Etiketter

Skatvågen og desemberrulle

Det ble ganske sent før jeg kom meg av gårde denne helgen, så jeg valgte et sted jeg kunne følge land hele veien, i tilfelle det skulle bli i mørkeste laget før jeg kom meg tilbake til bilen. Dermed startet jeg ved Øra, for å padle ut til Skatvågen. Siden det var den kajakken som var lettest tilgjengelig, og jeg i tillegg skulle gjennom en straum som spesielt ved litt vind kan lage straumbølger, ble det frk Boring jeg padlet i dag – pilgrimen. 

Jeg sørget for å få desemberrulla på plass så snart jeg var kommet utpå. Jeg ser av bildene at jeg godt kunne padlet litt lenger ut, men det var ikke så lett å se med mørk bunn, overskyet vær og desember"lys". Jeg traff ikke bunnen, så det holdt vel akkurat da, tenker jeg. 

Det gikk greit på begge sider, status på temperaturen i havet er at nå tar det to ruller på rad for å få brainfreeze med neoprenhette som nok kunne vært dratt litt lenger ned i pannen. Kaldt! Desto viktigere å gjennomføre, og bli minnet på akkurat hvor kaldt det er. Ifølge oppdrettsanleggene ligger det nå rundt 7–8 grader i havet i dette området. Godt mulig enda litt kjøligere, ettersom jeg var et godt stykke lenger inn i fjorden.

Den hvite stripa der borte la jeg meg på minnet. Det er nemlig iskanten lenger inn, for innerst i fjorden ligger det nå godt med is. Jeg har tidligere opplevd å padle ut i åpent vann, for så å ikke kunne komme inn på samme sted som jeg padlet ut fra. Nå både falt sjøen, i tillegg til at vinden blåste i min retning, så det var greit å ha med seg i det store bildet. Men jeg regnet i grunnen med at den ville bli liggende i ro der inne.

Jeg sa følge land, men det stemmer ikke fullstendig. Jeg satte nemlig ut på feil side av fjorden så det ble ei lita kryssing over til Skatvåg-siden. Men det er ikke langt over. Her er det for øvrig Skata vi ser, på andre siden av den ligger posten jeg skal til. Så jeg padler ut sundet til venstre for den, i bildet. 

Det var ikke så mye spennende å se langs land i dag, dette her var vel det eneste som dukket opp. Enten er det noe kjedelig som har kommet dit på ræk, eller så er det en minkfelle innunder. Det kan veldig godt være det var det, men det var for kaldt til at jeg orket å gå på land for å sjekke. Så pass vinter har det blitt, selv om det såvidt var plussgrader. Varmest å holde seg i kajakken.

Jo, dette trollet som stakk hodet opp av vannet traff jeg også på. Halloen du!

Han sa ikke et ord, men. Det er forresten Skata vi knapt ser bak han, så nå er det ikke så langt igjen til posten. Jeg har altså padlet gjennom Survikstraumen, der var det helt rolig denne dagen. Kjedelig, men greit nok siden det kan være ganske mørkt når jeg skal tilbake.

10 på skjæret-post nummer 35 herved registrert i år! Blir det kanskje også den siste? Jeg har i hvert fall klart like mange poster som i fjor, og flere enn Tromsø har poster totalt, så da får jeg være fornøyd. Selv om vi har tjue til jeg også kunne samlet. Men da har jeg spart noen til neste år.

Posten heter jo Skatvågen, men dette er stranda litt bortenfor, det var liksom kjekkest med ei strand til dokumentasjonsfoto-mål. Jeg må derfor videre, og sjekke hvor langt inn i Skatvågen det går an å komme seg på denne tiden av året. Det var jeg litt nysgjerrig på, nemlig.

Det ser jo uproblematisk ut? Dette er åpningen inn til vågen. 

Sett motsatt vei. 

Joda, det gikk fint an å padle helt inn her i dag, faktisk. Det lå ikke snev av is noe sted. Da vet man det, så mildt blir det på denne siden, tydeligvis. Interessant.

Jeg var helt her borte og snudde, jeg ville ha greie på om det kommer ut en bekk her helt innerst. Det gjør det, på kartet også faktisk. Men det sjekket jeg ikke før jeg kom hjem. 

Da jeg kom ut av Skatvågen padlet jeg en liten runde rundt denne øya også, med det samme. Finner ikke navn på den, men den som ligger et hakk lenger bort men henger fast til land står det Jennøya på. Midt i bildet er det noen murer, så her har det stått bygninger før i tiden. 

