Etiketter

Steigen 2017 1 - Nordskott til Måløya

Siste ferieuke - what to do? Vurderte ASKR. Men Steigen er så pass langt unna at da trenger jeg mer enn en helg, og det har jeg bare noen helt få ganger i året - og sånn som i julen er det jo ikke så aktuelt. Så det var nå jeg hadde sjansen. I tillegg skulle Gunn og Kirsti padle ut fra Nordskot forbi Randi (Skaug) og Børge Ousland, og jeg hadde akkurat lest ei bok av sistnevnte. Så da måtte det liksom bli det.

Ved kai her vi satte ut lå forresten en Dale Oen seilbåt, noe experiencegreier. De hadde noen små kajakker om bord.

Vi satte ut her, og skulle padle til Måløya. Det var en nydelig dag, og tørrdrakten ble pakket ned. Det samme ble telt og annet camputstyr, i tilfelle jeg skulle finne et flott sted å campe.

Manshausen, der Børge Ousland har de etter hvert så kjente sjøhusene som står og balanserer på kanten, ser de ut for. Jeg hadde ikke helt klart å bestemme meg for om jeg likte dem eller ikke, men det gjorde jeg nå. For de er ikke tilfeldig plassert ut, de står på den gamle muren og er på et vis tilpasset den. I tillegg er de vridd sånn at det såvidt jeg kan se blir et lite sånn nesten privat rom ved hver hytte. (Sånn bortsett fra at de er helt på utstilling for de som kommer sjøveien, da, men det må man jo bli med sånn utsikt til sjøen.)

Vi var en snartur innom Randi og hilste på, før vi padlet videre. I første omgang skulle vi til Måløya, og jeg hadde allerede hevet ut wobbleren på jakt etter fisk. Sjøørret egentlig, men det skulle vise seg at fiskene ikke bryr seg om at det sto sjøørret på pakken da jeg kjøpte den.

Først, verdens minste sei. Den fikk svømme videre. Så beit det på en skikkelig stygg torsk, nesten svart var han. Fysj. Sikkert under minstemålet også. Han fikk også hoppe i havet igjen. Så kom det en makrell! Hurra, det er tøft. Den var veldig fin også, ikke for stor og feit. Den tok jeg. Pose hadde jeg ikke tenkt på å ha med (regnet ikke med å få fisk nei), så jeg pakket den inn i kartmappa.

Til slutt fikk jeg enda en stygg torsk, den dro av gårde med wobbleren så da ble det slutt på fisket. Men jeg hadde i hvert fall sikret lunsjen, selv om den da kostet over hundre kroner. Jaja, det finnes nye wobblere i butikken.

Det var en flott dag, varmt og stille. Ganske så fint var det også her i Steigen. Men hvor hen er fuglene, undret vi. Normalt skulle vi sett ganske så mange allerede, om vi hadde vært hjemme.

Ikke vet jeg, men turen ble da fin likevel. Etter hvert så vi også ørn, i tillegg til måkene og terner.

Det var en del kule formasjoner å se her.

På utsiden var det også litt villere.

Her fant vi ei strand. Vi mistenkte sterkt at den stranda vi skulle til, som Gunn og Kirsti hadde pekt seg ut, lå rett på andre siden her. Det viste seg etterpå å stemme.

Dermed padlet vi videre, for å komme rundt til den nevnte stranda. Her er damene i godt driv.

Utenfor Måløya fant vi denne her.

Er det noen som har peiling på hva dette er, og hvorfor den står her? Et litt uvanlig sjømerke?

Tilføyelse: Martin fant ut av det - HER kan du lese mer om denne.

Mer kule formasjoner. Det var tøff stein her, forskjellige varianter.

Særlig godt likte jeg denne her. En haug med steiner slengt rundt, så mest ut som et troll har tømt lommene for rusk akkurat idet sola rant. Midt i én stein oppi dette, ei enkel jettegryte. Steike tøft.

Vi fant stranda der vi regnet med å finne den. Fin strand, bortsett fra at den overlistet Gunn så hun ble nokså våt. Men det var god klestørk i dag, heldigvis.

Klar for steiking av makrell. Faktisk hadde jeg husket både margarin, salt og pepper med. Jeg er i hvert fall imponert selv, for å si det sånn.

Foto: Kirsti Bratsberg
Vi bevilget oss en skikkelig lang pause, mulig det var makrellsteikinga sin feil. Det tok sin tid. Men god var den.

