Etiketter

Finnøya og Risvær

Da vi våknet på Finnøya var det like flott vær som da vi la oss i teltene kvelden før. Flatt hav, solskinn og varmt. Vi hadde ikke planen klar, men det lå en tur gjennom Risvær i lufta. (Har du ikke lest del 1, så ligger den HER.)

Men først måtte man stå opp, spise frokost, og nyte livet. Jeg tok fram fiskestanga også, den var jo tross alt med. Dessverre var det lite å få på kroken.

Teltutsikten mer mot nord.

Days like this!

Vi måtte sitte på steinene for å unngå gåsedritten, men det har jo skjedd langt verre ting enn det. Det var i grunnen ganske fint, selv om jeg hadde sett for meg å sitte utenfor teltet. 

Området er vernet, blant annet på grunn av vegetasjonen. Her er et rikholdig utvalg, men hva var det nå de het alle sammen… Hm. Kan dette være gåsemure (Potentilla anserina)? 

Det var igjen blitt tid for bloddråpesvermerne, de var tallrike over hele øya. De var blant annet veldig glade i tiriltunge.

Dette må vel være strandkryp (Lysimachia maritima), tenker jeg. Neste gang jeg skal hit tror jeg at jeg må ta med meg en florabok.

Enda en bloddråpesvermer. Utrolig flotte skapninger, disse her!

Minkfelle, går jeg ut fra. Statens Naturoppsyn har hatt aksjon her fra 2016, og det står feller utplassert både her og der fremdeles ser det ut for. Jeg fant denne da jeg gikk en runde rundt øya. Hørte nemlig en spennende fuglelyd jeg ville finne ut av, men klarte det dessverre ikke. Men den var lysebrun! 

Leif-Hermann og Berit ville padle til Risvær, jeg var ikke helt i slag for padling ennå. Så Wenche og jeg tok det med ro i leiren så lenge. 

De tok seg nok en tur på blikkstille hav, med kurs for Risvær, der de skulle innom noen de kjente.

Fantastisk fint i dag også, rett og slett. 

RS Sundt Flyer tok seg en liten tur til Risvær den også, men såvidt vi klarte å finne ut var det ikke noe alvorlig action de var ute på. Sikkert bare en hyttetur, eller noe. Det er jo sånt folk gjør i Risvær. 

Etter hvert ble det mer fristende å ta en tur på havet. Wenche fant store sjømus-skjell, så da hoppet jeg uti for å hente dem opp. Det var helt passende med bading i dag, nemlig. 

Etter at jeg hadde hentet opp X antall (mange) tomme, hvite skall, så jeg en stein på bunnen som skilte seg litt ut. Den var så rundt på fasongen, og det var jo generelt lite stein her i det hele tatt. Da sanden la seg litt, viste det seg at sannelig gikk det et spor etter «steinen»!!! 

Levende sjømus! Det var første gang jeg fikk se, her er undersiden på den. Utrolig kul skapning, spør du meg. 

Sånn ser den ut på oversiden, like kul her. Da vi padlet videre viste det seg at den langt fra var alene i området, på litt dypere vann var det slike overalt. Superkult.

Etter sjømus-safarien padlet vi videre bort til Risvær. Mens vi lå og diskuterte hvor vi skulle sette kursen for å komme inn rett vei, traff vi Berit og Leif-Hermann på retur. De tok på seg å guide oss, så de snudde og fulgte oss tilbake der de kom fra.

På denne holmen hekket det en god del måker, så vi blant annet.

Ei kul kai som var helt ypperlig for å padle under fant vi også.

Det var blitt noen år siden jeg var her sist, og det blir sikkert noen år til neste gang. Første gang jeg var her syntes jeg at det var litt spennende, men nå gjør jeg vel strengt tatt ikke det lenger. 

Det er sjarmerende nok da, på dager som dette. 

Men da vi hadde padlet gjennom var vi begynt å bli sultne, så da ble det bare retur til leiren igjen. 

Tross at det var blitt juli var det ganske god sikt i vannet fremdeles, nesten ikke til å tro.

Straks tilbake?

Jeg berget for øvrig ei bille underveis. Fant den på rygg i vannskorpa, stakkar.

Ikke så galt å ha leir her, når man bare ser bort fra gåsedritten.

Strandsmelle (Silene uniflora)? 

Stemorsblomst (Viola tricolor)?

Prestekrage (Leucanthemum vulgare)? 

Denne synes jeg er så kul! Hanekam (Silene flos-cuculi)?

Resten av kvelden drev vi dank, altså nyte kvelden med fuglesang, flott lys og noe godt både i glass og på grillspyd. Marshmallowsen ble god, for å si det sånn. 

