Hernar omegn

17. mai kan like gjerne feires i kajakk. Det ville neppe være en god idé om jeg skulle våkne av bråkete bergensere tidlig på morran, så vi evakuerte og kom oss utover mot øyene utenfor så snart jeg hadde landet kvelden før. Utpå dagen satte vi ut fra Hellestø og skulle padle nordover. (Rent bortsett fra at vi faktisk startet sørover, for å padle denne lille kanalen som vi hadde kjørt over på tur ut dit.)

Uglekasser! (Eller for noe annet svært.) Tøft!

Sol og fint (se bort fra kajakken)!

Bittelitt av yttersiden før vi padler gjennom ny, trang kanal.

Denne var så grunn at det var bare såvidt vi kom gjennom et par steder. Men det gikk (akkurat) greit uten å gå ut av kajakkene.

Først var vi innom en mulig teltplass, og så padlet vi videre til et sted som viste seg å være litt kult. Her var det kule små dammer med alskens liv nedi som man kunne følge med på. Her er det dau krabbe og dau krabbe i dau krabbe. Litt sånn babushka-aktig, he he.

Utsikt som vanlig her i området - sjø, himmel, mose(og lav-)grodd stein. Og litt sjømerker og sånt.

Dette bildet heter "feige lag". Men sånn er det når den ene er sterk og tøff og den andre litt mer sånn puslete og treg, for å jevne ut. Så bergenseren plasserte seg selv i en Taran, lang og rask. Det syntes jeg var greit, så han kunne klare såvidt å henge med meg i den tregere Avocet'n. He he he!

I den ene dammen var det masse liv! Her fikk jeg sett reker i "friluft" for første gang, ganske tøft. De var jo så gjennomsiktige at de klarte jeg ikke å få bilde av (umulig å se dem på den lille skjermen på kamera). - Men jeg klarte å få et av disse to eremittkrepsene som fester på en dau krabbe. Jeg håper i hvert fall den var dau før de begynte å spise på den...

Så skulle vi til den fenomenale teltplassen vi hadde funnet, men det var ikke plankekjøring. Først måtte vi over noe stein- og tanggreier, og så en dam og mer stein og tang og sånt. Her var jeg tilbudt øving på ilandstigning, men jeg var da vitterlig på ferie! "Se og lær" er forøvrig et godt uttrykk, så jeg valgte den varianten. Litt service må man kunne forvente.

Nuvel, det var ellers ikke noe å trekke for når det gjelder servicen til dette reiseselskapet!

Slett ikke verst sted å innta kveldsmaten (og kveldspilsen) før man sloknet i teltet. Det regnet forøvrig om natta, men det blåste også såpass at det meste tørket opp før jeg sto opp. Imponerende planlegging han har gjort, guiden min, det må jeg si. (Han lå tynt an der et øyeblikk jeg våknet om natten, jeg hadde nemlig fått beskjed at jeg ikke trengte å ha med sko for våte forhold.)

Da jeg våknet sånn skikkelig, i den grad man våkner skikkelig når man er kokt i ull og sovepose i teltsolsteiken, var det nemlig sol og fint! Litt vind, så ute var det ikke heslig varmt. Men sjekk den teltplassen! (Her var det blitt flo da... Man kunne altså ikke padle inn her dagen før.)

 Rumpetroll! Det er det lenge siden jeg har sett! Überkult!

Denne her er også ganske tøff! (Bukkeblad)

Det var et styr å løfte kajakkene opp på platten dagen før, men nå kunne vi bare putte kajakkene uti som fra en flytebrygge. :) Enkelt og greit. Klar for dag to.

Det blåste fortsatt medvind til Hellisøy fyr (og dermed motvind på returen) og mer enn dagen før, så vi satset heller på en liten runde og så  tilbake. Vi så forresten en oter, kryss i taket.

Sneien lengst til venstre er fra dag to. Herav Facebook-statusen her om dagen:
"Neeei... Nå framkom det såpass alvorlige trusler her om hva slags kommentarer som kommer i bloggen hvis jeg ikke skriver de "riktige" tingene der, at... hmmm... Ok. Da skal jeg etterhvert skrive at de har bølger her. Store bølger. STORE bølger. (Men det er det de har.) *Stort fornøyd glis å se i andre enden av sofaen*"

Så her kommer det: De har bølger rundtom Bergen. Store bølger. STORE bølger. Hvorfor ingen da har skaffet bildebevis kan man jo saktens undre seg, men det overlater jeg til leserne...

