Middag ved Reinøysundet

 

Det er litt begrenset hva jeg får gjort av padling for tiden, ettersom jeg er ganske fri for kajakkbil. Men jeg kan jo padle fra der jeg har kajakk – eller rett og slett sammen med noen som kan ha en ekstra på biltaket, og gidder å ta med min. Siden det ikke ble torsdagspadling til Reinøysundet da det egentlig skulle være, fant han her og jeg ut at vi skulle ta middagen der en dag det var kanonvær, istedenfor. Denne steinen var kul, så her gikk vi i land.

Vi så forresten ei ørn på vei dit. Ei med skikkelig lyst hode og nebb, så den var nok godt voksen. Andre fugler var ikke så begeistret, som vanlig er på denne tiden når de fleste har unger.

Helt grei ilandstigning, null sand. Flott utsikt til Reinøya og Skogsøya, og så fikk vi passelig le for vinden, som det faktisk var litt av i dag.

Hele steinen, i litt mindre motlys. Glitterkajakken kommer litt mer til sin rett her, den var nå på sin første tur (sett bort fra bilturen til Senja, he he) etter reparasjonen. Nå også med fotstøtte.

Det er forskjellig som har vært tidlig ute i år synes jeg, dette er en av dem. Bloddråpesvermer, antar jeg? De er veldig kule, og nå på en blomst jeg ikke har bilde av den på fra før.

Middag ja, det var det vi kom for. Det ble gjort ganske så enkelt, med grilling av pølser, og så varmet vi opp en pose ferdig fløtegratinerte poteter. Enkelt og kjempegodt, rett og slett. Det kan vi anbefale. 

Regner med du kan kjenne smaken, bare av bildet?

Steinen var kul, men under den fant jeg også noe. Dette kunne jeg ikke huske å ha sett før?

Pollpryd kalles den, jeg fikk sjekket den raskt opp på Arsoraklet (nyttig app). Ikke registrert her før – men oi – uønsket fremmedart! Det viste seg imidlertid at denne har vært lenge her til lands selv om den egentlig ikke hører til her, og den er ikke superinvasiv. Så vi slapp å røske med oss alt vi fant. Noen sier at den kan spises også, men det prøvde vi ikke. Oppskrifter mottas gjerne...

Denne ble heller ikke spist, for den var ikke moden riktig ennå. I skrivende stund er det imidlertid fullt mulig at den har modnet skikkelig, den har hatt halvannen uke på seg nå. Tja, godt mulig spist også.

Vi lot bålet brenne ut, før vi satte oss i kajakkene igjen, så fint var det i dag. Men før eller siden må man jo dra hjem, og siden det var jobbdag også dagen etter, så ville jeg helst hjem før det var senkveld. Selv om det helt sikkert ble flotte farger på himmelen noen timer senere.

Her er vi innom selve Reinøya en tur, for vi måtte jo samle 10 på skjæret-posten også, så klart. Men så var det strake veien i retur, bare med litt årebytting underveis. Noen tester årer fordi det vurderes nykjøp, andre tester årer for å se hvordan den gamle reserveåra egentlig kjentes ut.

Det som brukes slites! Nytt og gammelt spruttrekk

Nylig lurte noen på hva jeg synes om dette spruttrekket, så jeg lager like gjerne en post på det. Jeg har hatt noen spruttrekk etter hvert, men dette er vel det første jeg både har slitt ut, og kjøpt nytt av samme når jeg har gjort det. Det sier vel sitt, antagelig, men jeg skal likevel utdype litt for spesielt interesserte.

Etter hvert var det gamle trekket nå blitt over fem år, ser jeg. Jeg padler vel en god del ifølge de flestes definisjoner, men det hadde nok holdt enda en god stund lenger hvis det sto om. Men det står slett ikke om, så jeg kjøpte nytt likevel, for når det er noe man liker så er det lurt å gjøre det før plutselig det ikke er å få tak i lenger. Så kan jeg heller bruke det gamle når jeg skal øve på redninger og denslags, som jeg tror er det som har laget noen små merker på trekket. Noen typer bruk er røffere enn annen, tenker jeg.

