Pollen og vind fra Straumsnes

Denne turen er et par måneder siden, siste helgen før Vinterpadletreffet. Litt sånn forberedelser før treffet, når vi uansett skulle padle en liten tur. Det var en del vind, men i dette området kan man jo padle nokså skjermet i hvert fall fra konsekvenser. 

Gapahuken og bålplassen ved Ringstad kunne vi for eksempel svinge innom, der vistes det veldig godt at vannet normalt ikke kommer så høyt som dette. Bålplassen var delvis under vann, nemlig. Ikke lett å fyre på, akkurat.

Vi begynte med å padle oppover pollen, for det var ganske stor flo. Pollen er relativt stor, så vi fikk etter hvert litt bølger i ryggen og god fart i medvinden. 

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Innerst vet jeg jo at det går ei elv opp til Pollåsvatnet, men jeg kunne ikke helt huske hvor hen det var. I jakten på den fikk vi padlet blant annet her, som det egentlig ikke skal gå an å padle, kun på en dag med så høy flo. Vel, padling var kanskje litt drøyt å kalle det, var vel mer snakk om staking. Det verste er at vi måtte tilbake igjen samme veien, for elva var der jeg først trodde den ikke kunne være…  

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Men vi fant den til slutt, og kom oss et stykke opp. Nokså mye lenger enn jeg har vært før, i hvert fall. Kom til å tenke på Brødrene Dal og Overfloden da vi padlet inn her, men vi så aldri noe til Professor Drøvel i hvert fall.

Her sett motsatt vei. Den er nok ikke særlig stor til vanlig, nei. Desto artigere når man kan padle der! 

Litt rart å finne en sånn her så tidlig på året, men det er nok en overligger som har frosset sent i høst. Litt artig da. 

Det var en del vind da vi skulle utover pollen igjen, så vi fulgte land, der vi blant annet passerte et sted med en hel gjeng ørn, faktisk. Forventet nesten å se et kadaver eller noe, men de fløy ut nokså høyt fra, så det var det vel likevel neppe. Pussig, men artig innhold i turen uansett.

Dette var også artig, å kunne padle helt opp til veien. Det er nemlig ei langgrunn bukt, så hit kommer man seg slett ikke hver dag. 

Foto: Ulf Emil Rakvaag

En periode ble det rimelig kraftig vind, men siden vi var innaskjærs var det fin anledning til å øve på det. Her ligger vi med Ringstad i bakgrunnen. Fint sted å øve på ferging i vind, for eksempel, og å snu på effektiv måte, og så videre.

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Etter hvert ble det rett og slett så mørkt at kameraene ikke helt klarte å ta særlig med bilder, de det var strøm igjen på. Her har vi kommet tilbake til Straumsnes etter et par runder med kraftig vind. Vi ble truffet av noen kraftige rosser litt overraskende, så vi fikk øvet litt uplanlagt på noen redninger også. 

Særdeles innholdsrik tur, med andre ord!

Godvikbotn og Sandholmen med blide folk i surt vær

Sist helg så det ikke ut til å bli så verst værmessig, så vi satte opp klubb-dagstur i tilfelle noen skulle få lyst til å bli med. Sannelig ble vi fem stykker på kort varsel, det er ikke verst så tidlig på året. Her har vi akkurat startet ut fra Torset, det høyeste fjellet vi ser ligger på Dyrøya, så blir det Tinden litt til høyre for den, og Børøya den lille humpen. Det mer flate vi ser nærmere, er Lille Langøya og Sandholmen.

Vi tenkte oss egentlig rundt Sandholmen og Lille Langøya, men det var litt usikkert med vinden. Så for å få litt mer tid på oss for å se den an så la vi turen først østover innom Godvikbotn. Der er en 10 på skjæret-post som flere av oss ville få registrert i dag. 

Innover mot posten fulgte vi land, der det ikke er allverdens imellom-padling, men noen benyttet det lille som var. Det var ganske så flo da vi satte ut, forresten. Usikker på om man kommer gjennom her hvis det er fjære sjø.

