Etiketter

Kringelskjæret og februarrulla

Årets første tur med sol, ble det forrige helg. Da satte jeg ut hjemmefra, og fikk dessverre en langsgående, feit ripe i glitterlakken langs hele kajakken. Så det var jo en elendig start for turen, kan man lett si. Så klart var det på den siden jeg hadde minst beskyttelse for lakken, på grunn av Rockpool-bokstavene. De skal vekk, for å si det sånn. Forbannet typisk at det traff akkurat der det ikke var beskyttelse.
 
Jeg satte kursen rett over sundet, mot Kringelskjæret. Det var helt vindstille, men likevel var det bevegelse midt utpå, så det var tydelig straum i dag. Ikke store straumbølger, men sånn at det hørtes faktisk, likevel. 

Jeg padlet i skygge, men Maurnes badet i sol ennå. Jeg droppet likevel å ta turen ut mot Fiskholmen, det ble litt lengre enn jeg tenkte i dag. 

Jeg rakk akkurat over til Kringelskjæret før sola gikk ned, i hvert fall. Akkurat før den gikk ned så kom det en båt, først med god kurs utenfor meg, men så satte den kursen rett på meg. Det er alltid litt ekkelt, særlig når de går med god fart.

Men så la den om kursen helt, så mulig den rett og slett så meg plutselig og styre unna med vilje. Noen ganger kan det rett og slett virke som at båtføreren blir nysgjerrig og setter kursen rett mot det den ser, uten å tenke over at det er dårlig sjømannskap å være så uklar på hvor man skal at de ser ut som man har planer om å renne noen i senk. For det er ikke helt uvanlig, men det er særs ubehagelig når man beveger seg i noen få kilometer i timen, og noen kommer i større fart svingende etter.

På Kringelskjæret og solte seg. Det er imidlertid tydelig at de tar lettere til vingene i mildvær enn når det er skikkelig kulde, for etter at jeg hadde vært oppmerksom på noe annet en stund, så var de plutselig borte. Da hadde jeg ikke kommet spesielt nært ennå, men det var visst nok for dem likevel. Muligens skulle de ut på jakt, mens det var godt lys? 

I og med at de hadde forlatt, kunne jeg like godt gå en tur på land. Det var jo nå en stund siden sist jeg var her, så hvem vet hva som kunne ha rekt i land for eksempel.

Ikke helt enkelt å få kult bilde i motlys, men helt mislykket ble det nå heller ikke. Om ikke annet så vises ikke den feite ripa langs siden her, så sånn sett må det vel kunne være suksess. Men hadde den gjort det så hadde det vel heller ikke vært bare ei ripe, men en skikkelig skade. Stor forskjell. Ripe er bare fryktelig irriterende, når den er oppå så fjong lakk.

Disse her var fint egnet til å få opp humøret etter feite riper. Først i februar, og allerede spirer det på holmen. Denne kommer nok til å bli dekket av både snø og is X ganger før det blir vår og sommer, men like fullt – den spirer. Nå. Hurra.

Denne er vel mer å betrakte som vintergrønn, men grønt er grønt på denne tiden av året, på en måte.

Dette skulle bli et veldig kult bilde av båter ved kai, stake med skarv, en kul stein og snødekkede fjell. Vel, alt det kom med på bildet, men da jeg kom hjem så var det ikke like kult lenger. Vet ikke helt hvorfor. For øvrig hørtes det mistenkelig ut som at den største båten var på vei fra kai, og det kunne være litt dumt siden jeg nå snart skulle krysse sundet, men jeg klarte ikke å se at den rikket seg noe. Så jeg fikk bare følge litt med framover, tenkte jeg.

Februar betyr februarrulle, og den var det like greit å få i boks nå som ryggen var sånn høvelig ok. Kamera tok bilde, ikke under en av rullene, men akkurat etter nummer to. Én gikk greit, to betyr brainfreeze. Det er altså torullebrainfreeze kaldt i havet per nå. 

Etterpå padlet jeg litt i retning brua, for å krysse over der sundet er litt smalere. Der traff jeg på en ærfuglflokk som var ganske stor, faktisk. Det er skikkelig fint å treffe på sånne, for det har det vært veldig manko på i noen år. Men i hvert fall her ser det ut til å ha kommet noen litt større flokker igjen, utrolig koselig å se. Dessverre ingen praktærfugler iblandet, såvidt jeg klarte å se. Det hadde jeg faktisk håpet jeg skulle få se på denne turen. 

Det viste seg kort tid etterpå at jeg hadde hatt rett angående det store skipet. Heldigvis skulle det nordover, så det kom ikke i veien for meg på tur hjem. 