Så var det på tide å padle tilbake igjen, for nå merket jeg at lyset begynte å minke. I den grad det hadde vært der på en så overskyet dag. Nedbøren som kom begynte for øvrig å bli stadig hardere, etter hvert la det seg hvite korn såvidt her og der. 

Et sted kom jeg over trøffeltang i så pass mengder at jeg så meg nødt til å gjøre alvor av å sanke inn og tørke. Det skal jo være en bra tid på året for den, tror jeg. Ut fra hvordan den så ut er det i hvert fall ikke den verste tiden.

Men fy flate, som den stinker. Jeg skjønner ikke helt at dette skal være godt, for nå har jeg altså tørket og huset stinker død og dævel. Men men, den kan vel være bra smaksforsterker likevel, jeg har tenkt å prøve den i kombinasjon med salt. Trøffeltangsalt, det må da bli gode greier. Det vil vise seg…

Frosttur på åsen

 

Det er kaldt for tiden. Ikke mye vind, men kaldt. Så jeg padler ikke ofte, men sist helg tok jeg meg heller en tur på åsen med 9 kgs sekk på ryggen, og kamera med.  Det var mye rim overalt, nesten sånn at ting ble loddent.

Det var ganske fint lys, jeg gikk sånn høvelig midt på dagen. Det er jo fargetid nå. 

Mye kult rim her og der. 
Enda flottere lenger mot nord.
Enda mer kult rim. 
Ganske kult når rimet er sånn her stort! Loddent og loddent, hadde de sittet fast hadde de vel heller stukket, når jeg tenker meg om. Men det ramlet jo av hvis man kom det minste borti. 
Sola kom ikke over fjellene, men skinte i det minste på de høyeste toppene. 
Lyngen var ekstra dekorativ i dag. 
I anledning fotball-VM (antar jeg, he he) kom Qatar Airways flygende over vindmøllene. Det er en måneskalk her også, nede til høyre. Såvidt synlig.
Mer kul lyng med rim på. Jeg så forresten en hare også, i full firsprang. Jeg ble så forfjamset at jeg rakk dessverre ikke fram med kamera i tide til å få bilde av den. 
Men jeg fikk tatt et bilde av måneskalken med speilrefleksen, om ikke annet. Ellers var formen bedre enn forventet, gikk helt greit å gå opp med 9 kilos sekk. Trodde det skulle være mye tyngre og et skikkelig slit, så lite som jeg har gått i det siste. Positiv overraskelse, heldigvis kan det gå den veien også, tydeligvis.

Teistpollen og novemberrulle

Den der årstiden, når det er korte dager, lite lys. I tillegg er jeg utrolig treigt på'an. Men jeg kom meg av gårde – når det var i ferd med å mørkne. Omsider. Det var mildvær og lite vind, så jeg valgte å benytte anledninga til å teste mørkepadling med den gedigne lykta mi. Regelrett flomlys, egentlig. Men så lenge det ikke var blitt mørkt, ville jeg se med det naturlige lyset som var, så enn så lenge er den nedpakket.

Det var flo så jeg benyttet anledningen til å padle ut Skjærfjorden, det har jeg ikke gjort før. For her er det veldig langgrunt. 

I dag satte jeg ut nesten innerst, så fikk jeg med meg det meste. At jeg tok denne kajakken var kun fordi den ennå var på biltaket etter søndagsturen for en uke siden.

Veien utover til Sandset er nok ikke helt ny nei. Ganske kult egentlig.

Novemberrullinga forrige helg ble jo ikke filmet, så jeg måtte sørge for bevis. Herved levert. Den satt greit på begge sider, men nå begynner det å bli brainfreezetemperatur i havet.

Da jeg nærmet meg båthavna begynte det å drønne fra høye smell – det er jo en skytebane like ved. Det hjallet godt imellom fjellende der ja. 

Lys! Nå var det blitt ganske så mørkt, bildene Goproen har tatt her er egentlig for mørke til å bruke til noe som helst. Men jeg så ennå høvelig greit hvor jeg skulle padle, selv om det var overskyet. 

Synes det ble litt kult bilde. Lys og sjømerker er i grunnen ganske kule. 