Trekket sitter godt på kajakkene, og er greit å ta på. Tuben rundt midjen er av stoff istedenfor neopren, og det synes jeg er fint sånn at ikke det blir så veldig tjukt der. Siden jeg ikke er så tjukk selv så blir det nemlig litt greier i midjen likevel, siden det er onesize og jeg må stramme en del, men det er nå så. Fordelen med stramming er jo at det går greit å låne trekket bort, fordi det passer langt tjukkere folk enn meg også. Ikke minst så passer trekket like bra uansett om jeg går opp eller ned i vekt, og det er jo også kjekt. Har nemlig ett trekk som ikke kan justeres, og det viste seg at jeg ikke kan bruke sammen med kokatat-drakten som er todelt, på grunn av den store låsen… Det ble alt for stramt i midjen.

Hovedgrunnen til at jeg kjøpte samme trekket på nytt igjen, er imidlertid stroppen som går på tvers. Jeg har nemlig opplevd å bli sittende med hempa løst i hånden da trekket skulle av, og det er virkelig ikke en god følelse å ikke ha noe alternativ da. Heldigvis satt jeg i fjæra, jeg hang takk og pris ikke oppned da det skjedde, men det kunne jeg jo faktisk ha gjort. Jeg liker dessuten også å vite at jeg får trekket av med maks én hånd, uansett hva som skjer. Backupløsning er fine greier.

Så dette trekket kan jeg lett anbefale. Så bør det vel nevnes at jeg etter hvert kjenner de som har butikknavnet som er trykket på, men da skal det også sies at jeg har kjøpt begge trekkene sjøl, ikke spons-innlegg.

Torsdagspadling til Kloøya

Endelig ble vi noen stykker på torsdagspadling! Denne gangen var vi i Øksnes, der vi satte ut fra Strengelvåg. 

Vi satte kursen mot Klo i første omgang, her svingte jeg litt innom fordi jeg leide i garasjen her den første vinteren jeg jobbet i Øksnes. Der sprang det en merkelig katt på stranden. Den viste seg å heller være en kanin – eller – nei, sannelig var det en helt vill hare.

Det vil si, jeg er litt usikker på hvor vill han egentlig var, for her sitter han. Der satt han lenge, selv når jeg var kommet helt inntil stranden. Så jeg angret litt på at jeg ikke hadde speilreflekskamera klart, men man vet jo aldri sånt på forhånd. 

Da jeg var ferdig med å kikke på haren fortsatte vi videre mot båthavna på Klo, der er jo en liten strand også. 

Det var litt småbølger innover, men vi syntes ikke at de var verre enn at vi kunne prøve å padle over til Kloøya, selv om vi hadde med en som ikke har padlet så mye bølger. Eneste måte å få erfaring med det er jo å prøve det, og nå var det lite vind, lite dønninger, og det som var gikk mot land.

Her ser vi videre utover mot Stø. Vi ble heldigvis ikke overrasket av noe på vei over – i tilfelle måtte det være mindre enn forventet.

Fortsatt bra humør på ferskingen. Her har vi kommet på utsiden av Kloøya, og det var rolig der. Forbausende lite trøkk i havet.

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Det var så rolig og fint der at vi tok oss tid til en liten fotosession også.

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Tareskog i overflata er i grunnen ganske fint. Jeg så etter trøffeltang, søl eller den spagetti-aktige, men fant ikke noe særlig, dessverre.

Her er den samme taren sett motsatt vei, fotografen måtte jo også bli tatt bilde av her.

Sannelig var det en tredje fotograf som tok bilde av begge de foregående også! Han var ute og sjekket forholdene videre ut, der var det også rolig. Så vi joinet, og padlet videre rundt noen skjær til.