Resten av gjengen grillet spicy pølser, jeg tok ikke sjansen. Jeg hadde nemlig med meg reker på denne turen, og var følgelig stappmett fra før. Dag 2 sto altså i fin stil til den forrige! Kjempemessig tur!

Årstein til Finnøya

Kanonvær og helg! Plutselig ble det klubbtur på kort varsel, flere fikk en veldig turtrang da det led mot helg. Litt fram og tilbake, så landet vi på en tur i Årstein-området. I tillegg til meg ble Wenche, Berit og Leif-Hermann med.

Vi kom oss heldigvis av gårde fredag ettermiddag, tross min dårlige form de siste dagene. Veien er kort fra Årstein til Finnøya der vi skulle campe, så det skulle jeg alltids klare. 

Wenche og jeg stappet alt i samme bil for å lettere finne parkering. Det er ikke helt enkelt i det området, med få plasser det er kort og slakt ned til havet. Vi var forberedt på at det kunne bli vrient, men det gikk seg nå til etter hvert – for å ta det kort fortalt.

Ingen av oss var på noe stressetur, så vi pakket i ro og mak og kom oss på havet. Lastede kajakker, og forbausende mye ledig plass hos flere av oss denne gangen også. Jeg lurer veldig på hva det er jeg har pleid å ha med meg før som tok så mye plass. 

Det blir nok en haug med bilder fra denne turen, for det var veldig fotogent vær.

Varmt var det også, så det fristet jo til litt bading. Leif-Hermann kom på at det kunne være greit å teste rulling med lastet kajakk, og fulgte ideen opp med å faktisk gjennomføre testen. Opp igjen kom han også!

Jeg på min side testet padling med grønlandsåre. Jeg hadde ikke tenkt på at det er begrenset med plass på fordekket når jeg har montert seilet, så da la jeg heller todelt åre på dekk og padlet med denne. Man bør jo faktisk kunne padle med reserveåra så man ikke får seg en kjip overraskelse hvis man får bruk for den. Det gikk greit nok, men jeg har virkelig lite peiling. Tror det var vrient å venne seg av med vinkel, for det sa plopp hver gang jeg satte åra ned på venstre side (der jeg vrir). 

Foto: Wenche Edvardsen
Jaja, jeg kom fram til leir jeg også, og her er ytterligere bevismateriale på at jeg faktisk brukte treåre. Det er virkelig ikke hverdagskost.

Sa jeg flatt hav? Det er ikke ofte Vestfjorden ligger sånn her flat. Så ikke noe drag på de ytterste skjærene en gang.

De ser vi vel mer  til på dette bildet – men altså, ingenting hvitt der ute heller. 

Denne veien var det litt dekorative skyer på himmelen, som speilet seg.

Hele Scorpio-gjengen på samme bilde. Rene P&H-toget.

Det siste stykket ble det nesten magisk lys mot vest.

Vi gikk i land her for leir – men ble sterkt i tvil. Om det var fullt av gåsedritt i fjor da Alexia og jeg var her (men dro igjen av nevnte årsak), så var det om mulig enda verre nå. Fy flate, og en god porsjon nordnorsk bannskap, for å si det sånn. Skulle vi virkelig sette teltene opp på all denne driten?

Men ikke visste vi andre fine alternativer for tre telt, og om vi fant et så ville det fort være mye gåsedritt der også. Litt lenger inn på sletta var det høyere vegetasjon, så der ville kanskje gåsedritten havne under den – og i tillegg hadde det vært tørt vær en stund så den var ganske tørr. Vi endte opp med å campe her likevel. Heslig å gå blant all dritten, men jeg hadde faktisk null gåsedritt på teltbunnen da jeg dro hjem. Så det gikk tross alt ganske bra.

Som sist gang jeg var i området fant jeg ørnefjær som ble med hjem. Har naturligvis ingen peiling på hva jeg skal med dem, men det er stas å finne…

De som hadde regnet med midnattsol ble litt skuffet, men flott kveldslys hadde vi i hvert fall. Selv om sola gikk bak fjellene en ganske lang periode.

Det var lenge siden sist jeg var på tur med dette teltet, Tarptent Scarp1. Det hadde krympet litt i hodet mitt i mellomtiden, men det var ikke så lite som jeg hadde begynt å innbille meg. Spesielt kjekt med et telt som har lite fotavtrykk på et sånt sted.

Kveldsfargene ble bare finere og finere utover. 

Mens knott og mygg ble mer og mer innpåslitne… Myggnettingen og myggsprayen kom fram ja!

Sa jeg finere og finere, ja?

God natt fra teltåpning 1…

og teltåpning 2. (Gammelteltet til høyre… Exped Orion, som Wenche overtok.)