Det var naturligvis flotte farger da jeg padlet i retur. Jeg padlet bare halvveis bortover mot brua før jeg krysset over, det siste strekket er ikke spesielt interessant på noen sider av sundet dessverre. Så om lag her krysset jeg over tilbake til naustet. Flott tur i nabolaget denne gangen også, selv om det ikke akkurat blir langturer. 


Hjemmefra til Vikøya

På en måte er det kjekt med sånn middels ryggproblemer, når padling faktisk hjelper. For da kommer jeg meg ut så og si hver eneste helg igjen, det klarte jeg langt ifra i fjor vinter. Men nå må jeg for å holde ryggen gående, så da er det et ekstra spark bak, og dermed kommer jeg meg faktisk ut på dager som denne. Dårlig fotolys, så her hadde det vært lett å unnskylde seg med at uff, så grått og fjellene er borte, blir hjemme.

Istedenfor så fikk jeg luftet Pearly. Her er det Havila som passerer, altså er jeg litt seint ute på dagen som vanlig. 

Siden jeg padlet tarantellaen så fant jeg ut at jeg skulle stikke helt bortom Vikøya, likså godt. Her passerer jeg Ramnflauget og Reno Vest. Det er oppover åsen til venstre her de vil utvide grustaket som ligger ved siden av. Er visst noe reguleringsplan for det på gang.

Et par teist var lite sky i dag, så jeg kom ganske tett innpå dem. Fremdeles i vinterdrakt.

På Verholmen satt det to voksne ørner denne gangen. Derfor sneiet jeg ikke utenom holmen slik jeg hadde tenkt, men dessverre syntes de det var nødvendig å lette likevel. Da var det nå mer deres valg enn min skyld i hvert fall, tenker jeg.

Så pass langt unna holdt jeg meg faktisk. Forrige bilde var mer en test av zoomen på den nye telefonen, som er ganske ok. 

Fra Verholmen satte jeg altså kursen rett mot Vikøya. Det var litt kjedelig kryssing, men siden jeg var litt sent ute i dag (også) så valgte jeg likevel korteste vei istedenfor å følge land. Det skulle jeg uansett gjøre på returen, var planen.      

Som vanlig satt det ørn på Vikøya også. Det er svært sjelden jeg padler forbi uten å se ørn her. 

Vanligvis padler jeg bare forbi, men i dag gikk jeg en tur på land. Jeg ville sjekke hvordan hengekøyeforholdene var i furuskogen nord på øya. Jeg har jo vært på heng sør på øya før, men det står noen i nord også. Der står de litt nedenfor en haug, så jeg tenkte kanskje det kunne være mer le for nordavinden der. Jeg landet vel på at jeg kommer til å holde meg til sørsiden fremdeles.

Vikøya er en 10 på skjæret-post, så den måtte naturligvis dokumenteres. 

Her er det en stund siden jeg har vært. Skiftet eier for noen år siden, men det ser ikke ut til at det skjer å mye med det likevel. 

Det er kanskje ikke aller mest spennende å padle når været har fjernet fjellene i området, men det blir jo litt annerledes og spesielt samtidig. En slags ro i landskapet, kan man si. 

Årets første overnattingstur 2024 - Børøysundet (Dyrøya)

Nei, jeg er ikke ekstremt tidlig ute med årets første overnattingstur i 2025, derimot er jeg seint ute med å blogge fjorårets første. Men til min store overraskelse var den så tidlig som i april, det ville jeg ikke gjettet. Her har vi enda et eksempel på at jeg i ettertid husker de fleste turene som mer sommerlige enn de var. 

Formen var ikke så god, så jeg skulle ikke langt. Været var også fint, og dermed passet det fint å ha med noen som var nokså fersk. Mikael hadde anledning, og ble med – selv om det altså var april. Her pakker vi tingene på Torset, og skulle herfra over til Dyrøya for å campe ved Børøysundet. Det var planen. 

Vi stresset ikke akkurat i finværet, men etter hvert var vi ferdig pakket og kom oss av gårde.

Vi satte kuren først mot Lille Langøya, og så innom Sandøya. Der var vi en snartur på land, uten at jeg husker hvorfor. Det var vel kanskje noe som skulle justeres, det kan det jo ofte være på våren når man er litt ute av trening. Eller noe jeg skulle ta bilde av? 

