Etiketter

Austpollen - Trollfjordhytta - Trollfjorden med turlaget

Jekta «Brødrene» i Trollfjorden
I mange år har jeg tenkt at turen med jekta Brødrene til Austpollen, for å gå over via Trollfjordhytta og ned til Trollfjorden for retur også med Brødrene, må være en fin tur. Den årlige turen med Vesterålen turlag er jo alltid i ferien min, så det har hittil aldri passet. Men nå var jeg hjemme på hviledag etter en todagers tur med packraft (kommer senere i bloggen). Da er jeg vel her også i morgen tidlig tenkte jeg, og meldte meg på da det ble lagt ut melding om at det var noen ledige plasser.

Jeg har nemlig kjøpt meg vanntett bukse i år, så det var ingen unnskyldning at det meldte litt regn. Utsikten var det ikke supernøye med, da jeg har vært der oppe før. Jeg vet hvordan det ser ut. Men det kunne være artig å se terrenget opp på den siden jeg ikke har gått før, og den nye hytta de holder på å bygge. Her har vi kommet til Austpollen, og de første blir rodd inn til land fra jekta.

Fint med en tur med Brødrene igjen, det er mange år siden sist nå. Flott båt. Er du nysgjerrig på hvor vi er hen på kartet og sånn, så kan du sjekke HER.

Etter hvert var alle kommet i land, og vi var klare for å gå. Turleder Hugo her med en kort briefing før vi legger i vei oppover.

Litt imot beregninga var jeg ikke helt blitt kvitt gangsperren etter forrige tur. Det regnet jeg med ville gå over etter hvert når man bare kom i gang. Bare å ta det litt med ro, det er jo ingen grunn til å stresse oppover - turen opp til hytta er jo det som er nytt for meg.

Det var en flott tur også, mye finere enn jeg hadde sett for meg - tross gråvær. Vi hadde noe sol i starten, men så skyet det helt over.

Er dette kvann? Det fins jo noen planter som ligner, men jeg mener bestemt å huske at et kjennetegn for den skulle være at blomsterhodet er formet som en ball, ikke en flat skjerm. Men det er så lenge siden jeg har smakt kvann at jeg tok den ikke lenger for sikkert på lukten.

Etter hvert kom vi til et flott vann der det var pause, før vi gikk på rekke og rad innover. Her var det et stykke litt ubehagelig bratt nedenfor ettersom jeg ikke kan svømme annet enn om jeg når bunnen, men det var heldigvis ikke alt for sleipt. Så det ble ikke videre skummelt likevel.

Etterlatenskaper etter fornying av kraftlinjer. Det kunne de godt ha spart seg, klarer man å få inn nytt utstyr, så klarer man nok å få det gamle med i retur også. Men det er muligens gjort i en tid der sånt ikke var så nøye.

Her har vi begynt på stigningen etter vannet, og utsikten har begynt å bli enda bedre. Men også regnet har begynt å ta seg opp, så det blir straks våtere. Etter den forrige turen var det rett og slett litt lite futt i beina merket jeg etter hvert. Jaja. Tregt, men ellers helt greit.

Det er hytta (i det grå)! Når vi ser hytta er det bare en liten nedstigning igjen, så er vi der. Her var det litt ur så det var lurt å være forsiktig. Jeg holdt på å få en løs stein på foten, men på mirakuløst vis klarte jeg å unngå det, uten å slå meg kraftig noen andre steder heller. Skulle gjerne hatt det på film og sett i slow motion...

Framme! Tid for påfyll av energi før nedstigning. De høyeste toppene var borte i skylaget, men jeg vet hvordan de ser ut så jeg bare så det for meg.  Flere gikk opp på høyden for å se ned i Trollfjorden, det gadd jeg ikke. Jeg vet hvordan det også ser ut, så det får bli neste gang i finere vær.

Her er nyhytta, som det fremdeles arbeides med. Men de har kommet godt på vei, det er nok siste finpuss og detaljer som gjenstår nå.

Det var for øvrig noen som var inne på et flykræsj her oppe, og hva Isvasstinden ble oppkalt til. Den ble nemlig oppkalt etter piloten. Jeg foreslo Wallentind, og det viser seg å være helt riktig husket. Vil du lese mer om det som skjedde, finner du noe for eksempel HER.

