Etiketter

Vinjesjøen i fargeshow

Sist søndag var det aldeles nydelige farger. Jeg var bestemt på å padle, men kom seint i gang om morran. Da jeg hadde bestemt meg for at det måtte bli i Bø, la jeg ut melding på siden til klubben der, i tilfelle noen ville være med. Jeg satte ut rundt når lyset var på det meste, og ville minke. Det var 6–7 grader, men også en del vind, så det var kjølig.

Gaukværøy, hit padlet jeg på denne tiden et år tidligere. Men i dag var det for mye vind til det.

Som vi ser, en del plussgrader, men med den vinden så ble det faktisk ganske kjølig likevel.

Det var så pass med vind at det var mer liv i havet enn det pleier å være når jeg padler her, og jeg holdt meg innenfor det meste av holmer. Jeg ville rett og slett havne litt i hurtigste laget i brottene dersom noe uheldig skulle skje.

Det var ingen krise, for jeg kikket mest på himmelen i alle fall. Etter hvert kom det melding fra Eirik i Bø at han skulle komme etter. Hurra! Jeg hadde utfordret han spesielt, han har nemlig ny kajakk så jeg hadde litt forhåpninger om at det skulle gå an å lure han med, he he.

Da han kom var det blitt så mørkt at kamera hadde gitt fullstendig opp å ta gode bilder, men han kom i hvert fall og dette er bevis. Han trivdes mye bedre i denne Cetusen enn i den han hadde forrige gang, som allerede er solgt, det synes jeg vistes godt. Artig når folk ser sånn ut til å trives i en kajakk, at man har truffet godt med kjøpet. Denne kommer han til å få det mye skøy i, er jeg overbevist om.

Fantastisk flotte farger, men nå begynte det å bli sørgelig lite lys. Men artige bølger når vi padlet litt utover – når vi var to så ble jo det straks mer aktuelt enn det var for meg alene.

Etter hvert tok vi fatt på retur til Vinjesjøen. Underveis tok jeg rulla fint på vrangsiden, men ikke søren om det gikk på godsiden. Det kom nok av vind og bølger, jeg hadde nok kommet fint opp om jeg hadde byttet side – men det var jo godsiden jeg manglet så jeg prøvde heller gjentatte ganger på den. Niks mulig, men desemberrulla var jo i boks på den ene siden så da er jeg i mål for i år. Da trenger jeg ikke rulle før til neste år.

Takk for turen, kjekt med selskap på vinterpadling!

Hellfjorden - høsttur med klubben

Høsttur med klubben i oktober, med eller uten overnatting. Det ble i hvert fall skikkelig høstvær og fabelaktige lysshow underveis. Her et bilde fra returen.

Det var valgfritt med overnatting på Guvåghytta eller ikke, men ingen gadd dra allerede fredag. Så her møtes vi på selve Guvåg hele gjengen, for å ta turen innover Hellfjorden. (Kart kommer lenger ned i innlegget.)
Vedkommende som eier den nærmeste kajakken har her kjørt i møte med maten sin, som kommer med i annen bil. Maten lå nemlig igjen hjemme – og siden det var et samarbeidsprosjekt var det plutselig to stykker som manglet maten… Nuvel, vi skal ikke gni det mer inn enn som så, det ble jo en fin tur.

Vi ble faktisk en liten gjeng på tur i dag.  Eirik, Alexia, Leif Hermann og Berit i tillegg til meg, underveis dukket det opp enda en kar til – per motor faktisk. Her har vi akkurat begynt å padle innover Hellfjorden. Her er det ingen veier, så man har den som regel ganske for seg selv, det er også noen holmer å snirkle imellom innover. En vakker fjord, særlig i høstskrud synes jeg.

Vi fikk særdeles vekslende vær, som jo hører høsten til. Men vind ble vi høvelig skånet for, det var mest små byger med nedbør som traff oss et par ganger. Det tåler vi fint når vi er godt kledd – og når sola kommer fram som her, så er jo nedbøren allerede (nesten i hvert fall) glemt.

Seriøst fint! Vi er for øvrig på jakt etter en 10 på skjæret-post innerst i fjorden. Her har vi Pikstauren som troner høyest, med Bornan til venstre.

Nå nærmer vi oss posten, snart blir det pause inne i fjorden. Det må til på dagstur.

Det var ganske stor flo, så vi kom oss et lite stykke oppover elva, men sjøen hadde såvidt begynt å falle så vi kom oss ikke riktig så langt som jeg hadde håpet. Her var det bare å snu.

Baugene peker nå nedover og utover igjen – på tide å jakte på en pauseplass.

Ikke den aller beste ilandstigningsplassen, men her var det le for det skitsure lille vinddraget, så vi gikk i land her likevel. Motorbåt til høyre, var en kar Alexia hadde med seg. Han fant oss etter hvert.

Ups, en eling – med ekte hagl. Da hadde vi hatt det også, og det var vel rimelig jackpot.

Her er trackinga fra turen.

Leif og Berit holdt varmen i Jervenduken de også. Humøret på topp, tross litt bygevær. Vi har jo klær.