Her er vi ikke helt inne i Godvikbotn, men det er nå gapahuken som er «trekkplasteret», og som skal tas bilde av som dokumentasjon til 10 på skjæret. Siden vi ikke hadde padlet så langt ennå da vi kom hit så nøyde vi oss med det. Ellers ville vi nok tatt turen på land når vi først var her. 

Ulf og Wenche passet begge på å få dokumentert posten. Som vi ser, veldig stillle i vika her.

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Om lag sånn her så det nok ut andre veien. Det går an å padle enda litt lenger inn her, men der er ikke så mye interessant å se, så det droppet vi. Her undret vi oss for øvrig litt på hvorfor det var så lite fugl å se. Normalt så ser jeg teist nesten hele veien her, sist så jeg vel rype også. Men i dag var det veldig stille.

Vi padlet bort til husene som står igjen i Godvika, der vi tok en liten vurdering av vær, vind og dagsform. Alle fastholdt å være i fin form, og vi anså været til å være helt greit for å padle over. Så vi krysset over til Lille Langøya i første omgang.

Det var så pass kaldt og vind at jeg ikke gadd å ta bilder underveis. Ikke var det nå så mye å ta bilder av heller, for såvidt. Her har vi kommet over, og funnet ei bukt med litt le for vinden, for en liten beinstrekk, snack og drikke. 

Noen benyttet pausen også til fotografering. Har man tørrdrakt så kan man jo også benytte den for å få tatt bilder fra litt kul vinkel? Han var også en tur i land på skjæret. 

Vi vurderte litt å ta en lengre pause og fyre bål i vika, men vi syntes fremdeles at vi hadde padlet litt kort med anke på at vi hadde tenkt oss rundt øyene, for å ta hovedpausen der. Så vi satte ut igjen, for å se om ikke vi fant oss et annet fint sted i le der vi var kommet litt lenger på ruta.

Det var jo fine forhold, på denne siden av øya. Som vi ser av krusningene på vannet, så var det nok litt annerledes på andre siden, der bølgene kom rett inn. Men hvor mye, var ikke godt å si.

Vi fant raskt ut da vi rundet odden, at det kom rett og slett ikke til å bli trivelig. Det ville bli en god porsjon sur motvind oppover langs øya, og en utfordring å finne særlig med le for bålpause. Så vi rett og slett snudde, vi ville ha det litt mer koselig på tur i dag.

Dermed gikk turen innom Sandholmen likevel, og vi satte oss litt opp i terrenget. Dag hadde til og med tatt med ved, og selv om vi i utgangspunktet er veldig innstilt på sporløs ferdsel så unnet vi oss et bål der selv om det nok ble et lite sår i lyngen etterpå. Det kommer seg nok raskt, og den varmen var tiltrengt i dag. Det var en skikkelig surkald dag, rett og slett. 

I pausen bestemte vi oss for å droppe hele runden rundt Lille Langøya, og heller ta turen tilbake på den siden vi kom fra. Det sto ikke om, og det gikk fremdeles elinger rundt oss, så det var ingen garanti for at det ville løye helt, tvert imot.

Nå var det så kjølig at jeg tok frem Reid-vottene. Selv det ble kaldt, faktisk. Nå er de ren overtrekk, ikke noe varmt for inni, men likevel. Det var svinkaldt på fingrene i dag.

Men det at vi returnerte til innsiden av Lille Langøya gjorde at vi da padlet rundt Sandholmen, om ikke annet. For der var det jo le. 

Litt opp langs Lille Langøya kom motvinden, men den ville nok vært langt kraftigere på andre siden. Dette ble bare sniktrekk i forhold. 

Hele turen så vi veldig lite fugler og dyr, det var visst ikke bare innover mot Godvikbotn dessverre. Jeg mistenker at minken herjer her ute i øyene, siden det ikke en gang var særlig med teist å se. Vi så ikke en eneste ærfugl, få ender, ikke spesielt mange måker til å være på denne tiden, få skarv – i det hele tatt, sørgelig lite liv. Det har jo vært på nedadgående en tid, men i dette området har jeg pleid å se mye mer enn dette.