Noen gikk inn på hytta og varmet seg, mens resten stort sett søkte ly langs veggene. Jeg hadde tenkt å  kle på meg den langermede ullskjorta jeg trodde jeg hadde i sekken, men den lå visst i den sekken jeg hadde om bord i båten, den også. Urutinert å pakke så feil.

Heldigvis ble det likevel ikke kjølig å gå nedover. Her gjennom friskt duftende bregneskog.

Snø passerte vi jammen også! Det er nok senere på året jeg har vært her tidligere.

Mer bregner. Men helt greit å komme seg ned, spesielt med staver til hjelp. Det sparer upålitelige knær en smule.

Trollfjorden! Der venter Brødrene utpå. Da er det bare å komme seg ned bakken langs rørgata, den var i grunnen den mest tricky på hele turen. Men det gikk også greit.

Brødrene kom ikke til kai slik vi hadde regnet med, der lå båter i veien. Så vi ble rodd ut også, det er nå egentlig litt artig. En del av opplevelsen.

Det skulle ikke bli noe bevegelse før Hadselfjorden var det sagt, men da har man annen forståelse av bevegelse i båten enn meg. Så jeg var snar opp på dekk for å ikke bli sjøsyk da vi begynte å gå i retur til Melbu. Her passerer vi gjennom Svartsundet, det var kult.

Det regnet ikke noe særlig, så jeg holdt meg på dekk selv om det bare var en helt kort bit det var bevegelse (etter min definisjon, som kan bli sjøsyk under dekk på båt som ligger til kai). De som satt nedi gikk glipp av en fin tur nordover Raftsundet, blant annet dette magiske øyeblikket her. Nydelig lys og fint fossefall.

En god del av stasen med denne turen var nettopp at mye av den gikk med jekta. Om bord ble det servert kjøttsuppe etter turen, det var mens jeg var på dekk så det gikk jeg riktignok glipp av. Men den var sikkert god.

Her på vei mot Hanøy og Brottøy. Herfra prøvde jeg å være under dekk for å se hvordan det gikk, og faktisk så gikk det bra. Ble ikke sjøsyk over Hadselfjorden en gang, selv om det rullet bra en stund. Slett ikke verst.

Flott tur med Vesterålen turlag, som absolutt anbefales å slenge seg med på om man har anledning.  Er det knallvær er den så klart enda flottere. Veldig flott også at turlaget velger å bruke denne flotte båten, slik at det blir noen penger i kassen til stiftelsen.

For padlere kan det også anbefales å ta turen til Trollfjordhytta fra Austpollen. Man kan vel starte for eksempel ved Sløverfjordtunnelen, eller ved Holdøya. I det vannet vi hadde pause ved skal det finnes fisk, og det er ok teltplasser et par ulike steder. Absolutt et turalternativ å merke seg. Spørs om ikke det blir en 10 på skjæret-post her til neste år?

Takk for turen.

Husvågen-Åsand

Det var på tide å samle en 10 på skjæret-post til syntes jeg. Værmeldingen meldte fint, så hva med overnattingsturen til Åsand som Inger hadde vært innom tanken på? Joda, hun forespurte guttene og de var med. På kjøreturen ble jeg noe skeptisk. Riktignok var det ikke sol slik Yr påsto, men det var jeg jo klar over før jeg dro. Men underveis måtte jeg slå på vindusviskerne! Etter hvert var til og med veien våt! Nuvel, vi tok sjansen. Det var lurt nok, for det ble oppholdsvær mens jeg pakket kajakken.

Det var bare jeg som padlet, de andre gikk kyststien til fots utover. De hadde heller ikke hatt en dråpe regn på turen, så det var fint. De kom fram litt før meg, så her er Edvard allerede i fullt firsprang ned for å sjekke badetemperaturen. Jeg tror ikke helt vi har samme syn på badetemperatur, men det var jo praktisk da at han som ville bade syntes den var varmest, på en måte.

Her er resten av gjengen på tur. Nikolai, Inger, Edvard og Tobias, og Vilma på fanget. (Litt usikker på stavingen på et par av dem, det får man vennligst unnskylde hvis ble feil. Kan rettes opp ved beskjed i så fall.)