Etter påfyll av mat og varme drikker tok vi fatt på returen igjen. Også nå hadde vi god tid og tok oss tid til litt utforsking – noen øvet også på litt teknikk.

Skyene ble stadig mer dekorative lenger fram.

Rett og slett vakkert! Det er nesten så man må slippe åra, bare ligge her og se.

Guvåghytta er jo også en 10 på skjæret-post, så vi måtte innom der for de som ikke hadde samlet den ennå. Planen var å dra hit etterpå, noen til fots og noen per kajakk, for overnatting til dagen etter og mer padling.

Utsikt fra hytta, mot Hadseløya.

Videre til Guvåg. Alexia tok bilen og føttene fatt til hytta, mens Leif og Berit dro hjem, Eirik og jeg padlet tilbake til hytta. Men der var det så mye haloi og folk at vi padlet i retur og dro hjem vi også. Vi bor så nært at vi kan heller dra tilbake en gang det er mindre folk og roligere der.

Knall tur! Takk for turen, folkens!

Fargespill til Gjæva

Det var ikke allverdens tid til tur sist søndag, men med slike farger måtte man jo bare ut på havet uansett. Jeg skulle uansett innom klubbnaustet, så da ble det en tur derfra.

Jeg hadde med kameraet, men det sto ikke minnekort i så det ble begrenset hvor mye bilder jeg kunne ta... Det er heldigvis plass til noen få på selve kameraet, for det er en smule frustrerende å ikke kunne fotografere når det er forhold som dette. Her er stranda på Risøya.

Jeg svingte innom Trollskjeret i dag. Der satt det en merkelig skarv på toppen. Årsaken til at den var så rar, var nok at det egentlig var en havørn.

Nede ved vannet traff jeg på en fjæreplytt, det er lenge siden sist. Men det var litt for mørkt til ta bilde av den.

Jeg nærmer meg Gjæva! En gjeng haveller holdt meg med selskap utover, de var i hvert fall sju stykker. De er lett gjenkjennelige på den fine lyden.

Nytt skjær dokumentert!

Jeg har jo novemberrullet allerede, men det er jo ikke vits å vente til desember for neste gang, så jeg tok ei økt her ute. Jeg er ingen mester på selfies over vann, under blir det visst enda verre... Men jeg rullet i hvert fall en del ganger på hver side og det gikk greit. Misset en gang, men klarte likevel å komme meg opp på andre forsøk så det er godkjent likevel. Jeg er heldigvis dommer selv, nemlig.

Returen passet akkurat til å få hurtigruta inn på styrbord side, inn under brua. Fokuspunktet i bildet derimot... Var ikke det minste perfekt.

Rett og slett kjempefint på havet i dag.

Lifjorden

Grått, ingen ville bli med i dag. Det var litt vind der jeg kjørte fra, men der jeg håpet det skulle være gøye bølger var det lite fres. Så da dro jeg heller til Lifjorden, for den posten har jeg ikke samlet ennå i år faktisk. Jeg regnet med litt vind i ryggen utover, men det var minimalt å oppdrive i starten her. Men det var heller ikke høljeregn, så det lovet bra likevel.

Høstfargene har jo i stor grad ramlet av trærne, men det var fin høstpadling likevel.

Lifjorden er egentlig ganske fin, selv om den nok er kjedelig innerst. Jeg padlet utover, til tross for at jeg kunne få motvind i retur. Det var jeg forberedt på, jeg hadde jo ingen med som jeg måtte ta hensyn til så det var greit. Hadde nok lagt en litt annen plan dersom noen hadde tatt i på tilbudet om å bli med i dag.

Jeg fulgte Sortland-siden av fjorden utover, snirklet langs land. Æsj, det var enda så pass flo at ikke den kule strandtarmen var synlig her.

Nuvel, litt strand var det i hvert fall, så posten er herved dokumentert. :)

Oi, jeg har selskap faktisk. Det er nå blitt den tiden på året vanntett kompaktkamera ikke duger til stort, så bildet er ikke akkurat så bra – men du ser det er ei ørn? Den var flott, ganske stor og med markert, hvitt på stjerten. White tail.

Jeg benyttet anledningen her til å få tatt novemberrulla. Den måtte selvfølgelig gjøres på begge sider, men jeg hadde ikke med hette så det fikk holde med de to. Det har begynt å bli bra kaldt i vannet nå.

Litt imellompadling ble det også i dag. Både her og flere steder.

Kul steinblokk.

Jeg padlet helt til Holm før jeg satte kursen over fjorden. Som vi ser, fortsatt ingen vind. Det skulle endre seg, kan man trygt si.

Hurra, ei blåse på ræk! Her har jeg vært i land og fått den festa sånn passelig på kajakken. Jeg måtte bare kante mot venstre hele tiden mens jeg padlet, ellers ville en ramle i sjøen på høyre side.

Mens jeg var i land her, begynte det å komme vindrosser innimellom. Er det i ferd med å skje noe med vinden? Svaret viste seg å være ja. Det var også begynt å bli ganske så mørkt. Men jeg ville følge planen om å padle langs land tilbake – det anså jeg uansett lurt om det skulle bli mer vind. Det er en del fjell på siden her, så jeg mistenkte en del trakteffekt.

