En Inuk må padles ved første anledning. Det var i dag. :) Her er det nesten klart for avpadling ved Rækøya, Bjørndalsfjord. Det var litt fjæra så vi satte ut på yttersiden av veien, på innersiden har jeg gått på grunn med gammelbåten før... (Bjørndalsfjorden er en fin testplass når det blåser fra sør og vest)
Det kan se ut som jeg synes dette er ganske fint? Ingen surleppe her.
Men det var litt heslig å ikke vite når og hvordan den bikker rundt. Og siden dette var en test-tur, så var det like greit å teste først som sist. For det virker som den går like langt som den gamle, men den sier ikke like tydelig fra og spretter tilbake som den gjør. Virket som den har ett punkt den bremser litt før den går videre - men selv om den ikke spretter bæng tilbake sjøl så var det ikke rare greiene som skulle til med åra for å rette den opp. Jeg sleit rett og slett med å komme meg rundt uten å direkte kaste meg. (Fint!)
Men jeg klarte det selvsagt til slutt, det var ikke SÅ vanskelig heller. :D Det jeg var mest redd for var litt klaus-følelse med plutselig liten cocpitåpning. Man datt liksom ikke ut direkte, men helt greit. Og veldig greit å vite at det er greit!!!
Forpjusket skjurunge. Det er bare å konstatere at "tørr"drakten overhodet ikke er tørr, verken i hals, armer - eller særlig andre steder. ;) Men det var jeg passelig forberedt på så det var ull innenfor. Og bare å sette seg i båten og padle videre.
Fortsatt ingen surleppe etter dukkert? (I iskaldt vann. Jeg fortsetter med tørrdrakt en stund til tror jeg, sjøl om det skulle dukke opp finvær. Kaldt!)
Det var bare å padle videre for å få tilbake varmen. Kameraet hadde også fått litt vann på seg. Her ser vi Ræka stikke opp, flott fjell.
Her mot andre siden. Ikke bølger akkurat, bare noe småskvalp. Jeg konstaterer at båten og jeg er lett som ei fjær - og reker av gårde tilsvarende, i vind. Som gammelbåten uten senkekjøl eller ror. Egentlig ganske håpløst irriterende, jeg kommer da rett og slett padlende på SKRÅ. Men bedre enn å legge på seg så mange kilo som trengs, antagelig. (Det ville bli veldig masse på en så liten kropp.)
Svinginga er et kapittel for seg. Jeg er ikke akkurat kjent for å være en tålmodig sjel, og det må man visst være for å svinge en Inuk. Jeg blir passelig forbannet hver gang jeg skal snu. Det var utrolig lite utslag på det roret i tillegg til at båten ikke VIL snu (he he), litt merkelig. Men så er jeg jo vant med at gammelbåten bare trenger et hint, så hiver den seg rundt i full fart. :) Vi får se om det kan vennes.
Gul eller rød? Luka mi er hvertfall større enn di. :) (Sjøl om gult er kult.)
Inuk Schminuk. :) Første turen var ikke avskrekkende. Det gjenstår å se om jeg klarer bølgetesting, jeg skjønner ikke HELT akkurat hva det er den gjør så annerledes enn den gamle. Men kanskje plutselig skjønner jeg det, og så er koden knekt. Det er en plan...
Ble en kort tur dette, for jeg ble så våt og kald.
Så langt - bra. (Men ja, det ble få bilder på denne turen. Men det var det i starten med den andre kajakken også, så det tar jeg ikke så nøye. Det kommer seg uansett.)
Gratulerer med ny kajakk! Blir spennende å følge med på erfaringene fremover!
SvarSlettDu må holde oss oppdatert om hvordan Inuken "føles"
SvarSlettGod historie og fine bilder.
Takker! Det kommer nok mer. :)
SvarSlett