Det var litt kule steingreier da vi padlet videre også. Hva er dette? Tre huler i berget? Merkelig. Kan det ha noe med gruvegreiene som har vært på øya? Eller er det bare tilfeldig rast ut her? Noen som vet noe?

Turen tilbake ble også fin.

Lyset ble også enda finere etter hvert.

Litt mer vanlig, men også kult sjømerke.

 
Nuka-duoen.

På returen så vi litt nærmere på disse husene. Jo, jeg konkluderer med at de er kule.

Så stakk vi innom Randi på Naustholmen, Adventure Island, steike for et fint sted hun har skaffet seg. Her fikk jeg også muligheten til å se på et sånn tretelt), de har jeg kun sett på bilder tidligere. Skikkelig kule! Jeg trenger et tre til i hagen!

Kirsti tester. Det ble godkjent. Passe fin utsikt fra dette teltet da. (Bortsett fra at de akkurat nå holder på med noe mudring her. Det blir de nok ferdige med.)

På øya ved siden av, som det går an å gå over til via ei bru, er det flere hus. Hit skal man også en gang, tenker jeg.

Jeg tok visst verken bilde av Randi eller noen av husene hennes. Men denne saken her som står igjen fra tidligere tok jeg i hvert fall bilde av. Skulle likt og sett hvordan det har sett ut her i gamle dager, det lurte jeg veldig på. Takk for titten Randi, og vaffel.

Tilføyelse - det viser seg at Kirsti tok bilde, mens Gunn og jeg spiser vaffel. :)

Jeg droppet overnattingsideen, rett og slett fordi det mudringsarbeidet holdt et spetakkel. Jeg satte meg heller i bilen og kjørte nordover til Engeløya. Her var det blant annet en camping, der jeg kunne overnatte og dusje. Men jeg likte meg ikke der, ei slette med campere stappet ihop - jeg kjørte videre. Her på vei opp derfra, med to flotte, kontrastfylte fjell i baugen.

Jeg kjørte lenger på yttersida av øya, med en guide på telefonen som satt med Norgeskart.no. Her skulle det se bra ut lenger ned, og det gjorde det også - men det var litt folksomt her også, og jeg var usikker på hvor langt det var lov til å kjøre. En privatcamp rett borti høgget her, men nei. Jeg følte ikke for det.

Neste stopp var her, på stranda lenger bort i bildet. Den var virkelig flott! Men her også, fullt av folk, og enda mer sand! Det var veldig mye sand. Nei, ikke her heller, jeg orket ikke sette opp teltet i sand.

Nei, jeg rigget meg til i bilen igjen. Jeg har vært lur nok til å skjønne at det var varebil jeg måtte ha. Den er akkurat passe lang i varerommet til at jeg kan ligge der utstrakt. Så det er bare å flytte litt om på kassene, så blir det akkurat plass til meg på liggeunderlaget baki der. Ypperlig.

Jeg sov som en stein på utkjørselen jeg hadde funnet, og våknet til denne utsikten. Nå var det bare å finne et fornuftig sted å sette ut. Jeg hadde mest lyst til å finne et sted i nærheten, men... Jeg var jo ikke kjent, og hadde ikke sett noe.

Nuvel, etter frokost, kartstudering og skikkelig ferieavslapping, så kom det kjørende to kajakkbiler. De så veldig målrettede ut, så jeg regnet med at de visste om et utmerket sted å sette ut. Jeg regelrett la meg på hjul, og forfulgte dem!

Kan røpe at det fungerte akkurat som planlagt. Hvor jeg endte opp med å starte turen kommer i neste episode. Den som leser får se.

4 kommentarer:

  1. Thanks - hopefully it will not be too long. :)

    SvarSlett
  2. Måske du skulle overveje dette næste gang du overnatter i bilen https://youtu.be/3pzhK-mpnJM
    Mvh. Heine

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kan forstå at han prøver, men det er ikke sjans for at det der kan fungere i min bil. For det første har jeg vegg bak forsetene, men jeg har også alt for mye med meg til å kunne henge fritt. :) Men jeg hadde Amok-hammocken med, så det var jo fullt mulig å henge ute. Jeg bare gadd ikke lete etter et bra nok sted, det var så enkelt å bare legge ut liggeunderlaget i bilen. :)

      Slett

Kommentar - ja takk! :)