Durmålskollen-Bøblåheia-Sortland

Det går fint an å kjøre på bilvei mellom Sortland og valfjord. Men om man nå ikke egentlig har noe i Valfjord å gjøre, og det er en superflott dag og det er helg - så går det altså an å gå over fjellet, via Valfjordheia, Bøblåheia og Kvila, til Sortland. Gidder man ikke gå tilbake, kan man jo sette en bil her som man henter seinere.

Snur man seg på tur opp til Durmålskollen og Valfjordheia, kan man se ned mot Sildpollen, og over Eidsfjorden til Reka.

Oppå heia er det også fin utsikt til Mikkeltinden.

- I likhet med Holandsknurren. 

Vel oppe på Durmålskollen ser vi bortetter Valfjordheia, med Bøblåheia ovenfor. Ruta gikk opp sånn høvelig midt i bildet her. 

Årets siste molte? Spiste en god del faktisk, de var veldig gode. Om noen fristes veldig så står faktisk denne igjen og venter på modning- det er bare en kart.

Ikke så overraskende å treffe sauer i marka, men dette var ikke de der vanlige. Denne gjengen besto av en grå, en brun og en svart. Stilig.

Høstfarger er vel flotte farger?

Her oppover bar det etterhvert. Fra denne vinkelen kan det se noe verre enn det egentlig var. Men varmt var det, en sånn solskinnsdag først i september.

Flott mønster på pausestein.

 Litt artig fenomen med havet, ser ut som det er så mye høyere vannstand på andre siden, men det kom "pussig nok" aldri fossende. ;)

Litt nærmere så det mer sånn her ut oppover. Egentlig helt greit. Det så skumlere ut enn det var, fra de fleste plasser. Plutselig var man oppe, uten at man var kommet til det skumleste, på en måte.

Ja, og vips var man oppe, og vips var det folksomt, gitt. Fint å ta en litt mindre kjent vei, så man slapp å gå i kø!

Det vanlige skramlet med kasse, bok og sånt var på plass - men noe penere plassert enn vanlig. Dette her var jo i grunnen fint!

Ganske mye stein, egentlig bare stein, bortover fra Bøblåheia et ganske langt stykke. Her kan man fort bli gående med folk foran eller bak seg, og selv om det ikke er sti så finner man lett veien. Det er bare å følge de oransje plast-brøytestikkene.

Etterhvert litt mer vegetasjon, her skimter vi hytta på Kvila lenger bort.

Derifra kan man se ned på Sortland by, som er siste stopp. Om man har behov for det, kan man notere navn i bok her også.

Den røde, rare stripen her er tracket fra turen.