I tilfelle mer regn (nei jeg stolte ikke på Yr siden de meldte fortsatt sol når det allerede var overskyet delvis tåke) hadde jeg med tarp for å prøve i kombinasjon med miniteltet. Fikk greit til å sette den opp, men syntes det ble litt snodig sånn her.

Utsikten var grei nok da, helt ok å sitte her under og lese bok.  Havboka, det er liksom den som blir med for den er pocketutgave.

Definitivt lavt skydekke, men vi var heldigvis enda lavere.

Ett av lokkemidlene vi hadde brukt for å få med gutta også var bålpizza! Hvem vil ikke ha bålpizza? Det vet ikke vi, alle var med på den.

Dog litt kronglete å spise, for de ble ikke helt stiv bunn på siden de var så tynne. Det ble en liten utfordring å spise uten å miste fyll eller grise, men gode ble de! Et tips om du vil prøve det samme er å kjøpe fyllsaus på plastflaske med tut. Og topping trenger man mindre av om ikke alle vil ha det, så vurder om det kan has på mindre flaske. (Mindre plass, mindre å bære unødig.)

Det var forresten Tobias som hadde fått ansvaret for bålet, og det ble det godt med fyr på, god dreis. Mistenker at han har gjort det før. Her fyres det med litt dødt gress, sånn at det blir litt mer røyk. Det kan jo også være skøy, nemlig. Bål er alltid skøy. (Ok, ikke når det lager gressbrann sørpå i disse tørre tider, det er jo ikke kult. Men det er jo ytterst unntaksvis da, så vi regner sånn ellers.)
Her skimter vi for øvrig et telt og et par andre teltere på neste haug. Så pass stor er stranda at man føler man har den for seg selv også når det er flere her. Vi merket lite til dem.

Edvard bisto med dograving, det fikset han like bra som broren fikset bålet. Flinke gutter å ha med på tur. Ingen hadde måttet på do ennå, men det er jo kjekt at det står klart, istedenfor at fem stykker skal gå på do overalt på ei velbrukt strand? Dagens tips.

En i klubben kom nemlig hit og fant bæsj rundt i gresset der barna kunne funnet på å leke i fjor. Det er ikke særlig stas, og strengt tatt helt unødvendig. Her ferdes mye folk! Skal alle bæsje overalt blir det mye bæsj rundt om. Sånn vil vi ikke ha det, oppfør deg, husk sporløs ferdsel. Her gror det snart til igjen og ingenting vises, bortsett fra at det nok blir ekstra flotte blomster akkurat her når de tar opp gjødningen. Jordhaugen kan man bruke til å ha litt over hver gang noen har vært på do, så er det ikke videre udelikat heller.

Etter hvert tok jeg ned tarpen og satte den opp igjen andre veien. Dette ga mer plass under, til bagasje og sitteplass. Nå ble jeg ganske godt fornøyd egentlig, men jeg har altså ikke vett på dette. Tips mottas gjerne, dette er tross alt i godvær. (Men vinden bakfra, der tarpen er ned til marka.)

Her hele stranda, og vi så egentlig nokså mye av fjellet også selv om toppen lå i tåka.

Sjekk så fint da!!! Jeg sto her og tok bilder, så kom det et lysgløtt imellom skyene og ble helt magisk. Selve magien kommer kanskje ikke så bra frem i bildet, men det klarer du nok å se for deg? Eller ta en tur dit og se det selv. :) De gule blomstene overalt var bare helt nydelige.

En sandstrand byr jo på så mangt, for eksempel å lage ting med sanden. Her er floa i ferd med å ta over, men det graves og ble ikke gitt etter før slaget var definitivt tapt.

Som nevnt, litt gule blomster... Her løpes det om kapp før leggetid. Det blir det jo selv om det er lyst hele natta. I hvert fall når tante Inger får bestemme, og det gjorde hun på denne turen. (Heldigvis, jeg følger jo sjelden så veldig med klokka.)

Løp for livet!

Hvem kommer først? Artig for ungan. Selv leste jeg bok, og fotograferte heller. Tok kveld i høvelig anstendig tid også, jeg hadde ikke med så mye som en øl en gang. Like greit, for jeg hadde evig framtung kajakk nok, det var rett og slett tungt i motvind å padle hit. Her må det skjerpes for returen.