Det verste var at jeg mistet følelsen i føttene uti de samme bølgene. Guiden var ikke videre imponert over at jeg hadde unnlatt å justere fotstøttene da jeg kjente at det ikke var helt greit sånn som de var. Men på flatt hav var det jo ikke noe problem, da tok jeg dem jo bare imellom fotstøttene og ristet litt på dem innimellom. Helt så enkelt var det ikke da vi kom ut i bølgene, så til slutt kjente jeg dem ikke i det hele tatt. DET var betydelig mer skummelt enn bølgene.

Skal aldri unnlate å justere fotstøtter mer. Kors på halsen.

Dette bildet lurte jeg veldig på hva jeg hadde for plan med. Men jeg skjønte at det måtte være noe, for jeg hadde tatt tre-fire stykker av samme. Til slutt så jeg prikken oppå der (til høyre). Det sto en villsau oppå der, og et lam man bare så den sprellende halen på mens den drakk melk.

Her har vi altså kommet susende akkurat inn sundet fra de STORE bølgene. Jeg skjønner ikke helt hvordan man ser hvor store de bølgene er, særlig når de spretter rundt alle veier. Det var nevnt oppi fem meter på de største, men snitt ikke mer enn innenfor firestjerners som jeg ikke husker i farta hva er. Whatever. Jeg hadde trodd på hva som helst. Jeg synes uansett det kommer mer an på hvordan de oppfører seg, enn akkurat hvor store de er.

Etter bølgene kom vi altså inn her. Vi tok en tur på land for å strekke føttene, det var den beste ideen som kom den dagen. Så fikk jeg ordnet på sittestillingen med det samme, det var nok mest den som var problemet, og gjorde at føttene dovnet.

I pausen fikk vi besøk av denne her karen, nokså kul men travel!

Synd at sånne får stå der og bare ramle sakte ned. Den har nok vært fin en gang i tiden. Inni her var det også kule greier, som bare står der og blir ødelagt. Trasig.

Fin tur. Fint vær. Fint selskap. Fin ferie.

Glesvær-Marstein

Taran 16. Styggeste kajakken jeg vet om - ja bortsett fra Taran 18 da. Er litt usikker på om de er like stygge, eller den ene er styggest. Dog er de ikke riktig like stygge når man sitter oppi, jeg må medgi det. Prøvepadling, spennende - er den like fæl å padle som den er å se på, tro? Det ville vise seg.

For ordens skyld: Jeg padlet ikke med den lille luka åpen, den er bare åpen fordi jeg har tatt ut kameraet. Forøvrig plass til veldig mye nedi der, akkurat den er jeg litt misunnelig på. Sånt rom kunne jeg godt hatt på mine kajakker.

Vi hadde ikke padlet langt før jeg oppdaget noe rødbrune rare greier på bergene i vannkanten. Jeg padlet bort og tok i en - den løsnet lett. Hva er det for noe rart? Det satt diverse rare greier fast på den også, små skjell, alger og sånt.

For ordens skyld 2: Jeg er selvsagt ikke hjemme, ellers ville jeg jo padlet egen kajakk. Jeg befant meg i bergensområdet. Mener vi satte ut ifra Glesvær og padlet til Marstein. Ytterlei nedover, innerlei tilbake.

For ordens skyld 3: Det var ikke jeg som valgte hvilken kajakk jeg skulle padle. (Men det var nå greit å få prøvd en sånn, så jeg la ikke inn store protester heller.)

- Plutselig skjedde det noe innimellom raritetene som satt fast på den røde klumpen. Oy, der var det er par småting som ramlet ned på spruttrekket, med truende klør rettet mot meg! Ja, i hvert fall så truende som de klarte å være, disse små karene. De prøvde å være kjempeskumle men lyktes vel ikke helt. Jeg skvatt riktignok godt, men... Vet ikke helt om det er kreps eller krabbe, men søte var de. (Den er høyst sannsynlig større på din skjerm enn den var i virkeligheten!)

Oppoverbakke

Guiden min padlet heldigvis ikke sin egen stygge Taran, så jeg slapp å se på en underveis. Derfor får han også være med på bilder i bloggen. Ellers ville jo sensuren tatt ham, går jeg ut ifra. Denne kajakken hans derimot, synes jeg er fin.

Ja, det var jo på et vis en testpadling som foregikk, så vi får si litt om denne fæle kajakken, da. Rockpool Taran. Den var ganske kjapp, lett å komme seg av gårde i. Så stabil at det godt kan betegnes som kjedelig. Jeg likte meg ikke i sprettsjø, men det var ikke fordi kajakken var ustabil - men fordi den var så enorm i cockpiten, at jeg bare skranglet helt løst oppi der.

- Jeg har jo fryktet litt at jeg kom til å like å padle den hvis jeg først testet en sånn, for det ville jo bli tricky i og med at den er så stygg. Men det var ingen fare, den er så romslig at Inuken blir jo supertight i forhold. (Og den har jeg jo følt at jeg har slengt rundt i, hele tiden.)

