En sommerlig tur på stein

I passelig desperat jakt på noe klatrebart etter masse regn i Vesterålen her tidligere og dermed utelukket med klatring her, forlot jeg og en medsammensvoren området og satte kursen mot Lofoten. Et litt risky prosjekt! Der hadde det nemlig ikke klarnet opp, så vi risikerte å gå glipp av en finværsdag heime uten en gang å få klatre. Velvel, her blei det uansett ingenting på våre våte klatrefelt, så vi tok likevel sjansen.

En kjapp stopp i Svolvær, og en titt opp på Svolværgeita. Det var folk på toppen! Når de som må ha startet tidlig på dagen var oppe, måtte det i hvert fall gå an nå? Hurra! Ikke bomtur likevel? Det var bare en måte å finne det sikkert ut på - vi skulle gjøre et forsøk.

Svolvær i bakgrunnen, kirkegården nedenfor, henger i en passelig tynn "tråd" - litt skeptisk?

Ikke mer skeptisk enn at man fortsatte videre oppover. Svolværgeita er passelig mosegrodd (egentlig er det vel lav, ikke mose, men lavgrodd har jeg aldri hørt om), men der rutene går er det slitt vekk så det er nesten en slags "vei" oppover. Og knuskende tørt var det, finfine forhold.

Stakkars bissevoven hadde noen plassert i solsteiken. Det vil si det var sikkert overskya da de satte den der (velger jeg å tro) og så klarnet det opp, men likevel. Den ble stående der veldig mye lenger enn den burde!!! Regnet jo med de bare var bak en busk og tisset eller noe, men da må de ha vært fantastisk dårlig i magen i så fall. Fy.

Tilsynelatende litt mindre skeptisk etterhvert - selv om det blir mer og mer vanskelig oppover, egentlig. Det synes jeg er helt ypperlig, at man slipper å få det vanskeligste rett i fleisen med en gang. :)

"Ka e det du sæma me?" 

"Æ tar bilda skjønn du vel, det e jo så fint!"

Dette var vel oppe på sofaen, sånn passelig midt oppi. Vi hadde flaksen på vår side denne dagen. Ikke bare klarnet det opp værmessig og ble aldeles flott solskinn hele klatreturen nesten, men vi hadde kun et taulag foran oss - ingen bak. Så vi kunne slenge oss ned på sofaen og innta mat og drikke i fred og ro, helt uten stress. Aaahhh... Ja det gjaldt jo forsåvidt hele turen opp, det. :) Helt ypperlig.

Det ser kanskje litt bratt ut og sånn, men om man ikke har det travelt så er det egentlig mindre slitsomt enn å gå en vanlig fjelltur. Her ser vi sofaen (og meg) ovenfra.

Ca. samme motsatt vei... Egentlig ganske flatt fjell, bare at det er sånn oppover-flatt på en måte... Men fine sprekker å holde i.

Flott utsikt til Skrova!

Morsk, uten at jeg helt husker hvorfor. Tror det var noe med den taudriten eller så var det en travers der antagelig... Jeg er ikke godvenn med traverser, nemlig.

Når det plutselig kommer et fly like mye "forbi" som "over" får man litt høydefølelse om man ikke hadde nok fra før...

Cruxet er oppafor den hodeløse mannen her. Det vanskeligste på ruta, i hvert fall for korte folk.

Utsikten er blitt enda bedre, og det må selvsagt fotograferes igjen.

Oppå det ene hornet. Heldigvis har det ramla en blokk ut av det andre, så det er ikke lenger så aktuelt for folk å hoppe over der sjøl om en og annen "tulling" (anførselstegn for å være grei) fortsatt gjør det. Det viser seg forøvrig at jeg egentlig ikke bryr meg om å være på toppen, det er turen opp jeg er interessert i. Når den var over så var det jo ferdig. Der var jeg oppå et slags horn som hadde et par kanter og den siste kanten var skråen jeg satt på... Eller lå, mest. Vel, jeg har vært oppe. Det ser sånn her ut der.

Og jeg har rappellert ned på andre siden. (Det er altså å dingle i et tau mens man heiser seg ned.)

Alle mannfolkene jeg så innom toppen gjorde sånn her, for å bli tatt bilde av. Så ingen andre damer der, så jeg vet ikke om damer også gjør sånn men jeg gjorde nå ikke det. Så hvis det finnes en dameseremoni så lærte jeg ikke den.

Etter rappellen ble det stopp. Der var det nemlig tre damer på tur opp, mens fire menn ventet nederst. Heldigvis fikk vi rappellere videre ned når de tre damene hadde kreket seg opp her. Det var i grunnen godt med en pause i skyggen, etter en (nesten) hel dag i sola.

Nydelig fint på baksida av geita, sett mot Skrova! Litt skjev horisont men på tur nedover må det være lov å være litt ute av kurs...

Nå var tåka på tur, den kom veltende over fjellene. Ganske stilig egentlig.

Ha det fjellet, takk for turen! Her ser vi siden hvor vi rappellerte ned.

Veldig flott dag, det lønte seg virkelig å ta en sjans.