Holandsknurren

Holandsknurren kan jo i grunnen høres litt skummel ut. Det er den ikke. Første del går man på skogsvei gjennom granskog, så går man på sti gjennom bjørkeskog, sånn som det her. Skumleste jeg så var noen kyr.

Underveis var det massevis av denne sorten, nesten så det var litt vanskelig å komme seg forbi. Men lenger opp var den begynt å bli skjemt, så da gikk det lettere. ;)

Kul himmel. Her kan jeg helt tydelig se minst to skumle ansikter! (Knurren?)

Neida, her oppe er knurren, den mørke til høyre der. Flatet litt ut her, og nå er man også kommet ut av bjørkeskogen. Bare lyng og fine greier å gå på - stien(e) var litt variabel.

Kule farger, om man ser bort ifra at de er litt høstlige...

Kæm har bæsja! (Den var litt mystisk, denne. Avlange til å være sauperler. Så nesten ut som mikro-elg-bæsj.)

Snø!!! Snøen som falt i fjor? I hvert fall, det lå fortsatt litt snø her. Innerste del av Eidsfjord i bakgrunnen her. Flott utsikt.

Her er man kommet opp på knurren. Postkasse og en sånn schtøgg tang for å klippe i et sånt kort som noen må ha for å gidde å gå i marka. Jeg sjekket ikke om det var post der. Inger Merete sjekka kassen på Ånstadblåheia, og der var det jo ikkeno post, så.

 Et fint, lite mikromikrotre. Kul vegetasjon oppå her.

- Og en fin liten bekk avbildet i hui og hast på nedturen. Det begynte nemlig å regne straks etter nedstigningen begynte...

Det var mange sauer i marka i dag. Det minnet meg på én ting. Snart fårikåltid! Hurra!