Men den er helt sikkert kanon for de som passer den! Rask OG stabil (det er ikke ljug, nei) OG manøvrerbar. Jeg brukte bare ror da vi nærmet oss to mil, jeg var sulten og tørst og gadd ikke gjøre en dritt. Ellers gikk det helt fint uten. Nå var det ikke allverdens vind da, men likevel.

Så, hvis du er lengre i føttene enn meg, kanskje litt feitere i ræva - og driter fullstendig i om kajakken er stygg sett utenifra, så bør du absolutt vurdere en sånn. Den virker ellers veldig bra!

Vi hadde altså tenkt oss til fyret på Marstein. Til å være nedi bergenserland så vi mye fugler underveis. Til og med ei havsule så vi på turen! Det var visst ikke så vanlig her. Vi så bare ei, men havsuler er stas uansett. Alltid! Den er inne på min topp 10-liste, definitivt.

Til venstre er ei lykt på en holme vi gikk i land på seinere, men fyret er den lille ujevnheten i horisonten som baugen peker imot på bildet. Her borte måtte vi vurdere forholdene - krysse over eller ikke? Joda, det så aldeles utmerket ut der - padle i vei. Litt bevegelse i sjøen, høvelig i riktig retning - så overfarten gikk greit unna.

Det var ikke akkurat laget for å gå i land med kajakk der borte, nei. Skitt, det var litt kjipt.

(Her får jeg forøvrig passet påskrevet. Det var noe om å ikke tro noe som helst på at jeg syntes sprettbølger var ubehagelige i den kajakken, når jeg kunne ta hendene bort fra åra for å ligge der og ta bilder. Men det var jo ikke her sprettbølgene var heller! De var jo passert! Og de VAR heslige når man sitter og slenger løst i en kajakk. Høh.)

Nåja, det var sol og fint så vi hadde det jo kjekt selv om vi ikke kom oss i land akkurat på Marstein. Men på land ett eller annet sted måtte vi, for nå hadde vi padlet en god stund. Hm. Hva gjør vi nå.

Vi sjekket baksiden av noen holmer, men det var ikke supergunstig å gå i land på noen av dem. Så vi krysset like godt over tilbake til lykta (på Tekslo?), der var det ok på baksiden. I hvert fall såpass at det var mulig å gå i land uten veldig mye styr.

Bolleklipp og pannelugg, litt tynt på toppen.

På land var det hårete steiner. Hvorfor har de ikke slengt ut litt strender her og der forresten? Det er da mye mer lettvint å gå i land på. Her oppe har vi gjort det, funker mye bedre synes jeg.

Nei og nei, et avstandsbilde av Taran. Jaja, den er så liten her at det får gå likevel.

Utpå ettermiddagen ble det fin himmel også, med litt forskjellige farger. Her var det begynt å bli en slags regnbueflekk til høyre for sola.

Det er nokså mye mose og lav på steinene her ute. Noe er mer dekorativt enn annet. Disse to sortene i kombinasjon synes jeg ble litt stilig. Kul samplantning.

Straks på tide å padle videre. På returen padler vi innaskjærs, var beskjeden. Det er sjelden meg imot å ta nye padleveier.

Her er regnbuelyset litt sterkere og nærmere. Det er jo vanskelig å feste på kamera men det var noe a la sånn. Bruk litt fantasi så ser du nok. ;)

Sånne her var det også i vannkanten på steinene. Anemoner, går jeg ut ifra. Akkurat her sto de jo over på fjæra sjø, men de står nok under store deler av tiden. Fikk dessverre ikke sett noen under vann - det er jo da de er finest.

Sola sto stadig lavere på himmelen, så det var på tide å komme seg utpå igjen.

Standard bilde - bergenser, kajakk og stein.

- Og bergenser i solnedgang må selvsagt med.

Solnedgangen ble ganske flott, faktisk. Litt sydlandsk på et vis. Ja det er jo litt syden for meg, egentlig. Her var det full vår, sikkert kommet en måned lenger enn hjemme. (Hvor det forøvrig ikke er vår lenger, det var blitt vinter igjen mens jeg var borte. Til og med brøytebilen hadde vært på besøk!)

Tilbake ved start. Til venstre her kan vi såvidt skimte et slags badehus - og joda, da vi satte ut her var det to stykker som så ut for å være tenkt til å bade! Vi dro imidlertid av gårde i tide, vi slapp å bevitne grusomhetene. (Det må da være svinkaldt i vannet her nede også, ennå.)