Jeg merket nokså tidlig på formiddagen at det hadde skjedd noe med været, for det ble plutselig varmt i teltet! Hallois liksom! For første gang i år, det var på tide. Helt riktig, sånn her var utsikten den ene veien.

Her den andre veien, ikke noe å stresse hjem etter akkurat. Tarpen hadde også holdt seg helt fin gjennom natten, til tross for en del blafrelyder. Jeg hadde ærlig talt trodd minst ett av festene hadde røket, ut fra lyden å bedømme. Men det var heldigvis feil.

Vilma var noe roligere i dag, første dagen hadde hun vært på alerten hele tiden. Nå hadde hun liksom sett ting før, virket det som.

Tilfeldigvis var det akkurat nok bunner igjen til en frokostpizza på hver. Pussig nok passet de fint i den lille stekepanna mi også, så vi fikk stekt selv om vi hadde brent opp all veden. Brettet over som dette var de lettere å spise også, for morratrøtte folk. Vi lærer etter hvert, får vi si. Veldig bra turmattips i hvert fall. (Tror jeg så det først i turmatboka Cecilie Skog og en til skrev. Hun er bedre på turmat enn prosentregning tydeligvis.)

Etter hvert kom det folk gående, stranda ligger jo på kyststien mellom Spjelkvågen og Straumsjøen. For mange ble det nok en fin pause her før de gikk videre.

Badstuovnen (steinhaugen i hjørnet med hull for bål nederst) står klar til ASKR sikkert kommer om ei ukes tid. Ei presenning over her og fyr i ovnen så blir det visst saker, har jeg skjønt.

Oi, er ikke dette ei reinrose da? Den var fin.

Overblikk over området. Ikke rart denne er populær?

Gutta ble litt teltboere utpå morran, så vi måtte finne på noe for å få fart på dem igjen. Jeg hadde jo dessuten tatt med noen smakfulle premier jeg ville bli kvitt. Her ser vi altså dagens konkurranse - om å først samle en av hver av disse.

Konkurransen ble tatt på høyeste alvor med kjempeinnsats fra klar-ferdig-GÅ! Veldig jevnt ble det også, skikkelig spenning på slutten. Men det var selvfølgelig premie til alle som var med, trøstepremier må man jo også ha for deltakelsen.

And the winner was - Nikolai! Tett fulgt av brødrene Tobias og Edvard.

Etter ei stund ble det på tide å pakke og ta turen hjemover. Utedoen ble lagt igjen etter oss, ingen som ser det har vært bæsja her. Med mindre man blir for nysgjerrig og graver seg ned, det får vi håpe ikke skjer da.

Alle gledet seg storveis til returen! I hvert fall bikkja.

Jeg startet hjemturen med å ta julirulla på både venstre og høyre side, men hadde så klart glemt å sette kamera på først. Helsikes.

I dag var kajakken mer fornuftig pakket, og vi hadde spist opp en del, i tillegg hadde jeg vinden i ryggen. Kjempefint utgangspunkt, og kjempefin tur.

Her var det ei fin vik med sandstrand som vinden blåste inn imot. Ypperlig for å øve seg på ting, bortsett fra at jeg ser på videoen at den blåste meg litt kjappere inn på grunt vann enn jeg fulgte med. Skallet ikke i bunnen likevel. Fikk rullet begge veier her, øvet litt sculling og sånt. Her kommer resten av gjengen akkurat forbi.

Skitt, hodet vil opp først igjen... Men kom meg opp likevel.

Etter litt øving var det bare å fortsette, før jeg ble alt for sulten.

Dette knuseverket i Kobbvågen begynner å vises godt på avstand også nå. Det må være mye masser de har tatt ut her. De holdt på til langt utpå kvelden og hørtes dessverre godt bort til Åsand også. Trist at de beste leirplassene skjemmes av slike ting, men det skal være veldig bra stein de tar ut der. Blir fine veier av sånt, sikkert.

Ut fjorden, mot Sandvika og Spjøten. Kunne tenkt meg dit også,  men det kom jeg på litt for seint egentlig.

Vel tilbake i Husvågen. Det ble en super tur med Inger og gutta, tror vi må gjøre det der flere ganger. Men da får vi håpe Vilma har lært seg bedre teltmanerer, og ikke graver seg ut gjennom nettingen. Herping av telt er ikke innafor, verken for to- eller firbeinte.

Takk for turen. :)