Godvikbotn og Sandholmen med blide folk i surt vær

Sist helg så det ikke ut til å bli så verst værmessig, så vi satte opp klubb-dagstur i tilfelle noen skulle få lyst til å bli med. Sannelig ble vi fem stykker på kort varsel, det er ikke verst så tidlig på året. Her har vi akkurat startet ut fra Torset, det høyeste fjellet vi ser ligger på Dyrøya, så blir det Tinden litt til høyre for den, og Børøya den lille humpen. Det mer flate vi ser nærmere, er Lille Langøya og Sandholmen.

Vi tenkte oss egentlig rundt Sandholmen og Lille Langøya, men det var litt usikkert med vinden. Så for å få litt mer tid på oss for å se den an så la vi turen først østover innom Godvikbotn. Der er en 10 på skjæret-post som flere av oss ville få registrert i dag. 

Innover mot posten fulgte vi land, der det ikke er allverdens imellom-padling, men noen benyttet det lille som var. Det var ganske så flo da vi satte ut, forresten. Usikker på om man kommer gjennom her hvis det er fjære sjø.

Her er vi ikke helt inne i Godvikbotn, men det er nå gapahuken som er «trekkplasteret», og som skal tas bilde av som dokumentasjon til 10 på skjæret. Siden vi ikke hadde padlet så langt ennå da vi kom hit så nøyde vi oss med det. Ellers ville vi nok tatt turen på land når vi først var her. 

Ulf og Wenche passet begge på å få dokumentert posten. Som vi ser, veldig stillle i vika her.

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Om lag sånn her så det nok ut andre veien. Det går an å padle enda litt lenger inn her, men der er ikke så mye interessant å se, så det droppet vi. Her undret vi oss for øvrig litt på hvorfor det var så lite fugl å se. Normalt så ser jeg teist nesten hele veien her, sist så jeg vel rype også. Men i dag var det veldig stille.

Vi padlet bort til husene som står igjen i Godvika, der vi tok en liten vurdering av vær, vind og dagsform. Alle fastholdt å være i fin form, og vi anså været til å være helt greit for å padle over. Så vi krysset over til Lille Langøya i første omgang.

Det var så pass kaldt og vind at jeg ikke gadd å ta bilder underveis. Ikke var det nå så mye å ta bilder av heller, for såvidt. Her har vi kommet over, og funnet ei bukt med litt le for vinden, for en liten beinstrekk, snack og drikke. 

Noen benyttet pausen også til fotografering. Har man tørrdrakt så kan man jo også benytte den for å få tatt bilder fra litt kul vinkel? Han var også en tur i land på skjæret. 

Vi vurderte litt å ta en lengre pause og fyre bål i vika, men vi syntes fremdeles at vi hadde padlet litt kort med anke på at vi hadde tenkt oss rundt øyene, for å ta hovedpausen der. Så vi satte ut igjen, for å se om ikke vi fant oss et annet fint sted i le der vi var kommet litt lenger på ruta.

Det var jo fine forhold, på denne siden av øya. Som vi ser av krusningene på vannet, så var det nok litt annerledes på andre siden, der bølgene kom rett inn. Men hvor mye, var ikke godt å si.

Vi fant raskt ut da vi rundet odden, at det kom rett og slett ikke til å bli trivelig. Det ville bli en god porsjon sur motvind oppover langs øya, og en utfordring å finne særlig med le for bålpause. Så vi rett og slett snudde, vi ville ha det litt mer koselig på tur i dag.

Dermed gikk turen innom Sandholmen likevel, og vi satte oss litt opp i terrenget. Dag hadde til og med tatt med ved, og selv om vi i utgangspunktet er veldig innstilt på sporløs ferdsel så unnet vi oss et bål der selv om det nok ble et lite sår i lyngen etterpå. Det kommer seg nok raskt, og den varmen var tiltrengt i dag. Det var en skikkelig surkald dag, rett og slett. 

I pausen bestemte vi oss for å droppe hele runden rundt Lille Langøya, og heller ta turen tilbake på den siden vi kom fra. Det sto ikke om, og det gikk fremdeles elinger rundt oss, så det var ingen garanti for at det ville løye helt, tvert imot.

Nå var det så kjølig at jeg tok frem Reid-vottene. Selv det ble kaldt, faktisk. Nå er de ren overtrekk, ikke noe varmt for inni, men likevel. Det var svinkaldt på fingrene i dag.

Men det at vi returnerte til innsiden av Lille Langøya gjorde at vi da padlet rundt Sandholmen, om ikke annet. For der var det jo le. 

Litt opp langs Lille Langøya kom motvinden, men den ville nok vært langt kraftigere på andre siden. Dette ble bare sniktrekk i forhold. 

Hele turen så vi veldig lite fugler og dyr, det var visst ikke bare innover mot Godvikbotn dessverre. Jeg mistenker at minken herjer her ute i øyene, siden det ikke en gang var særlig med teist å se. Vi så ikke en eneste ærfugl, få ender, ikke spesielt mange måker til å være på denne tiden, få skarv – i det hele tatt, sørgelig lite liv. Det har jo vært på nedadgående en tid, men i dette området har jeg pleid å se mye mer enn dette.

På Lille Langøya er det jo faktisk fastboende og hurtigbåtkai fremdeles. Vi tok en liten sving innover forbi den, for jeg ville sjekke litt om det var mye elinger (og dermed sannsynlighet for vindøkning), men det var så klart null dekning.

Det var imidlertid så rolig at vi hadde litt å gå på, så vi satte over tilbake til Torset likevel. Vi bare holdt en kurs som ga oss litt mer å gå på dersom noe skulle skje underveis.

Det ble en kjøligere opplevelse enn vi hadde tenkt, men med gode klær og utstyrt for det så får man jo fine turer på tross av sånt. Men nå håper vi at våren kommer med litt mer varme utover mai! Takk for turen til Michael, Wenche, Ulf og Dag.