Ett sted ble det litt heftig når de største dønningene kom inn, så jeg benyttet anledningen til å øve på kontakttauing. Testet det med kajakkene festet sammen med karabin, siden jeg hadde greit med tid. Da kom det så klart ingen store greier da vi passerte området, for det er jo sjelden ting slår til hvis man faktisk er forberedt. Men øving er jo aldri bortkastet, uansett. Prøvde også uten karabin et annet sted, sånn at han måtte holde fast og legge seg litt innover min, det kan jo være litt ekkelt i begynnelsen. Så dersom det virkelig trengs en dag, så vet han hva det er snakk om.  

Da vi kom fram til stranden, var den nokså langt unna havet. Egentlig ble dette turens mest kritiske punkt, for det var skikkelig sleipt å gå her, men vi kom oss nå forbi all tangen – både fersk og råtten.

Ikke hver dag det er så stille her ute. Stranda er 10 på skjæret-målet, men siden det er så pass utsatt så har vi en backup-dokumentasjon på andre siden av øya. Sånn at ikke folk skal fristes ut her for å samle post når man ikke egentlig bør. 

Det virket som måkene hadde reirene sine på andre siden av øya, for det var lite liv. Så et par av oss tok en tur opp for å sjekke utsikten. Ingen hysteriske fugler av den grunn. (Da hadde vi jo snudd før vi kom opp.)

Det så jo veldig lovende ut med tanke på multebær, men samtidig er det jo veldig vanskelig å spå når det er bare i blomsterfasen. Men dersom det både er hann- og hoplanter her, og det er en gunstig sesong videre, så kan det jo bli veldig bra.

Utsetting gikk faktisk også uten at noen datt på ræv i råtten tang-gjørme, eller tryning i fersk. Da tror jeg vi får betegne denne pausen som suksess, for det var virkelig ingen selvfølge. Man bør ikke komme på helt fjære sjø her, rett og slett.

På returen innover til Strengelvåg igjen padlet vi litt innimellom steiner og skjær, og øvde på svinteknikk. Noen synes det ser så kult ut med kanting, at det faktisk øves. Veldig bra. Det er jo dessverre ikke ferdigheter man kan få kjøpt ferdig, det må læres.

Mer kanting, her i annen kajakk. 

Innover fikk vi bittelitt skyv bakfra, så det var fint for å øve på styring i fart. Det er jo kjempelang-grunt innover mot Strengelvåg, så der bygger det seg litt opp. Enkelte av oss avsluttet sågar med litt rulling, det er jo blitt sommer og «varmt» i vannet. (Det er det vitterlig ikke, men mindre iskaldt enn om vinteren.)

Fin tur, takk for turen!

Lifjorden og mairulla

Det tok litt tid før denne turen kom i bloggen, men ikke riktig så lang tid som det kan se ut for på bildene. Selv om jeg allerede hadde tenkt å skrive noen ord om den nordnorske våren, raske, kraftige væromslag, og hvor utrolig fort det går fra vinter til sommer noen år, så ble jeg overrasket selv, når jeg sjekket datoen på bildene. Men la oss ta turen fra starten av, her er det pause ved turmålet – midt i Lifjorden.

Siden jeg ikke gadd å styre noe med kajakker så ble det Boring i dag, den lå lettest tilgjengelig. Egentlig ikke turkajakken akkurat, men det  fikk gå for i dag fant jeg ut.

Det var Ulf som ville på tur i dag, og det hadde han forbannet seg på at han skulle uansett. Jeg kjenner jo nokså godt til «jeg kan da ikke sitte på land fordi ingen andre vil padle»-argumentasjonen, så det var bare en ting å gjøre – bli med. Jeg hadde jo også tenkt på å padle Lifjorden en liten stund nå, så det passet meg også bra sånn sett.

Vi startet nesten helt innerst i fjorden, og padlet utover mot posten som ligger ved det smaleste punktet, der høyspenten krysser, omtrent.

Litt usikker på hvordan dette vises på andre sine skjermer, men på min er det sånn høvelig grei gjengivelse av det som var litt kult lys.

