Utropadling i bergenstraktene

Nokså meningsløst å få nye kajakker i hus, og så reise av gårde samme dag. Til Bergen, på toppen av det hele. Det sier seg selv at ikke dét var planlagt akkurat sånn. Men sånn ble det tilfeldigvis - så når vi da skulle ut på padling måtte det bli i en plastbalje, så ikke kajakkene hjemme skulle bli alt for sure på utropadlingen. Så her sitter jeg i en gul badeand - om ikke annet en Avocet. (Og Goproen er satt bak på bergenseren sin kajakk, fordi den ikke lot seg suge fast på badeanda!)

Jeg dro ned på torsdag da det hadde meldt (og de sa det var) uvær på vestlandet. Det var ikke måte på vind og bølger det hadde vært _før_ jeg kom, heller. Nåja, litt hadde det nok vært, det tror jeg på. Her har disse bergenserne funnet et sted som skummer, så da er det bare rett bort dit med en gang selvfølgelig. Rare folk.

Jeg skal ikke påstå at det er meg han ser etter bakover her, men jeg fikk beskjed om å følge etter imellom der, og for en sjelden gangs skyld gjorde jeg som jeg fikk beskjed om.

Men så klarte de å rive seg løs, så vi kunne padle videre. Det var da straks mye gøyere utover, men de hadde det ikke akkurat travelt.

Nei det kunne man vel skjønne, det var jo ikke lenge til neste skumplass. *Gjeeesp* Hva er det med dette skummet, tro. Får se om jeg gidder å sjekke en dag.

Jeg har studert bildene fra "innsiden" av skummet også, de forklarer heller ikke helt saken. Selv om det kan bli litt kule bilder.

Sånn som her. Woiwoi. Antar jeg. Eller noe.

Sånn her så det ut fra utsiden. De smiler jo og ser veldig glade ut når de holder på, så det må jo være gøy på et vis.

Bergenser har gått i land for å ta bilder. Av hva? Hva TROR du???

Padlefolk på den tredje skumplassen, så klart! Jessufader... *gjeeesp*

Sånn her sett fra innsiden.

Så padlet vi enda videre utover, jeg var noe skeptisk først, for det var hvitt overalt. Men det viste seg å være kulere der ute, for det ble sånne rotete sprettsaker som kom alle veier. Da måtte hanskene av, bokstavelig talt! Jeg hadde nemlig skaffet meg nye hansker, noen som passer. Klarte å ha dem på en god stund - men _plutselig_ fikk jeg helt klaus og måtte ha dem av umiddelbart. Likevel - jeg tror jeg skal klare å venne meg litt til å ha dem på. Må bare ta det litt gradvis.

Her ser det nesten ut som hun ene har havnet litt nedi ei gryte, men det var bare sånn. Det gikk litt opp og ned der. :)

Jo, og så fikk jeg se SOLA!!! :D Det var pinade verdt hele turen bare dét. En stund siden sist nå ja.

Så padlet vi bortover til rundtom der vi var siste dagen forrige gang jeg var i Brølapeland. Jeg kan bekrefte at de har mer bølger enn jeg så sist. Noen var ikke så verst store heller sånn høydemessig - jeg tenkte blant annet en gang at den der så jo ut til å være like høy ut som et hus og at det måtte nå bli laaangt å padle oppover der. Men de var jo bare sånne runde dønningsaktige saker, koselig. Er dette alt, liksom.

Men så begynte brølapen å brøle og idyllen brast. (Klikkbart bilde) S@tan, jeg skvatt! Jaja, vi konkluderer med at de har litt bølger der nede, men ikke mer enn at de må ta i bruk andre metoder for å sette folk ut. Notert og loggført både her og der.

Så var det inn til en av skumplassene igjen... Altså, det MÅ jo være ett eller annet morsomt med den der typen padling, ellers hadde de vel ikke giddet å holde på? Jeg må bare finne ut hvordan jeg skal skjønne hva det er. For jeg har seriøst ikke snøring.

Dette artige "dyret" fant jeg på kul steinbakgrunn. Stein har de i hvert fall nok av.

Før vi padlet tilbake måtte vi inn i denne vika. Noen hadde luktet stank her nemlig, det måtte sjekkes om det kanskje lå et kult kadaver her. Dessverre gjorde det ikke det, verken hval eller hvalross. Mer alminnelig tang, bare...

Nå blir det ikke mer padling før jeg kommer meg i en nykajakk. Bestemt!