke regner kajakk som båt, men det har jeg ikke fått sjekket opp. Jeg kom meg i hvert fall ut.

Det var en nydelig dag, men det var meldt litt mer vind utover dagen. Foreløpig kun flott, og et lite sig bakfra.

Finn diverse feil... 1 - har kjøpt nytt sugekoppstativ til Goproen. Det har så flat sugekopp at jeg får ikke satt den på vanlig sted. Fordelen er at her når jeg faktisk å betjene det uten fjernkontroll (men det har jeg jo), men jeg synes jeg blir litt stor og forvrengt i siden der. Merkelig pukkelrygg på ene siden liksom.

I tillegg har jeg ryddet på boden, sånn at noen ting har fått veldig fornuftig plass. Men da ligger det ikke sammen med resten av stæsjet. Så vest og trekk ble glemt hjemme, og det oppdaget jeg ikke før jeg var helt framme. Heldigvis har jeg nå fast en boks med ekstra vest og trekk og diverse annet, til andre folk som glemmer. Kjekt å ha når jeg gjør det sjøl også... Så det ble tur, men etter hvert som det skyllet en del bølger over så ble det en del vann i kajakken med dette trekket. Til pass for meg, antagelig.

Planen var å sneie innom Ånnfjorden på retur, hvis det ble tid og ork. Det er lenge siden jeg har vært her sist nå.

Mellom Sandset og Torset står det også en gapahuk. Kjører du med bil er det omtrent bare å åpne bildøra, så er du her. Men det var ikke her jeg skulle stoppe i dag.

Kul stein.

Dyrøya lå flott i dag. Vurderte også å padle rundt denne etter at jeg hadde vært i Godvikbotn.

Men først altså – Godvikbotn.

Det tok litt tid før jeg faktisk så gapahuken, men den lå jo virkelig fint til her inne. Flott turmål. Attpåtil lå det en sel og duppet utenfor, passelig nysgjerrig på denne suspekte padleren som kom og forstyrret søndagshvilen.

Det var strengt tatt ok utsikt fra selve gapahuken også. Dette kan man ikke klage på!

Selve gapahuken var også fin, med artige detaljer. Sånn som denne lysestaken på veggen, som fjell og himmel speilet seg i. Det er gården på Torset som har stått for gapahuken, og den er åpen for alle som ferdes forbi og oppfører seg ordentlig her. Det er vel også et TellTurmål her inne, litt usikker på om det er selve gapahuken eller den posten er et annet sted i nærheten. Jeg så ingen kasse.

Men selv om det var flott her, var det også flott utpå sjøen. Jeg ble derfor ikke værende her så lenge, i dag hadde jeg utforskerrang.

Det flate hitfor Dyrøya er Langøya, den skulle jeg i hvert fall rundt. Rett ut fikk jeg medvind, men fra jeg passerte på høyde med odden ca. fikk jeg som forventet sidevind.

Da jeg kom til Langøya gikk det hvitt videre imellom den og Dyrøya, og vinden gikk logisk nok utover mot storhavet. Jeg droppet derfor å runde Dyrøya, i tilfelle det kunne være fallvinder på yttersiden i tillegg. Det får bli en annen gang, ikke alene der med fralandsvind på vinteren.

I perioder var det sur motvind opp langs Langøya, så jeg holdt meg nært land for å være mest mulig i le. Like surt som forrige helg, men nå hadde jeg padlet kortere før motvinden så det gjorde ikke så mye. Flere steder kunne jeg padle imellom holmer og skjær. Jeg har padlet her før, men det er så lenge siden at jeg hadde helt glemt hvordan det så ut.

Etter Langøya padlet jeg over fjorden mot Hamnneset, for så å følge land videre mot Sigerland.

Kul holme på andre siden. Jeg liker denslags holmer. Dessverre ser trærne litt for små ut til å kunne bruke til hengekøye. Da hadde den vært enda kulere.

De har det fint på Sigerland. Jeg padlet videre herfra ut til sauøya, der det er et naturreservat.

En liten vindforklaring - for selv om jeg nå hadde dreiet kurs en del, så var det altså motvind her også, ettersom vinden kom ut av fjorden. Det kan kanskje høres ut for at den i løpet av turen kom fra alle kanter, men det er ikke så rart som det høres ut. Vindretningen var i utgangspunktet sørøstish, altså kommer den gjennom sund, langs fjorder, rundt øyer, osv. Så dette er egentlig et ganske godt eksempel.

På reservatøya er det ilandstigningsforbud fra 15. april.  Det var godt med fugl her, både måker og skarv, så det kan jeg i grunnen skjønne. Men at det skal hekke fugl her fra bare om få dager? De får det kjølig i reiret, stakkar.

En eling var på vei forbi, og laget flott stemning på himmelen.

Så kommer vi straks til surprise'n i overskriften. Det var litt sidevind da jeg skulle videre fra Gapøya mot land, men ikke noe voldsomme greier. Noen litt sterkere vindrosser, men heller ikke det noe å bry seg så mye med. Goproen slo seg av etter dette bildet, men jeg kunne fint ta bilder sjøl også, verre var det ikke.

Surprise!

Før jeg begynte å nærme meg land. Plutselig kom det et skikkelig sterkt vindkast! Selvfølgelig kom det fra siden også. Jeg så heldigvis at det kom, og fikk lagt meg skinnflat for minst mulig vindfang, med åra klar til støtte. Jeg så det, fordi det var så sterkt at det løftet vannet fra overflaten og på en måte pisket sjøen opp. Har ikke vært borti maken, foruten ved Belgen i Andøy den gangen vi måtte snu.
Jeg tenkte ærlig talt, at her spørs det sannelig hvordan det går. Men vindkastet traff (så klart), jeg sto imot, og så var det over. Det varte veldig kort, og det kom ikke flere. Veldig merkelig fenomen. Det var så utrolig mye kraftigere enn de andre vindrossene. Det her var langt sterkere enn de fleste vindkast jeg har opplevd før.

Jeg kom meg altså over til andre siden uten noe velting og egenredning. Her fant jeg en påminnelse om at det er sein vår, isen lå ennå i fjæra. Huff. Nå er jeg veldig klar for vår.

Videre bortover var det fint, med små holmer og skjær.

Blå prikk markerer start og slutt på ruta, som er inntegnet cirka i oransje. GPSn gadd nemlig ikke å tracke turen selv om jeg hadde den på. Bu. Hadde jeg kommet meg av gårde litt tidligere og ikke måttet kjøre tilbake en tur så hadde jeg nok padlet litt lenger.