Torsdagsrace, Børøya

På tide å få testet Inuken igjen. I dag var det torsdagsrace (det er det forresten hver torsdag kl. 19 med start fra brua, om noen i området leser så er det bare å bli med) rundt Børøya, det er 7-8 km alt etter hvilken vei man tar, og det var passelig langt for en testtur.

Det har blåst og blåst en stund nå, men Børøya tar av det meste av veien. Bortsett fra når man passerer bru nr 2, rundt holmen der og et passelig stykke videre... Muligheter for passelig bølgetesting her. Men ved start, helt rolige forhold. På flatt vann går det greit å ta bilde bakover.

Framover går også greit. Til høyre i bildet er skulpturen "Dager og netter" som er en del av Skulpturlandskap Nordland - og sånn passelig herpa av forholdene.

Chipo har fått seg surfski. Den var veldig stilig, og det så ut som ho trivdes ganske bra i det nye gliset.

Følgebåten har kommet opp på siden (endelig - hvor ble du av en stund der!!!), foreløpig alt vel. Litt verre ble det da vi kom til brua - det var såpass mye hvitt ut forbi der at jeg vurderte sterkt å ta innersvingen innafor holmen. Men hva er vitsen med å feige ut fra bølgene når man skal trene seg opp i bølger? Nei, den så jeg ikke helt når jeg tenkte meg om, så det var bare å kjøre på. Mest redd var jeg for å reke på land...

Det gikk bra. Sånn høvelig. Passelig nervøs og litt ustø til tider. (Eh ja åpenbart, i gammelbåten ville jeg vel hatt med et bilde fra det stykket også...) Men det kom rettoppbølger (straum+vind) og jeg fikk litt fra siden og holdt meg i grunnen relativt greit på overflata likevel. Havnet ikke på land heller.

Surf - helt greit med denne båten, den holder jo stø kurs! (I motsetning til den gamle) Kanskje jeg til og med kan like det etterhvert... Skjønner ennå ikke helt hva som foregår når det er sidesjø, men det gikk det også. Og farta ble holdt greiere oppe med litt vind imot enn jeg ville trodd. Så kanskje går det med enda mye mer vind også, uten problem?

Fullt så vel gikk det ikke med følgebåten. Det vil si, han holdt seg nå oppå vannet, det gjorde han. Ingen hyl og skrik... Men plutselig hørte jeg "hmmm, dette kan bli interessant for nå røyk vaieren til roret". Jaja, ikke noe å gjøre med og vi padlet videre. Så hørte jeg et kraftig KNEKK bak meg - her avbildet med reserveåra i ene hånda, stumpen av den gamle i den andre...

Videre var det grei skuring. Det er helt OK med en båt hvor man faktisk får noe igjen for å dra på, det være seg flattvann eller surf. Det kan jeg like. Om jeg blir komfortabel med å ha bølger fra siden eller skrått bakfra, vil vise seg. Gjør jeg det, kommer jeg til å elske Inuk.

En koselig pause i casa Fredrik og Chipo etterpå, resulterte i noe plutselig makrellsteiking, med Remi som ivrig (og flink!) kokk. Det er noe av det beste jeg har spist på lenge. Herrejemini! Tusen takk for maten! :D

Inukschminuk!!! :D