Ja, for jeg husker at jeg hadde framme en grønn pose på land, og den ser jeg er på dekk her. Men hva som var i den, er det verre med. Kanskje kikkerten? Ellers så fikk vi litt bølger på tvers her et stykke. Det er jo ikke alltid det beste for ferskinger, men med lastet kajakk og pågangsmot så det ut til at det gikk helt fint med den andre kajakken likevel.

Joda, humøret var i behold ennå da vi kom over til andre siden. 

Vi sneiet såvidt innom teltplassen og fant ut at det så greit ut der. Men så satte vi kursen over sundet for å se litt på bebyggelsen på Børøya, siden det var første gangen Mikael var med ut her. 

Jeg synes nemlig disse steinmurene og det gamle bygget er ganske kult. 

Også denne piren på andre siden av havna er ganske kul. De var flinke med steinmur før i tiden.

Teltplassen synes jeg er virkelig flott. Her ser vi rett mot Tindstinden på Tindsøya, og jeg har fått opp teltet. Denne gangen hadde jeg med teltstengene til Rogen, ikke feil stenger... Absolutt å foretrekke. 

Teltplassen sett fra nederst på stranda, med fjellene på Dyrøya i bakgrunnen. Passe spektakulært, spør du meg. 

Telsplassen fra avstand med utsikt mot Tinden og Børøya til høyre, med Børøysundet imellom. Altså litt skjermet fra storhavet, men likevel har man storhavsfølelsen intakt. 

Egentlig satte jeg kameraet opp her for timelapse, men det er så gammelt at jeg fant ikke programvare for å sette bildene sammen. Før hadde jeg som det bare var å slenge det over til, så vipps var det ferdig. Om noen har løsning, gi gjerne et vink. 


Flott lys litt senere. 

Det er mye greier man vil ha med, særlig på vinteren. Men det er jo det fine med kajakk, man får enkelt med seg mye mer enn i sekk. Ferskingen hadde bra kontroll på tingene synes jeg, selv om det kanskje akkurat her ser litt kaotisk ut. Han har jo ikke flyttet inn i teltet ennå. 

Jeg gjorde noen få forsøk på «opplyst, fint telt i skjømming»-bilder, men det ble ikke særlig vellykket. Det er jo april, og svinkaldt, for å si det rett ut. I ettertid synes jeg til og med selv at jeg var tøff som dro på overnattingstur på den tiden. Mulig jeg begynner å bli gammel…

Morgenutsikten ble sånn her. Det var overskyet, men ikke sånn nitrist med skydekke helt nedpå. Det var en helt ok dag, med rolige forhold. 

Fin teltplass? Det er ei lita slette rett opp av stranda, med plass til noen få telt. Flere enn jeg husket, faktisk. Vi fikk god plass mellom våre to, og det hadde nok fint gått noen til her også, hvis det sto om.

Vi tok det med ro om morgenen, men skulle tilbake samme dag så vi pakket etter hvert ned og gjorde oss klare for sjøsetting igjen. 

Flatt hav, og greit lys. Det lå an til en fin retur tilbake til bilene, etter årets første telttur. Vi så vel over teltplassen også, sånn at jeg også samlet sporløs-skjæret på turen. 

Vi hadde ikke padlet mange meterne før vi så ørn som seilet rundt over oss. Forhåpentligvis var det fisk de speidet etter, men fikk ikke sett hva de var på jakt etter.

Selv var jeg på jakt etter denne. Det var ei helt fin blåse, så den måtte så klart bli med hjem. Grei blåsefangst, som jeg innbiller at jeg fikk gitt bort allerede før jeg kom hjem, om jeg ikke husker helt feil. De som er hele og fine ser jeg jo helst blir tatt i bruk til formålet igjen, dersom noen har bruk for dem.

Her peker baugen mot sør på Dyrøya (nord til høyre i bildet), det er kanskje forvirrende siden det var der vi kom fra? Saken er den at vi padlet fra Dyrøya over til Lille Langøya, og så fortsatte vi på Dyrøy-siden av den, langs land. Da vil baugen peke mot Dyrøya et par ganger, når øya bukter litt på seg. 

Og sånn cirka her, så gjør den det. Her har Mikael Børøya og storhavet i bakgrunnen, men vi er altså ved Lille Langøya, bak meg.

Lenger bort kom vi forbi oppdrettsanlegget, og der var det sannelig mye aktivitet i dag! Det var i hvert fall tre båter som holdt på, litt uvisst akkurat med hva. 

Her kommer vi forbi neste odde igjen, nå har vi dreiet tilbake mot bilene igjen. Vi fulgte øya litt videre, før vi satte kursen over til Torset, pakket i bilene og var ferdige med turen.

Litt kjølig, men ellers suksess!