Roadtrip til Ofoten - kul industripadling i Narvik havn

 

Roadtrip til Ofoten med Wenche tidligere i – tja, det ble kanskje i sensommer, faktisk. Første dag gikk turen med en hel gjeng tvers over en fjord, langs den fancy brua (som korter ned turen til Narvik, heldigvis). Men dag to ble vi fire stykker. Det var bittelitt bølger hadde vi sett hos Jan Viggo, så vi satte ut for å først padle utover til bølger, og så var planen litt industripadling etterpå. 

Som sagt, så gjort. Det var altså Wenche, Jan Viggo og Torje som var med i dag. 

Vi fant ikke så store bølger, men litt var det. 

Siden det var lite konkrete mål utover fjorden, så padlet vi «hjem» til Jan Viggo før vi snudde. Da hadde vi liksom padlet i utsikten vi hadde om morgenen da vi bestemte oss for å padle.

God stemning, allerede før vi snudde og fikk ørliten medsjø. 

Det første lasteskipet som lå til kai var digert. Rett og slett kjempesvært, med kompaktkameraet var det vanskelig å få hele skipet og padlerne i samme bilde. Med Goproen gikk det, og da ser man relativg godt hvor digert det var. 

Det neste ble nesten miniputt i forhold. Jeg sa vel lasteskip, men det er altså malm de frakter. Det som kommer ned fra Sverige med toget blir lastet om på digre skip og sendt ut i verden.

Mindre enn det andre, men likevel stort! 

Sånn blir det med kompaktkamera...

Her var det andre greier, det så helt fremmed ut. Hva i all verden kunne det være? Når man padler med lokalkjente får man jo svar på sånt. Det var altså noe som heter olivin. Det skal ifølge NGU være regnet som et miljøvennlig mineral, og ett av Norges viktigste industrimineraler. Vi har faktisk så mye som halvparten av verdensproduksjonen av dette viser det seg. Brukes hovedsakelig som slaggdanner i fremstilling av råjern. Da lærte vi det. 

Da vi kom forbi olivinhaugen padlet vi under en kul pir. 

På andre siden lå taubåtene som bukserer de digre skipene til og fra kai. Det kunne vært artig å se dem i aksjon en gang, men det fikk vi ikke denne gangen. Det tar jo tid å laste de digre skipene så de ligger en god stund til kai. 

Her er den kule piren. 

Her er området vi har padlet forbi, sett litt på avstand. 

Litt lenger bort kom vi til ei ganske så ny kai, det er visst her cruiseskip legger til. Vi måtte naturligvis ta turen under.

Den var ganske kul, her var det plass, mange føtter, og lite skarpe dingser stikkende ut, som det er mange steder under kaiene. 

Sånn her så det ut innafor kaia, i havna. 

Selve kaia sett fra innsiden må vi vel også ha med. 

Men så var det tid for å sette baugen mot Ankenes igjen. Vi padlet nokså strake veien, men tok en liten stopp for å vinke opp til en kjenning, i tilfelle han skulle være kommet hjem. Hvis ikke, så har han herved en hilsen med bevis for at vi prøvde. 

Det var silkeføre på returen. 

Etter en stund stakk det opp noe merkelig av havet. Vrakgods! Det er jo alltid litt spennende.

Nærbilde viser litt mer. Spennende. Ifølge Jan Viggo var dette et frakteskip som het Bockenheim. Wikipedia sier at det var et malmskip tyskerne pælma på land 9. april i 1940.

En fin tur, veldig annerledes enn vi pleier – men samtidig veldig innholdsrik. Selskapet var jo også upåklagelig, naturligvis. Skikkelig fin tur.

Roadtrip til Ofoten - Rombaksbrua og Øyjord

 

I Narvik planla noen rull og tull dagen etter at vi hadde det her i Vesterålen. Da vi kom i land slang jeg ut en kommentar til nestleder i klubben, om vi kanskje skulle ta en tur innover. Vi har jo tenkt tanken i lang tid, men så kom diverse diverse i veien så det har drøyet. Nestlederen slo til på forslaget, vi varslet vår ankomst, og så var det bare å kjøre innover. Vi har jo noen medlemmer i Ofoten, så det var på tide å dra på besøk. 

Men da vi kom fram, så var planene endret uten vår viten. Så vi snudde tvert og kjørte hjem igjen – neida. De hadde tenkt at når vi først tok turen, så måtte de vise oss litt av området, så de hadde lagt om til turpadling og kalt inn noen flere. Det syntes jo vi var fine greier. 

Vi satte ut fra byen og padlet langs Rombaksbrua og bortover langs Øyjord-området.

