Roadtrip til Ofoten - Rombaksbrua og Øyjord

 

I Narvik planla noen rull og tull dagen etter at vi hadde det her i Vesterålen. Da vi kom i land slang jeg ut en kommentar til nestleder i klubben, om vi kanskje skulle ta en tur innover. Vi har jo tenkt tanken i lang tid, men så kom diverse diverse i veien så det har drøyet. Nestlederen slo til på forslaget, vi varslet vår ankomst, og så var det bare å kjøre innover. Vi har jo noen medlemmer i Ofoten, så det var på tide å dra på besøk. 

Men da vi kom fram, så var planene endret uten vår viten. Så vi snudde tvert og kjørte hjem igjen – neida. De hadde tenkt at når vi først tok turen, så måtte de vise oss litt av området, så de hadde lagt om til turpadling og kalt inn noen flere. Det syntes jo vi var fine greier. 

Vi satte ut fra byen og padlet langs Rombaksbrua og bortover langs Øyjord-området.

Jan Viggo har jo vært medlem en god stund og vært med oss på en del turer, så det var artig å kunne treffe ham for en gangs skyld der han pleier å padle til daglig. 

Det var fint lys, så selv om det ikke akkurat er padling på yttersida og storhavet, så var det da vitterlig fin padling. 

I tillegg til Wenche, meg og Jan Viggo så var også Torje med, som jeg har truffet en gang før. Renate, Harald og Helge var også med, trivelige de også.

Wenche og Renate padler «imellom». 

Jeg sa fint lys ja?

Ganske stille var det også, utover Ofotfjorden. 

Etter hvert begynte vi å se etter et sted å gå i land for pause. Kanskje her borte, for eksempel?

Det var litt skog og mulige hengekøyetrær langs ruta vi padlet, faktisk. Greit å vite om, det er jo ikke helt hverdagskost for oss. 

Her fant vi et fint sted for pause! Ikke kritthvit sandstrand akkurat, men den fungerte da utmerket likevel!

Utsikt utover fra pauseplassen. 

Mot byen på retur. Jeg padlet Precious, men uten seil – åpenbart.

Vi tok oss god tid siden det var så pass fin kveld. Null stress. Ikke at vi pleier å stresse på klubbturer heller, men. 

Kineser-brua, den holdt heldigvis både da vi kjørte den ene og den andre veien. Det var blitt kortere til Narvik, vil tro jeg drar dit litt oftere fremover. Har alltid syntes det var for langt, men nå er det ikke så langt om man først er i Bjerkvik eller drar opp til grensa. 

Skikkelig fin kveld.

Brua er forresten ganske fin, og det slo meg omsider hva det kom av. Den har ikke mange betongføtter, bare henger der og slenger. Litt småheslig å kjøre over, men pen å se på. 

Snart tilbake ved bilene i byen. 

På returen kom vi forresten forbi et stupetårn – og der var det jammen noen som hoppet også. Kanskje det var dødsing de holdt på med? Artig med litt action i hvert fall. 

Tusen takk for turen og selskapet hele gjengen!