Vårtur til Kjeøya og Ånnstadøya

Wenche, Tom Pål og jeg skulle sist onsdag padle en tur fra Taen, til Ånnstadøya og/eller Kjeøya hvis det var forhold for det. Det kan man trygt si at det ble, som vi ser. Innimellom litt vind fra land, men ikke noe å bry seg om selv om alle tre har litt «skavanker» vi måtte ta hensyn til. Sånt går jo helt greit når alle er innstilt på at det er sånn det er. Det var ellers skikkelig fine forhold, rett og slett!

Vi bestemte oss for å stikke innom Kjeøya først, og så ta lunsjpausen på Ånnstadøya. Da kunne vi tilpasse siste etappen etter forhold og form etter inntatt mat og drikke, det virket lurt.

Kursen ble altså i første omgang satt sørover, ut mot Kjeøya. Dessverre var det blitt ilandstigningsforbud dagen før, så vi måtte bare droppe å gå i land, men det visste vi i hvert fall om. 

Her blir det Bø vi ser i bakgrunnen litt lenger nordvest, dertilhørende Litløy og Gaukværøy, og lykta på Børholmskjæret. 

Det vi ser sørøstover derimot, blir lofotsiden av Hadselfjorden, nedover. 

Bildene i dag er for øvrig tatt med Goprokamera, eller telefon. Kompaktkameraet jeg pleier å ha i vestlommen ble nemlig liggende igjen hjemme. Det er sånn det ofte går når jeg skal være flink og sette ting på lading samme morgen som jeg skal dra, da blir det gjerne stående der når jeg kjører av gårde også. Så det ble ikke tatt veldig mange bilder, ettersom jeg ikke tar sjanser med den telefonen.

Her er vi kommet fram til stranda på Kjeøya. Det er ikke værer eller geitebukker her lenger, og selv om det var blitt ilandstigningsforbud så var det merkelig lite fugleaktivitet også. Jeg er ikke så sikker på at det hekker særlig med fugl her lenger, dessverre. Akkurat som at det går heller dårlig med havsulekolonien lenger ut, også. Det er jo en art som har klart seg godt samtidig som mange andre arter har hatt stor tilbakegang i området, men i hvert fall på den kolonien så har noe skjedd de helt siste årene. Synd.

Yttersida er fantastisk. Det er flott når fjellene våre er grønne helt opp, men det er sannelig kult også når det ikke har blitt grønt ennå. Stein og jordfarger, bare, med melisdryss på. Vi kunne satt kursen rett mot Ånnstadøya herfra, men det ville blitt en kjedelig kryssing. Det var vi ikke så gira på, så vi padlet litt innover igjen, før vi dreide av bortover langs land. 
 

Ikke nødvendigvis klin inntil, men i hvert fall sånn at det var ett og annet skjær å padle imellom, og en og annen odde å sneie innom.  

Ved Hokland fant vi behov for en liten beinstrekk, så der gikk vi kjapt i land en tur også. Det er jo ei skikkelig fin strand, som jeg faktisk ikke kan huske å ha vært i land på før. Så det tror jeg var nytt for meg.

Ikke bare fin, men ganske stor også faktisk. Rett ned av fjellet. Men det er jo flere fine strender i området, og noen ligger vel enda finere til. Sikkert derfor jeg ikke har vært der før. 

Denne var også litt ny for meg, men jeg mistenker at den egentlig ikke er det. Jeg kunne ikke huske masta på Hestneset fra tidligere, men fant ut etter at jeg kom hjem at den ble satt i drift 24. mai 2023, med 4g og 5g fra Telenor. Jeg padlet til Ånnstadøya i oktober samme året ser jeg, men da fulgte jeg ikke langs land på samme måten. Dessuten var jeg sent ute, så det begynt å bli skumring mens jeg padlet, så da har jeg nok rett og slett ikke sett den. 

Det var det imidlertid ikke i dag, selv om det etter en stund skyet litt over utover mot storhavet. 

Over land var det fremdeles blå himmel heldigvis. 

Da vi nærmet oss Ånnstadøya så vi stadig flere sel som stakk hodene opp av sjøen, og etter hvert ble det ganske tydelig at det var oss de var nysgjerrige på. Her ligger vi i ro og ser tilbake på dem, med stor entusiasme. Vi kom rett og slett helt ut av tellinga på hvor mange de var, det var i hvert fall noen titalls.

Egentlig tok jeg bilde av dem med telefonen, men denne svindyre Iphonen syntes det var mer logisk at jeg skulle ta bilde av de nærmeste krusningene på vannet istedenfor alle hodene i vannet eller fjellene der borte, så de bildene ble slettet. Dere får ta meg på ordet at det er masse hoder der borte, på dette som i det minste ble skarpt på baugen…

Her har vi sneiet rundt til «lagunen» på andre siden av øya, her pleier det å være rolig og fint å gå i land. Men som vi ser er det ikke alltid sånn, for her var det store hauger med dau tare og tang som passet fint til å legge kajakkene på. Det må jo ha vært litt heftig da det ble slengt opp her. 

Den lille sniktrekken var kjølig, så vi fant oss et lunt sted innimellom steinene, og koste oss i den skarpe vårsola. Her ser vi hvor bra kamuflasjen er på de fjelldukene også. Selv gikk jeg en liten runde og strandryddet litt småsøppel, det så heldigvis ikke fryktelig ille ut. Men tar man med litt hver gang, så blir det enda mindre.

Tid for retur, fremdeles fint, men tilskyende. 

Nå var skyene også begynt å trekke innover land, men vi hadde fremdeles lite å klage over. Det var tross alt bedre enn meldt, uansett. Litt lenger inn her så jeg noe som begynte å ligne… Ei blåse… Hadde sett da vi padlet andre veien også, men den ene så ut til å være fast på vannet, og den andre lå nært et naust så den kunne høre til noen… Men denne?

Det måtte i hvert fall sjekkes. Den så veldig hel og fin ut, og så var det ei bøye eller noe også i nærheten. Så selv om det var ugunstige ilandstigningsforhold så gikk jeg en tur på land for å sjekke nærmere. 

Trallala og hipp hurra! Den lå helt for seg selv i fjæra et sted som man ikke legger sånt med vilje, den var umerket, og helt i orden! Så den måtte bli med hjem, det var helt klart. Bøya var lite interessant, det var bare en knekt stang med et flyteelement på. Men hvordan skulle jeg få den med meg, det var jo av den store sorten!

Jeg prøvde å knyte den fast sånn at den skulle bli liggende på bakdekket, men det fungerte ikke mange metrene. Så det meste av strekningen måtte den bare ligge sånn her, og plaske i vannet. Det var et helsikes liv å padle med straks det ble bittelitt bølger, men men. Det var vel god trening, antagelig. 

Tross alt så fikk jeg den jo med meg! Nok ei stor blåse til samlinga – har du bruk for den er det bare å ta kontakt. For det har egentlig ikke jeg…

Flott tur med to nye poster i årets samling. Takk for turen til «geriatrisk avdeling (som er inkludert meg selv!)», det gikk jo aldeles strålende. Håper ikke det gikk alt for hardt utover kroppene i dagene etter. ;)