Etiketter

Roadtrip til Ofoten - Rombaksbrua og Øyjord

 

I Narvik planla noen rull og tull dagen etter at vi hadde det her i Vesterålen. Da vi kom i land slang jeg ut en kommentar til nestleder i klubben, om vi kanskje skulle ta en tur innover. Vi har jo tenkt tanken i lang tid, men så kom diverse diverse i veien så det har drøyet. Nestlederen slo til på forslaget, vi varslet vår ankomst, og så var det bare å kjøre innover. Vi har jo noen medlemmer i Ofoten, så det var på tide å dra på besøk. 

Men da vi kom fram, så var planene endret uten vår viten. Så vi snudde tvert og kjørte hjem igjen – neida. De hadde tenkt at når vi først tok turen, så måtte de vise oss litt av området, så de hadde lagt om til turpadling og kalt inn noen flere. Det syntes jo vi var fine greier. 

Vi satte ut fra byen og padlet langs Rombaksbrua og bortover langs Øyjord-området.

Jan Viggo har jo vært medlem en god stund og vært med oss på en del turer, så det var artig å kunne treffe ham for en gangs skyld der han pleier å padle til daglig. 

Det var fint lys, så selv om det ikke akkurat er padling på yttersida og storhavet, så var det da vitterlig fin padling. 

I tillegg til Wenche, meg og Jan Viggo så var også Torje med, som jeg har truffet en gang før. Renate, Harald og Helge var også med, trivelige de også.

Wenche og Renate padler «imellom». 

Jeg sa fint lys ja?

Ganske stille var det også, utover Ofotfjorden. 

Etter hvert begynte vi å se etter et sted å gå i land for pause. Kanskje her borte, for eksempel?

Det var litt skog og mulige hengekøyetrær langs ruta vi padlet, faktisk. Greit å vite om, det er jo ikke helt hverdagskost for oss. 

Her fant vi et fint sted for pause! Ikke kritthvit sandstrand akkurat, men den fungerte da utmerket likevel!

Utsikt utover fra pauseplassen. 

Mot byen på retur. Jeg padlet Han Tykje, men uten seil – åpenbart.

Vi tok oss god tid siden det var så pass fin kveld. Null stress. Ikke at vi pleier å stresse på klubbturer heller, men. 

Kineser-brua, den holdt heldigvis både da vi kjørte den ene og den andre veien. Det var blitt kortere til Narvik, vil tro jeg drar dit litt oftere fremover. Har alltid syntes det var for langt, men nå er det ikke så langt om man først er i Bjerkvik eller drar opp til grensa. 

Skikkelig fin kveld.

Brua er forresten ganske fin, og det slo meg omsider hva det kom av. Den har ikke mange betongføtter, bare henger der og slenger. Litt småheslig å kjøre over, men pen å se på. 

Snart tilbake ved bilene i byen. 

På returen kom vi forresten forbi et stupetårn – og der var det jammen noen som hoppet også. Kanskje det var dødsing de holdt på med? Artig med litt action i hvert fall. 

Tusen takk for turen og selskapet hele gjengen! 

Under vann og variabelt vær

Sist fredag ble forbausende perfekt til å være en skikkelig drittdag i utgangspunktet. En årsdag jeg egentlig er lite interessert i å huske lå tvertimot an til å bare gni det inn med legebesøk og denslags. Men plutselig løste alt seg på mirakuløst vis, sånn at det padletur istedenfor. 

Franck skulle være med, så jeg fikk litt bakoversveis da jeg så ut av vinduet om morgenen – det gikk kraftig hvitt utpå. Ikke ideelt for å ta med noen som ikke har padlet særlig bølger fra før. Det roet seg heldigvis litt, og var lite nok vestlig til at det skulle være greit å sette ut på Jennestad som vi (jeg) hadde planlagt. Så håpet jeg at det skulle være litt bølger lenger ut, sånn at han kunne få prøvd seg litt.  

Vi fant ut at Gåsfjorden kunne være et fint mål i dag, og så sneie innom Vikøya på returen. Jeg håpet jo på litt medvindspadling innover, men visste jo at det var urealistisk. Det pleier jo å være motsatt.

Franck hadde tatt med dykkermaske og snorkel, og da vi passerte et skjær foreslo han å ta en stopp for å kikke under vann. Omsider hadde jeg også husket å legge dykkerbrillene i padleutstyret, så det var jo en kjempeide! Merk for øvrig fossen i Gåsfjorden, den kan jeg ikke huske å ha sett før. 

Tang og tare har jeg riktignok sett før, men det var likevel fint å se det gjennom dykkerbriller og under vannflata.

Vi fikk til og med blå himmel en periode mens vi holdt på.

Da er det jo ekstra kjekt å holde på med sånt.

Men kanskje kunne det være annerledes på den andre siden av skjæret? Vi fant det verdt å sjekke i hvert fall.
  