Jan Viggo har jo vært medlem en god stund og vært med oss på en del turer, så det var artig å kunne treffe ham for en gangs skyld der han pleier å padle til daglig. 

Det var fint lys, så selv om det ikke akkurat er padling på yttersida og storhavet, så var det da vitterlig fin padling. 

I tillegg til Wenche, meg og Jan Viggo så var også Torje med, som jeg har truffet en gang før. Renate, Harald og Helge var også med, trivelige de også.

Wenche og Renate padler «imellom». 

Jeg sa fint lys ja?

Ganske stille var det også, utover Ofotfjorden. 

Etter hvert begynte vi å se etter et sted å gå i land for pause. Kanskje her borte, for eksempel?

Det var litt skog og mulige hengekøyetrær langs ruta vi padlet, faktisk. Greit å vite om, det er jo ikke helt hverdagskost for oss. 

Her fant vi et fint sted for pause! Ikke kritthvit sandstrand akkurat, men den fungerte da utmerket likevel!

Utsikt utover fra pauseplassen. 

Mot byen på retur. Jeg padlet Precious, men uten seil – åpenbart.

Vi tok oss god tid siden det var så pass fin kveld. Null stress. Ikke at vi pleier å stresse på klubbturer heller, men. 

Kineser-brua, den holdt heldigvis både da vi kjørte den ene og den andre veien. Det var blitt kortere til Narvik, vil tro jeg drar dit litt oftere fremover. Har alltid syntes det var for langt, men nå er det ikke så langt om man først er i Bjerkvik eller drar opp til grensa. 

Skikkelig fin kveld.

Brua er forresten ganske fin, og det slo meg omsider hva det kom av. Den har ikke mange betongføtter, bare henger der og slenger. Litt småheslig å kjøre over, men pen å se på. 

Snart tilbake ved bilene i byen. 

På returen kom vi forresten forbi et stupetårn – og der var det jammen noen som hoppet også. Kanskje det var dødsing de holdt på med? Artig med litt action i hvert fall. 

Tusen takk for turen og selskapet hele gjengen! 

Efjorden del 2

Vi er på tur i Efjorden. Lørdag padlet vi et par mil, søndag skulle vi padle en mye kortere tur. Bare rett over fjorden, faktisk, for å finne noen helleristninger. De har jo nettopp funnet en ny, eller, den er vel faktisk gamlere enn de andre. Har du ikke lest del 1 fra dagen før ennå, men vil gjøre det først, så finner du den HER.

Vi våknet på morgenen til strålende vær, vi hadde ingen hast. Frokosten ble tatt ute på terrassen ved grillhytta. Her var det bare å nyte finværet. Dette er altså teltområdet i leiren. Todelt leir må vite, fint skal det være.

Etter en god frokost kom vi oss på havet, med kurs sånn høvelig rett over fjorden. Vi hadde ikke noen bråhast nå heller, det var virkelig en flott dag å nyte.

Ikke helt speil, men sannelig ikke langt unna heller.

Skyene ved fjelltoppen i kombinasjon med sola laget en skikkelig kul effekt.

Selve padlingen kunne selvfølgelig vært mer spennende enn kryssing av fjord, men værmessig var det jo maks uttelling. I dag var dessuten turen på land hovedmålet, faktisk.

Utover her padlet vi i går, i dag på tvers.

God stemning! Vi er allerede litt spente på om vi klarer å finne den «nye» helleristningen.

Etter en flott padling var vi framme. Tid for å skifte på seg påkledning for å gå i marka, vi skal et stykke oppover i terrenget.

Et flott sted dette også.

Det har tydeligvis noen andre også syntes, og herpet det. Ikke fint i det hele tatt, rett og slett litt trist å se. Stor slitasje på terrenget her, hvor det tydelig blant annet har stått en lavvo. Det lavvostedet vi fant i reservatet der det er campingforbud så langt bedre ut.

Nuvel, det var lite vi kunne gjøre med det. Jeg hadde jo selvfølgelig ikke med meg den lille ryggsekken jeg har kjøpt for slike tilfeller (som egentlig skulle ligge fast i utstyrsposen jeg alltid har med), men jeg fikk stappet brødskivene i Frank sin sekk, og puttet lommene fulle av tørket mango, snyltekopp osv., og så var jeg klar.

Det var grei sti oppover, og et flott terreng.

Utsikten var slett ikke verst om man snudde seg heller. Øya med mest sol på er Barøy, den man passerer når man tar ferga mellom Lødingen og Bognes. Vi skal nok rundt den en gang, ja.