På Lille Langøya er det jo faktisk fastboende og hurtigbåtkai fremdeles. Vi tok en liten sving innover forbi den, for jeg ville sjekke litt om det var mye elinger (og dermed sannsynlighet for vindøkning), men det var så klart null dekning.

Det var imidlertid så rolig at vi hadde litt å gå på, så vi satte over tilbake til Torset likevel. Vi bare holdt en kurs som ga oss litt mer å gå på dersom noe skulle skje underveis.

Det ble en kjøligere opplevelse enn vi hadde tenkt, men med gode klær og utstyrt for det så får man jo fine turer på tross av sånt. Men nå håper vi at våren kommer med litt mer varme utover mai! Takk for turen til Michael, Wenche, Ulf og Dag.

Vårtur til Kjeøya og Ånnstadøya

Wenche, Tom Pål og jeg skulle sist onsdag padle en tur fra Taen, til Ånnstadøya og/eller Kjeøya hvis det var forhold for det. Det kan man trygt si at det ble, som vi ser. Innimellom litt vind fra land, men ikke noe å bry seg om selv om alle tre har litt «skavanker» vi måtte ta hensyn til. Sånt går jo helt greit når alle er innstilt på at det er sånn det er. Det var ellers skikkelig fine forhold, rett og slett!

Vi bestemte oss for å stikke innom Kjeøya først, og så ta lunsjpausen på Ånnstadøya. Da kunne vi tilpasse siste etappen etter forhold og form etter inntatt mat og drikke, det virket lurt.

Kursen ble altså i første omgang satt sørover, ut mot Kjeøya. Dessverre var det blitt ilandstigningsforbud dagen før, så vi måtte bare droppe å gå i land, men det visste vi i hvert fall om. 

Her blir det Bø vi ser i bakgrunnen litt lenger nordvest, dertilhørende Litløy og Gaukværøy, og lykta på Børholmskjæret. 

Det vi ser sørøstover derimot, blir lofotsiden av Hadselfjorden, nedover. 

Bildene i dag er for øvrig tatt med Goprokamera, eller telefon. Kompaktkameraet jeg pleier å ha i vestlommen ble nemlig liggende igjen hjemme. Det er sånn det ofte går når jeg skal være flink og sette ting på lading samme morgen som jeg skal dra, da blir det gjerne stående der når jeg kjører av gårde også. Så det ble ikke tatt veldig mange bilder, ettersom jeg ikke tar sjanser med den telefonen.

Her er vi kommet fram til stranda på Kjeøya. Det er ikke værer eller geitebukker her lenger, og selv om det var blitt ilandstigningsforbud så var det merkelig lite fugleaktivitet også. Jeg er ikke så sikker på at det hekker særlig med fugl her lenger, dessverre. Akkurat som at det går heller dårlig med havsulekolonien lenger ut, også. Det er jo en art som har klart seg godt samtidig som mange andre arter har hatt stor tilbakegang i området, men i hvert fall på den kolonien så har noe skjedd de helt siste årene. Synd.

Yttersida er fantastisk. Det er flott når fjellene våre er grønne helt opp, men det er sannelig kult også når det ikke har blitt grønt ennå. Stein og jordfarger, bare, med melisdryss på. Vi kunne satt kursen rett mot Ånnstadøya herfra, men det ville blitt en kjedelig kryssing. Det var vi ikke så gira på, så vi padlet litt innover igjen, før vi dreide av bortover langs land. 
 

Ikke nødvendigvis klin inntil, men i hvert fall sånn at det var ett og annet skjær å padle imellom, og en og annen odde å sneie innom.  

Ved Hokland fant vi behov for en liten beinstrekk, så der gikk vi kjapt i land en tur også. Det er jo ei skikkelig fin strand, som jeg faktisk ikke kan huske å ha vært i land på før. Så det tror jeg var nytt for meg.

Ikke bare fin, men ganske stor også faktisk. Rett ned av fjellet. Men det er jo flere fine strender i området, og noen ligger vel enda finere til. Sikkert derfor jeg ikke har vært der før. 