På vei over, hørte jeg meg selv plutselig si «Oi, en kul bæsj!»… Det var jo det da. Noe har spist både blå og røde bær, åpenbart. Men en noe absurd uttalelse. Hvis søringen jeg hadde med stusser på de lokale her, vil jeg nok ha en viss forståelse for det tror jeg. Men hvilken skapning det kan være som har vært på bærtur lurer jeg ennå på. Forslag?

Stilig stein fant jeg også.

Det var faktisk litt mer der – en god del oskjell blant annet, både levende og tomme. 

Og kråkeboller i flere varianter. 

Ikke riktig like morsomt å oppdage hull i kajakken. Rett bak setet. Det som brukes, det slites, men nå begynner jeg å bli lei av reparasjoner og vedlikehold. Jaja, heldigvis er jeg jo ekstremt handy. Og elendig på ironi...

Vi padlet videre før vi ble skikkelig iskalde, men droppet å padle helt inn Gåsfjorden. Den er ganske rett, kort og uten skjærgård, så man ser i grunnen det meste fra åpningen. Etterpå satte vi kursen mot Vikøya – på tvers av vinden slik den kom nå. Rundt oss gikk det en og annen eling, sånn som denne på bildet – og så kom det en innover Gavlfjorden.

Som bestilt, så havnet vi midt i den! For en gangs skyld skulle man få maksvind på turen i ryggen på retur. Hva er oddsen liksom? Joda, har man med en fersking så er vel sjansen ganske stor…

Han klarte seg fint, så vi kunne padle den optimale ruten for surfing tilbake til bilene. Ikke bare det, men han direkte koste seg. Bølgene ble ikke veldig store, men ypperlige til å øve på medvindspadling. Når vinden begynte å løye var det skikkelig plaskregn, så heftig at det bare var til å flire av der vi satt i tørrdrakter. Rett og slett en veldig artig avslutning på turen. 

Veldig fin start på helga, i bygevær skal det ikke så mye til før en tur bli innholdsrik selv om den er kort. Takk for turen. 

Kulturonsdag med klubben

 

Onsdagspadling! Grått i dag, men fargerik gjeng stilte til padling fra klubbnaustet. 


Det var nordavind, nordvest antagelig. Så vi padlet nordover i dag. Her er det kort «justeringspause» etter et lite stykke. Alt i orden, da padler vi videre.

Wenche var baktropp i dag, her med selskap av Franck. 

På grunn av vindforholdene var vi ikke helt låst til en plan, vi skulle i første omgang til Hurtigrutens Hus, og så se det an der. Men vi regnet med det beste ville være å følge nærmeste siden av Børøya. Her har vi imidlertid en foreløpig stopp ved hurtigbåten, for den er det jo artig å ta bilde under. (Når vi vet at den ikke skal fra kai med det første, i hvert fall.) 
Fra venstre - Torje, Wenche, Franck, Trond, Leif-Hermann, Berit og Fred.

Oppdaga etterpå at det lå en underpadlingsbåt til ved kai, Maximus! Den var mye smalere og lavere, så det var ikke mye å gå på. Men nok! 

Straks klare for å krysse over til Børøya. Det er som vi ser her tid for lys igjen, spesielt på slike grå dager. 

Ved hurtigrutens hus var det i dag greit lys for å se inn, lett å se hvordan fasongen på bygget går igjen på båten. (Egentlig omvendt da, siden bygget er nyest.)

Vi bestemte oss for å krysse Børøya og følge plan A.

Nå var vi jo begynt på en slags kultur-tur, med å kikke på hurtigrutemuseet (som nylig ble åpnet, for øvrig). Videre gikk turen hit. Her skal det bli bystrand etter hvert. De har tatt vare på sanden fra Storskjæret, for å legge den her. 

Nesten rett over fra Hurtigrutens Hus, som vi ser her. Sa jeg at vi hadde finbesøk fra Ofoten? Torje hadde ærend i byen, og hadde vært forutseende nok til å ta med padleutstyret. Kjempemessig!

Det neste på turen var så klart skulpturen Dager og Netter, som vi ser såvidt før brua her.
 
Det ene bildet der vi ser litt av de artige småbølgene vi fikk et lite stykke. Avocet'n liker i likhet med nordkappen sånne, artig selv om de er små. Holder grei fart uten å nesten gjøre noe når det blir sånn.

Noen ville innom båthavna også, så kursen gikk videre dit.

Jeg stoppet og sendte ei melding til Chipo og Fredrik, som bor like etter havna. Sånn at de skulle kunne se oss når vi passerte, hvis de var hjemme. Det viste seg at Fredrik var i nynaustet sitt, like innenfor der jeg lå og sendte melding. Så ble vi på en måte ni stykker på tur, en liten stund.

Widerøe hilste også på. (Tror jeg, eller var det ambulansefly? Det la jeg egentlig ikke merke til.)

Grått og til tider skikkelig vått også, men det ble likevel en fin tur. Dessverre minnet ingen meg på at det var blitt september, så septemberrulla må vente enda en liten stund.