Dagen etter skulle vi egentlig padle til "motsatte" fyr, men det ble rett og slett droppet på grunn av tåke. Feit, tjukk og kald tåke. Det var ikke direkte tilrådelig med for eksempel kryssing av skipsleier. Det var vi faktisk nokså enige om. Men det gjør i grunnen ikke noe å ha en sånn tur igjen til det er varmere i været - da kan vi også bruke mer tid på den. For vi kjørte ut til startpunktet og så (tåka dukket ikke opp så lenge før vi kom dit), og det så ganske så fint ut!

Utropadling i bergenstraktene

Nokså meningsløst å få nye kajakker i hus, og så reise av gårde samme dag. Til Bergen, på toppen av det hele. Det sier seg selv at ikke dét var planlagt akkurat sånn. Men sånn ble det tilfeldigvis - så når vi da skulle ut på padling måtte det bli i en plastbalje, så ikke kajakkene hjemme skulle bli alt for sure på utropadlingen. Så her sitter jeg i en gul badeand - om ikke annet en Avocet. (Og Goproen er satt bak på bergenseren sin kajakk, fordi den ikke lot seg suge fast på badeanda!)

Jeg dro ned på torsdag da det hadde meldt (og de sa det var) uvær på vestlandet. Det var ikke måte på vind og bølger det hadde vært _før_ jeg kom, heller. Nåja, litt hadde det nok vært, det tror jeg på. Her har disse bergenserne funnet et sted som skummer, så da er det bare rett bort dit med en gang selvfølgelig. Rare folk.

Jeg skal ikke påstå at det er meg han ser etter bakover her, men jeg fikk beskjed om å følge etter imellom der, og for en sjelden gangs skyld gjorde jeg som jeg fikk beskjed om.

Men så klarte de å rive seg løs, så vi kunne padle videre. Det var da straks mye gøyere utover, men de hadde det ikke akkurat travelt.

Nei det kunne man vel skjønne, det var jo ikke lenge til neste skumplass. *Gjeeesp* Hva er det med dette skummet, tro. Får se om jeg gidder å sjekke en dag.

Jeg har studert bildene fra "innsiden" av skummet også, de forklarer heller ikke helt saken. Selv om det kan bli litt kule bilder.

Sånn som her. Woiwoi. Antar jeg. Eller noe.

Sånn her så det ut fra utsiden. De smiler jo og ser veldig glade ut når de holder på, så det må jo være gøy på et vis.

Bergenser har gått i land for å ta bilder. Av hva? Hva TROR du???

Padlefolk på den tredje skumplassen, så klart! Jessufader... *gjeeesp*

Sånn her sett fra innsiden.

Så padlet vi enda videre utover, jeg var noe skeptisk først, for det var hvitt overalt. Men det viste seg å være kulere der ute, for det ble sånne rotete sprettsaker som kom alle veier. Da måtte hanskene av, bokstavelig talt! Jeg hadde nemlig skaffet meg nye hansker, noen som passer. Klarte å ha dem på en god stund - men _plutselig_ fikk jeg helt klaus og måtte ha dem av umiddelbart. Likevel - jeg tror jeg skal klare å venne meg litt til å ha dem på. Må bare ta det litt gradvis.

Her ser det nesten ut som hun ene har havnet litt nedi ei gryte, men det var bare sånn. Det gikk litt opp og ned der. :)

Jo, og så fikk jeg se SOLA!!! :D Det var pinade verdt hele turen bare dét. En stund siden sist nå ja.

Så padlet vi bortover til rundtom der vi var siste dagen forrige gang jeg var i Brølapeland. Jeg kan bekrefte at de har mer bølger enn jeg så sist. Noen var ikke så verst store heller sånn høydemessig - jeg tenkte blant annet en gang at den der så jo ut til å være like høy ut som et hus og at det måtte nå bli laaangt å padle oppover der. Men de var jo bare sånne runde dønningsaktige saker, koselig. Er dette alt, liksom.

Men så begynte brølapen å brøle og idyllen brast. (Klikkbart bilde) S@tan, jeg skvatt! Jaja, vi konkluderer med at de har litt bølger der nede, men ikke mer enn at de må ta i bruk andre metoder for å sette folk ut. Notert og loggført både her og der.

Så var det inn til en av skumplassene igjen... Altså, det MÅ jo være ett eller annet morsomt med den der typen padling, ellers hadde de vel ikke giddet å holde på? Jeg må bare finne ut hvordan jeg skal skjønne hva det er. For jeg har seriøst ikke snøring.

Dette artige "dyret" fant jeg på kul steinbakgrunn. Stein har de i hvert fall nok av.

Før vi padlet tilbake måtte vi inn i denne vika. Noen hadde luktet stank her nemlig, det måtte sjekkes om det kanskje lå et kult kadaver her. Dessverre gjorde det ikke det, verken hval eller hvalross. Mer alminnelig tang, bare...

Nå blir det ikke mer padling før jeg kommer meg i en nykajakk. Bestemt!