Det ble mer vind straks jeg kom ut av bukta. Ganske så mye faktisk. Blåsa ramlet av kajakken noen ganger på grunn av bølger (ja, så pass vind at det ble en del bølger utover fjorden). Jeg greide nokså fint både å holde styring og framdrift, men ble nysgjerrig på denne vinden.

Det var langt over vindstyrke at jeg ikke måler midt utpå, da vil man måtte padle laaangt tilbake igjen. Så jeg padlet inn til land og la meg, selv om det er mindre vind der. Jeg syntes det var helt vindstille da jeg tok opp måleren. 8, 9, 10... Jeg måtte sjekke om det var på feil enhet, men joda, det var m/s. Så økte det ørlite på. 12, 14, 16... Ei vindrosse - 20 m/s.

Jeg slo tvert av måleren, dette ville jeg ikke ha mer av. Som om vinden slutta å blåse av den grunn.

Jeg begynte å lure på hvor mye vind det egentlig hadde vært på Grøtavær, siden jeg fikk problemer med å svinge inn i vinden… Nuvel. Det gikk fint her, men padle i så mye vind i mørket med ei blåse på dekk er ikke akkurat noe jeg vil anbefale – eller gjøre en gang til, hvis jeg tenker meg mer om. Nå ville jeg nok kommet meg til land før jeg blåste ut på Gavlfjorden om noe skjedde, men likevel. Unødvendig – så det blir stryk-karakter på denne, sikkerhetsmessig. (Men jeg skal sjekke om det er feil med vindmåleren så klart!)
(Jo, jeg prøvde å ta lufta ut av blåsa, men fant ikke noe som funka til å åpne.)

Herlig, frisk tur sånn ellers!

Strandrydding på Risøya

Vi skulle egentlig strandrydde på Risøya en ny runde tidligere i høst, men det ble ikke før nå. Om det var vær eller sykdom husker jeg ikke, men nå satte vi opp tur for å få rydda den siste biten før snøen legger seg. Selv våknet jeg opp i Øksnes til flere centimeter og trodde det bare ville bli padling, men i Hadsel var det ingenting heldigvis. Jeg fikk selskap av Tore, Fred, Wenche, Lillian og Tom.

Jeg ble litt muggen under kjøreturen, eller det var jeg strengt tatt da jeg kjørte allerede, for bilen var glasert med is og snø og webastoen gidder ikke å virke. Men da jeg kjørte i sol hele turen nærmere og nærmere overskyet hjalp det lite. Men om ikke annet var det lite vind, og kult lys! Humøret kom seg så snart jeg kom meg i kajakken egentlig.

Det var stor fjære, men vi kom oss i land på strand nummer to. På den første var det bare stein og tang å gå i land på så den passerte vi glatt. 

Ikke vanskelig å se hvor langt opp floa har gått når det ligger rim videre opp.

Ja, så bar det i søppelplukkinga med oss. Det var nok å ta av her også, for å si det sånn. Fint at ingen av værene på øya har tråkket på denne før jeg fikk fjerna den.

Dessverre var noe så nedgrodd at det var vrient å få opp, og noe fastfrosset allerede, men det aller meste fikk vi med oss. Vi har også fått en pekepinn på remedier vi kan ha med oss for å få ting løs med i neste runde. 

Naturlig avfall, litt usikker på om det er en bæsj eller gulpebolle men tror kanskje det siste. Den har i hvert fall spist noe med fjær.

Masse søppel!

Det var litt snikete, kjølig vind, så da vi var ferdigplukka lempet vi søppelet på kajakkene for å padle tilbake, det fristet ikke med kaffepause i snikvinden.

Først en liten fotoseanse da. 

Alle fikk festet søppelet sitt oppå kajakken eller lagt det nedi. Førstnevnte var en ny erfaring for noen, det gikk ikke helt glatt å komme seg ut her når vinden fikk tak i det man hadde på dekk.

Men vi kom kjapt i le, og var bestemte på å skulle ta med oss isoporklossen som var helt fastfrosset sist gang. Det var den denne gang også, men jeg klarte å få den løs.

Disse karene meldte seg frivillig til å ha den på dekk. Det er definitivt lettere enn å slepe den i overflata.

Foto: Wenche Edvardsen
Padleårer burde kanskje komme med bruksanvisning? Hva holder dere på med gutter?

Foto: Wenche Edvardsen
Aha, det er en ny episode av «Da damene dro», eller var det damene først? I hvert fall, jeg og Lillian hadde dem i slep på returen, man skal jo teste slepelina i bruk så det passet jo ypperlig. Men det går jo an å hjelpe til der bak da... Bare så man vet det.

Vi synes vi gjorde en bra fangst der ute. En sekk søppel hver, en stor isoporkloss (som er tyngre enn den ser ut for), og en bra stor plastkasse. Dette er nå fjernet fra naturen, hurra!

Så ble det litt mat og drikke i nauståpninga før vi dro hjemover.

Kjempefin søndag ute med trivelig gjeng, takk for turen.