Målet for turen var Teistpollen, som er en Ti på skjæret-post. Da jeg prøvde meg i vår lå det jo is helt ute ved øya midt i Ånnfjorden. Nå var det klar bane hele veien – men ikke bare bare å få tatt bilder…

Som vi ser. Her er altså et bilde av holmen som skal være dokumentasjon… Jeg syntes for øvrig den lå ulidelig langt inne i pollen, syntes jeg padlet og padlet. Litt usikker på om jeg kan skylde det på treg kajakk, når jeg syntes det virket lengre enn da jeg padlet packraft… 

Jeg gikk i land i Teistpollen, og pakket fram lykta for å se bedre på returen, ja kanskje jeg kunne få et ok bilde av holmen som er dokumentasjon også? Den slo feil – men jammen bra at jeg var klar over det før jeg plutselig sto i en søk- og redningsaksjon… Den virket ikke! 

(Lyset på bildet er blitsen på kamera som står for.) Ergelig med ei lampe til flere tusen kroner som bare er brukt noen få ganger. Hva enn det er den ikke har tålt, så er det lite, for jeg har bare brukt den fire–fem ganger. Bu.

Jeg kom meg greit tilbake likevel, sjømerker med lys er jo greie å navigere etter, og kajakken er jo så stabil som man får dem. Å finne tilbake til bilen i mørket skulle jo være grei skuring, det var bare å følge land på rette siden av Skjærfjorden – men jeg må innrømme at jeg etter hvert ble i tvil om jeg kanskje hadde passert den uten å få det med meg. Så mye at jeg tok opp kamera faktisk, og sjekket bildet jeg tok innover da jeg satte ut. Akkurat da kom det en bil, som lyste opp min noen få meter lenger bort, hipp hurra. 

Så ringte telefonen, noen som lurte på om jeg var i god behold, hadde sett bilen parkert og det var jo mørkt! Joda, heldigvis at det ringte akkurat da jeg klappet til fjæra – for telefonen var jo nedpakket underveis. Så slapp jeg leteaksjon. Det hadde jo neppe gått særlig bra hvis jeg skulle lete etter meg selv når ikke lykta virket, så uansett, på en måte, he he. 

Søndagstur til Silsandholmen

Det meldte fint vær dagen etter Børøya rundt, og flere var innstilt på tur. Da blir det jo det, som regel. Vi satte ut fra båthavna på Sandnes, og padlet i retning Årnesan. Både Viggo, Amandus og Susann var for eksempel med, her med Hadseløya i bakgrunnen. 

Wenche, Roger og Alva ble også med. 

Petter, Øystein, Jan Viggo og Irene var også med - og så jeg da. Vi fulgte land bortover til Silsandholmen.
 
Det var fint vær og høvelig bra temperatur også, i dag. 

Silsandholmen er en 10 på skjæret-post, så noen fikk seg en ekstra post med denne turen. Inkludert meg sjøl, tror jeg. 

Ikke verst av Roger og Alva å bli med begge dagene. 

Vi var invitert på kaffe hos Lars Oven og Ida, men det la vi inn først på tilbaketuren. Vi ville sneie bortom Årnesan først, sånn at vi hadde den korteste etappen igjen etter pausen.

Bortover mot Årnesan ligger det strand etter strand på rekke og rad, og man padlet mye over sandbunn. Et veldig fint område du bør besøke hvis du ikke allerede har gjort det. 

Her er Uværsgamma på Årnesan, du kan såvidt se taket stikke opp der. Her er også ei super strand for å gå i land, men det gjorde vi ikke i dag. Noen var begynt å bli kaffetørste, antagelig. 

Så da begynte vi på returen i motlys, det er jo fint det også. 

Det var blitt ganske stor fjære nå, så det ble litt knøvling for å få kajakkene opp på stranda. Jeg droppet det, og bare pælma min opp i steinene. Bruksting, ferdig med det. En av de nyeste kajakkene, kanskje den aller nyeste egentlig, ble mistet i bakken på vei opp! Skrekk og gru! Det gikk heldigvis bra, gikk verst ut over eieren som ofret seg i fallet tror jeg. Navn ikke nevnt denne gangen heller. 

Returen ble også rene idyllen, det var virkelig et smart trekk å padle en liten tur i dag også. Spesielt for meg, som var en av få som ikke padlet Børøya Rundt dagen før. (Den dagen kommer for øvrig også i bloggen om ikke alt for lenge, så følg med.)

I bakgrunnen her er det Vesterålsfjorden, og på andre siden kan vi såvidt se Litløy utenfor Bø helt til venstre, noe av Gaukværøy, og så er det fjellene i Bø på Langøya vi ser mer mot høyre. En gang skal jeg padle fra Hadseløya og over her når det er lignende vær og forhold, det må bare litt logistikk til.

Flott tur, takk for bevertning til Lars og Ida, og takk for turen til resten av gjengen!