Plutselig var vi framme, og det var helleristninger på rekke og rad. De vises ikke riktig like godt på små bilder i bloggen, bør i hvert fall klikkes på... Jeg var i grunnen like fascinert av furua som helleristningene. En stor bonsai, i den grad det går an, ettersom bonsai er miniatyr...

Gutta på tur.

Skyggebilder er jo alltid kult.

Stein-Evert gikk en runde på leit etter den siste helleristningen som er funnet. Imens ble vi andre litt rastløse. Der er en merking! En av oss mente å ha lest noe om at det skulle være merket... Ok, vi følger merkinga og ser hvor den går. Der er en til. Og en til. Hm, nei... Kanskje over den neste haugen, den neste kanten...
Til slutt hadde vi kommet så høyt at det var ikke mange flere steinvegger igjen som de kunne ha ristet på. Men vi fant blant annet dette kule furuliket. Døde furuer er også kule. Jeg digger furuer, som kjent - død eller levende.

Til slutt tok vi turen nedover igjen, og Stein-Evert mistenkte at han kunne ha funnet den imens vi andre var på merket tur. To streker hadde han sett på en steinvegg, det kunne jo passe bra. Det ville vise seg. Imens fant vi andre kule ting, sånn som dette oppkommet midt i en steinflate. Friskt og godt vann var det også, tøft.

Furuspeil.

Men nå var det sannelig tid for mat.

Har definitivt hatt dårligere lunsjutsikt enn denne.

Enda en kul detalj fra området. En tynn steinflik har liksom skavet av fjellet, og ligger og spriker. Knalltøft.

Men hva har vi så her? WOW, et sensasjonelt funn! (Klikker du på bildet klarer du kanskje å se to streker på tvers.) Heldigvis hadde Stein-Evert lagt merke til mosestreken til høyre her i avisartikkel, sånn at han kjente det igjen. Han hadde for såvidt sagt mosestrek, men jeg så for meg en som var minst ti ganger bredere, så det hjalp meg lite.

Ikke? Men se HER da! Karene peker, Frank nærmest peker på baugen, Jan Viggo på resten av båten. Godt gjort å finne denne, selv med mosestreken. Så gammel at den nesten er tært vekk, rett og slett. Trolig verdens eldste bilde av en båt, har jeg lest.

Utrolig kult område. For helleristere må jo dette se ut som en bunke kopipapir, nærmest uendelig med blanke ark.

Denne lav-rosetten var kjempefin, kommer ikke helt til sin rett når jeg ikke har lagt ved noe som viser størrelsen. For det var det mest imponerende, den var stor. 30 cm bred kanskje? Husker ikke helt, men ganske så stor i hvert fall.

Nuvel, etter at vi hadde lagt til flekkings oppover i høyden så hadde dette tatt lenger tid enn planlagt. Vi skulle jo hjem også, så det var bare å komme seg nedover til kajakkene. De lå i enden av bukta her.

Tilbaketuren ble også ganske så fin.

Denne skyen var ganske kul, så nesten ut som den kom ut av fjelltoppen.

Litt padling i skyggen ble det, da merket vi godt hvor mye sola egentlig varmer ennå. Litt kjølig i skyggen.

Jan Viggo hadde det travelt, så han var bare en prikk der framme.

Vi så ei kul bukt, men droppet den siden det var blitt så sent. Greit å ha noe igjen til neste gang også, var vi ganske enige om.

Stein-Evert lurte seg unna rulling dagen før, da var jo saken ganske grei i dag regnet jeg med. Mistenkelig lite tydet på at han selv syntes det var greit, derimot sa både kroppsspråk og mimikk at dette var jækla ugreit. Men avtale er avtale...

Avtalen ble innfridd, det skal han ha. At han ikke fikk rulla til får så være, det viktigste er at man faktisk øver. Det gjorde han vitterlig - to ganger, til og med. Kudos.


Dermed ble turen avsluttet med god underholdning, med påfølgende herlig middag hos Arvid, som hadde holdt buffeten varm til vi ankom litt forsinket. Stortind Kafe og Overnatting kan varmt anbefales, i likhet med padleområdet. Når man kjører fra Vesterålen passer til og med fergerutene godt ihop, man kjører av den ene og på den neste. Fungerte utmerket, det også.

Vi kommer tilbake, kjentmannen skal bare stålsette seg på det. Tenker vi tar minst ett rulleforsøk hver da også? Eller skal vi slå til med minst ett hver dag? For avtale fungerte jo utmerket for å faktisk få det gjennomført. ;)

Takk for turen, Stein-Evert, Jan Viggo og Frank.

PS. Stein-Evert har også blogget dag 2, så om du vil se flere bilder klikker du på linken HER.