Denne var også litt ny for meg, men jeg mistenker at den egentlig ikke er det. Jeg kunne ikke huske masta på Hestneset fra tidligere, men fant ut etter at jeg kom hjem at den ble satt i drift 24. mai 2023, med 4g og 5g fra Telenor. Jeg padlet til Ånnstadøya i oktober samme året ser jeg, men da fulgte jeg ikke langs land på samme måten. Dessuten var jeg sent ute, så det begynt å bli skumring mens jeg padlet, så da har jeg nok rett og slett ikke sett den. 

Det var det imidlertid ikke i dag, selv om det etter en stund skyet litt over utover mot storhavet. 

Over land var det fremdeles blå himmel heldigvis. 

Da vi nærmet oss Ånnstadøya så vi stadig flere sel som stakk hodene opp av sjøen, og etter hvert ble det ganske tydelig at det var oss de var nysgjerrige på. Her ligger vi i ro og ser tilbake på dem, med stor entusiasme. Vi kom rett og slett helt ut av tellinga på hvor mange de var, det var i hvert fall noen titalls.

Egentlig tok jeg bilde av dem med telefonen, men denne svindyre Iphonen syntes det var mer logisk at jeg skulle ta bilde av de nærmeste krusningene på vannet istedenfor alle hodene i vannet eller fjellene der borte, så de bildene ble slettet. Dere får ta meg på ordet at det er masse hoder der borte, på dette som i det minste ble skarpt på baugen…

Her har vi sneiet rundt til «lagunen» på andre siden av øya, her pleier det å være rolig og fint å gå i land. Men som vi ser er det ikke alltid sånn, for her var det store hauger med dau tare og tang som passet fint til å legge kajakkene på. Det må jo ha vært litt heftig da det ble slengt opp her. 

Den lille sniktrekken var kjølig, så vi fant oss et lunt sted innimellom steinene, og koste oss i den skarpe vårsola. Her ser vi hvor bra kamuflasjen er på de fjelldukene også. Selv gikk jeg en liten runde og strandryddet litt småsøppel, det så heldigvis ikke fryktelig ille ut. Men tar man med litt hver gang, så blir det enda mindre.

Tid for retur, fremdeles fint, men tilskyende. 

Nå var skyene også begynt å trekke innover land, men vi hadde fremdeles lite å klage over. Det var tross alt bedre enn meldt, uansett. Litt lenger inn her så jeg noe som begynte å ligne… Ei blåse… Hadde sett da vi padlet andre veien også, men den ene så ut til å være fast på vannet, og den andre lå nært et naust så den kunne høre til noen… Men denne?

Det måtte i hvert fall sjekkes. Den så veldig hel og fin ut, og så var det ei bøye eller noe også i nærheten. Så selv om det var ugunstige ilandstigningsforhold så gikk jeg en tur på land for å sjekke nærmere. 

Trallala og hipp hurra! Den lå helt for seg selv i fjæra et sted som man ikke legger sånt med vilje, den var umerket, og helt i orden! Så den måtte bli med hjem, det var helt klart. Bøya var lite interessant, det var bare en knekt stang med et flyteelement på. Men hvordan skulle jeg få den med meg, det var jo av den store sorten!

Jeg prøvde å knyte den fast sånn at den skulle bli liggende på bakdekket, men det fungerte ikke mange metrene. Så det meste av strekningen måtte den bare ligge sånn her, og plaske i vannet. Det var et helsikes liv å padle med straks det ble bittelitt bølger, men men. Det var vel god trening, antagelig. 

Tross alt så fikk jeg den jo med meg! Nok ei stor blåse til samlinga – har du bruk for den er det bare å ta kontakt. For det har egentlig ikke jeg…

Flott tur med to nye poster i årets samling. Takk for turen til «geriatrisk avdeling (som er inkludert meg selv!)», det gikk jo aldeles strålende. Håper ikke det gikk alt for hardt utover kroppene i dagene etter. ;)