Vinden var riktignok ikke helt ideell med at den gikk utover fjorden, for da ville vi jo få motvind på returen. Men vi var jo klar over det, så da ble det lagt inn i planen – midtfjords for å få mest mulig dreis i ryggen utover, og så snirklet vi oss langs land på returen for å få litt le her og der.

Det gikk i grunnen nokså raskt utover, mulig vi var heldige med straumen også.

Her har sjøen blitt grønn, fordi vi nærmer oss 10 på skjæret-posten. Men det var veldig til flo! Ikke mye igjen av stranda vi skulle i land på, for å si det sånn. Hm.

Vi fortsatte litt videre, like rundt neset var det stille og fint, så vi kunne sitte i le for vinden rett etter posten.

Nærmere bestemt her! I bildet kan vi se sandtunga som går ut fra poststranda bort til skjæret vi kunne skimte for to bilder siden.

Pause-utsikten var «helt grei» for å si det mildt. En del forskjellige fuglearter holdt på med kurtisering og denslags rundt i området, artig å følge med på. 

Denne mistenker jeg nesten at jeg har tatt bilde av før, men det er vel neppe den samme. Litt kul der den ligger nedi moseseng. 

Kul her også. Disse gresskulene er ganske kule, at jeg ser ut som pukkelrygg med storm cag utenpå padlevest med drikkeblære på ryggen er ikke riktig like kult. 

God stemning idet vi skal sette ut for returen, tydeligvis.

Men så var det ganske fint da, til å være en skikkelig grå og guffen dag sånn egentlig. Men da er det jo gjerne kjekkest å være i kajakken, på mange vis.

Det er jo litt lettere å finne reir på våren, kan man si. Her var det to nokså like reir rett ved hverandre. Vi tippet på at det var kråkereir, for jeg har sett et tidligere som lignet og det tilhørte kråke, i tillegg flakset det fram ei kråke like ved. Men helt sikre kunne vi ikke være.

Vi fikk til tider en del motvind, men ikke verre enn at det gikk fint. Det bare ble litt hustrig. Hadde jeg ikke hatt med ekstra muffer til å låne bort tror jeg han ville fått det i kjøligste laget på hendene, men det hadde jeg heldigvis forutsett. Nuvel, for å være helt ærlig så kjører jeg rundt med mye ekstra om sommeren, for om andre har glemt noe så er det fort mitt problem også, uansett. Dessuten, så når jeg glemmer noe selv, og det gjør jeg jo til stadighet, så har jeg den reserven liggende i bilen til meg selv også, på en måte. Eller om det er omvendt, sånn egentlig… Skal være usagt. 

Siden det nå var nokså nært flo, så kom vi helt opp til denne lille elva. Her sto det benk på ei slette ved siden av også, men vi gadd ikke gå i land likevel. Ikke i dag, men kanskje senere en gang. Det sto ikke navn på elva, for den er sikkert vanligvis en bekk, men knausen det sto et bord ved heter Blåhatten ser jeg på kartet. 

Her var det litt sørlandske svaberg (ikke at jeg har vært på Sørlandet, men det er sånn jeg ser for meg at de har der). Fin plass, det er noen kule kriker langs denne fjorden.

Selje i fullt flor. Var litt kul i motlys.

Enda en stilig krok å utforske. Vi sneiet innom alle som var, tror jeg.

Etter turen var det tid før trening. Noen øvde på redning, mens andre fikk på plass mairulla. Det hadde nok vært mer rettferdig å ta bilde mens han holdt på med det, men jeg synes jo det ble ustyrtelig morsomt med den capsen som bare såvidt stikker opp på andre siden der, så det måtte nesten bli dette. Sorry! 

Når jeg ser bildene nå noen uker etterpå, så blir jeg nesten litt imponert over at vi gadd å padle. Gufsevær! Men det er jo litt sånn det er, når man først han kommet i kajakkene så blir det jo en fin tur uansett. Vi hadde godt med ullklær og tørrdrakter på, og da gjør det jo null niks med regn.