Hernar omegn

17. mai kan like gjerne feires i kajakk. Det ville neppe være en god idé om jeg skulle våkne av bråkete bergensere tidlig på morran, så vi evakuerte og kom oss utover mot øyene utenfor så snart jeg hadde landet kvelden før. Utpå dagen satte vi ut fra Hellestø og skulle padle nordover. (Rent bortsett fra at vi faktisk startet sørover, for å padle denne lille kanalen som vi hadde kjørt over på tur ut dit.)

Uglekasser! (Eller for noe annet svært.) Tøft!

Sol og fint (se bort fra kajakken)!

Bittelitt av yttersiden før vi padler gjennom ny, trang kanal.

Denne var så grunn at det var bare såvidt vi kom gjennom et par steder. Men det gikk (akkurat) greit uten å gå ut av kajakkene.

Først var vi innom en mulig teltplass, og så padlet vi videre til et sted som viste seg å være litt kult. Her var det kule små dammer med alskens liv nedi som man kunne følge med på. Her er det dau krabbe og dau krabbe i dau krabbe. Litt sånn babushka-aktig, he he.

Utsikt som vanlig her i området - sjø, himmel, mose(og lav-)grodd stein. Og litt sjømerker og sånt.

Dette bildet heter "feige lag". Men sånn er det når den ene er sterk og tøff og den andre litt mer sånn puslete og treg, for å jevne ut. Så bergenseren plasserte seg selv i en Taran, lang og rask. Det syntes jeg var greit, så han kunne klare såvidt å henge med meg i den tregere Avocet'n. He he he!

I den ene dammen var det masse liv! Her fikk jeg sett reker i "friluft" for første gang, ganske tøft. De var jo så gjennomsiktige at de klarte jeg ikke å få bilde av (umulig å se dem på den lille skjermen på kamera). - Men jeg klarte å få et av disse to eremittkrepsene som fester på en dau krabbe. Jeg håper i hvert fall den var dau før de begynte å spise på den...

Så skulle vi til den fenomenale teltplassen vi hadde funnet, men det var ikke plankekjøring. Først måtte vi over noe stein- og tanggreier, og så en dam og mer stein og tang og sånt. Her var jeg tilbudt øving på ilandstigning, men jeg var da vitterlig på ferie! "Se og lær" er forøvrig et godt uttrykk, så jeg valgte den varianten. Litt service må man kunne forvente.

Nuvel, det var ellers ikke noe å trekke for når det gjelder servicen til dette reiseselskapet!

Slett ikke verst sted å innta kveldsmaten (og kveldspilsen) før man sloknet i teltet. Det regnet forøvrig om natta, men det blåste også såpass at det meste tørket opp før jeg sto opp. Imponerende planlegging han har gjort, guiden min, det må jeg si. (Han lå tynt an der et øyeblikk jeg våknet om natten, jeg hadde nemlig fått beskjed at jeg ikke trengte å ha med sko for våte forhold.)

Da jeg våknet sånn skikkelig, i den grad man våkner skikkelig når man er kokt i ull og sovepose i teltsolsteiken, var det nemlig sol og fint! Litt vind, så ute var det ikke heslig varmt. Men sjekk den teltplassen! (Her var det blitt flo da... Man kunne altså ikke padle inn her dagen før.)

 Rumpetroll! Det er det lenge siden jeg har sett! Überkult!

Denne her er også ganske tøff! (Bukkeblad)

Det var et styr å løfte kajakkene opp på platten dagen før, men nå kunne vi bare putte kajakkene uti som fra en flytebrygge. :) Enkelt og greit. Klar for dag to.

Det blåste fortsatt medvind til Hellisøy fyr (og dermed motvind på returen) og mer enn dagen før, så vi satset heller på en liten runde og så  tilbake. Vi så forresten en oter, kryss i taket.

Sneien lengst til venstre er fra dag to. Herav Facebook-statusen her om dagen:
"Neeei... Nå framkom det såpass alvorlige trusler her om hva slags kommentarer som kommer i bloggen hvis jeg ikke skriver de "riktige" tingene der, at... hmmm... Ok. Da skal jeg etterhvert skrive at de har bølger her. Store bølger. STORE bølger. (Men det er det de har.) *Stort fornøyd glis å se i andre enden av sofaen*"

Så her kommer det: De har bølger rundtom Bergen. Store bølger. STORE bølger. Hvorfor ingen da har skaffet bildebevis kan man jo saktens undre seg, men det overlater jeg til leserne...

Det verste var at jeg mistet følelsen i føttene uti de samme bølgene. Guiden var ikke videre imponert over at jeg hadde unnlatt å justere fotstøttene da jeg kjente at det ikke var helt greit sånn som de var. Men på flatt hav var det jo ikke noe problem, da tok jeg dem jo bare imellom fotstøttene og ristet litt på dem innimellom. Helt så enkelt var det ikke da vi kom ut i bølgene, så til slutt kjente jeg dem ikke i det hele tatt. DET var betydelig mer skummelt enn bølgene.

Skal aldri unnlate å justere fotstøtter mer. Kors på halsen.

Dette bildet lurte jeg veldig på hva jeg hadde for plan med. Men jeg skjønte at det måtte være noe, for jeg hadde tatt tre-fire stykker av samme. Til slutt så jeg prikken oppå der (til høyre). Det sto en villsau oppå der, og et lam man bare så den sprellende halen på mens den drakk melk.

Her har vi altså kommet susende akkurat inn sundet fra de STORE bølgene. Jeg skjønner ikke helt hvordan man ser hvor store de bølgene er, særlig når de spretter rundt alle veier. Det var nevnt oppi fem meter på de største, men snitt ikke mer enn innenfor firestjerners som jeg ikke husker i farta hva er. Whatever. Jeg hadde trodd på hva som helst. Jeg synes uansett det kommer mer an på hvordan de oppfører seg, enn akkurat hvor store de er.

Etter bølgene kom vi altså inn her. Vi tok en tur på land for å strekke føttene, det var den beste ideen som kom den dagen. Så fikk jeg ordnet på sittestillingen med det samme, det var nok mest den som var problemet, og gjorde at føttene dovnet.

I pausen fikk vi besøk av denne her karen, nokså kul men travel!

Synd at sånne får stå der og bare ramle sakte ned. Den har nok vært fin en gang i tiden. Inni her var det også kule greier, som bare står der og blir ødelagt. Trasig.

Fin tur. Fint vær. Fint selskap. Fin ferie.