Roadtrip til Ofoten med Wenche tidligere i – tja, det ble kanskje i sensommer, faktisk. Første dag gikk turen med en hel gjeng tvers over en fjord, langs den fancy brua (som korter ned turen til Narvik, heldigvis). Men dag to ble vi fire stykker. Det var bittelitt bølger hadde vi sett hos Jan Viggo, så vi satte ut for å først padle utover til bølger, og så var planen litt industripadling etterpå.
Som sagt, så gjort. Det var altså Wenche, Jan Viggo og Torje som var med i dag.
Vi fant ikke så store bølger, men litt var det.
Siden det var lite konkrete mål utover fjorden, så padlet vi «hjem» til Jan Viggo før vi snudde. Da hadde vi liksom padlet i utsikten vi hadde om morgenen da vi bestemte oss for å padle.
God stemning, allerede før vi snudde og fikk ørliten medsjø.
Det første lasteskipet som lå til kai var digert. Rett og slett kjempesvært, med kompaktkameraet var det vanskelig å få hele skipet og padlerne i samme bilde. Med Goproen gikk det, og da ser man relativg godt hvor digert det var.
Det neste ble nesten miniputt i forhold. Jeg sa vel lasteskip, men det er altså malm de frakter. Det som kommer ned fra Sverige med toget blir lastet om på digre skip og sendt ut i verden.
Mindre enn det andre, men likevel stort!
Sånn blir det med kompaktkamera...
Her var det andre greier, det så helt fremmed ut. Hva i all verden kunne det være? Når man padler med lokalkjente får man jo svar på sånt. Det var altså noe som heter olivin. Det skal ifølge NGU være regnet som et miljøvennlig mineral, og ett av Norges viktigste industrimineraler. Vi har faktisk så mye som halvparten av verdensproduksjonen av dette viser det seg. Brukes hovedsakelig som slaggdanner i fremstilling av råjern. Da lærte vi det.
Da vi kom forbi olivinhaugen padlet vi under en kul pir.
På andre siden lå taubåtene som bukserer de digre skipene til og fra kai. Det kunne vært artig å se dem i aksjon en gang, men det fikk vi ikke denne gangen. Det tar jo tid å laste de digre skipene så de ligger en god stund til kai.
Her er den kule piren.
Her er området vi har padlet forbi, sett litt på avstand.
Litt lenger bort kom vi til ei ganske så ny kai, det er visst her cruiseskip legger til. Vi måtte naturligvis ta turen under.
Den var ganske kul, her var det plass, mange føtter, og lite skarpe dingser stikkende ut, som det er mange steder under kaiene.
Sånn her så det ut innafor kaia, i havna.
Selve kaia sett fra innsiden må vi vel også ha med.
Men så var det tid for å sette baugen mot Ankenes igjen. Vi padlet nokså strake veien, men tok en liten stopp for å vinke opp til en kjenning, i tilfelle han skulle være kommet hjem. Hvis ikke, så har han herved en hilsen med bevis for at vi prøvde.
Det var silkeføre på returen.
Etter en stund stakk det opp noe merkelig av havet. Vrakgods! Det er jo alltid litt spennende.
Nærbilde viser litt mer. Spennende. Ifølge Jan Viggo var dette et frakteskip som het
Bockenheim. Wikipedia sier at det var et malmskip tyskerne pælma på land 9. april i 1940.
En fin tur, veldig annerledes enn vi pleier – men samtidig veldig innholdsrik. Selskapet var jo også upåklagelig, naturligvis. Skikkelig fin tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)