Stortinden

Ja, så var det knallvær. Her er Stortinden, 1021 meter over havet. Det var tid for den i dag, rett og slett.

Her sett fra brattsiden i nord(øst), det var ikke her jeg skulle opp. Mer langs det vi ser som profil på en måte. Siden jeg nå først skulle opp en plass som var like over 1000 meter, startet jeg helt nede ved flomålet for å være sikker på å ikke snike meg unna noen meter. ;) Det ville jo vært dumt om jeg oppdaget seinere at bilen var parkert 22 meter over, på et vis.

Turen startet i full skygge, det var helt fint. Én ting var jo at det da ikke ble så varmt oppover, men så var det så masse fint dugg som lå igjen ennå, selv om det var bra langt utpå dagen før jeg kom meg av gårde.

Jeg ladet batteriene til GPSen i går, men den var likevel tom for strøm straks jeg slo den på. :( Velvel, jeg hadde jo et kart som Stortinden _nesten_ var på... Nåja, her burde være ok sti oppover. Irriterende å ikke få tracket da, men.

Ute av bjørkeskogen, her ser vi veien videre oppover. Den bratta man ser i "svingen" går man til høyre for, helst. Den som hadde husket det på tur ned igjen...

Turen tok allverdens tid i dag, for det var så masse bær!!! Til og med sånn her svartblåbær fant jeg, som var helt ok. Og vanlig blåbær, tyttebær og tegerbær. Det var fint, for selv om jeg hadde mer mat med meg i dag enn da jeg gikk på en smell på Skataturen forrige helg, så hadde jeg glemt noe av den. Bærpåfyll var derfor bra, og jeg spiste så mye jeg klarte. Men det tar jo tid, da.

Selvutløser, her har jeg passert det aller bratteste og mest heslige.

Hurra! Endelig så høyt at jeg kan se heim! :) Sigerfjord rett over fjorden, Sortland over sundet bak der.

Denne fjæra er ca. 100% størrelse her, lå gjemt og glemt på en stein. Fin?

 Da det nærmet seg toppen var det på tide å spise eplet jeg hadde med før siste innspurt. Her avbildet si det flotte epleetuiet jeg hadde det hengende i på hofta. :) Mer plass tilgjengelig i sekken, smart!

Utsikt på tur oppover.

Stortinden har også en stor skygge... Her ser vi veien ut mot Langvassbukt og videre mot Harstad-ferga.

Møysalen.

Ohoi, plutselig var man oppe! Det kommer som oftest ganske plutselig, veldig rart det der. Jeg trodde jeg hadde hundrevis av meter igjen, men det var ikke til å ta feil av - her var det skrammel så da var man framme. Men det var ikke sånn påtrengende skrammel som andre plasser, her var det greit gjemt inni varden. Norsk flagg med navnet til Thor Hushovd påskriblet var der også... Det er ikke alt man skal forstå her i verden.

Sånn her ser det ut på andre siden av der man går opp, så litt kjølig ut nedi her.

Jeg havnet forøvrig litt på ville veier på tur ned igjen, selvsagt på det bratteste. Jeg fulgte en sti, men tydeligvis ikke den riktige/beste for plutselig var jeg i en slags ganske bratt renne med grus. Hadde jo ikke noe GPS-track å sjekke heller, i forhold til hvor jeg gikk opp hen... Men etter en liten telefonkonsultasjon fant jeg ut at jeg heldigvis bare var litt feil så det var bare å gå litt tilbake igjen, og så gå rett plass ned. Takk og pris, for hadde jeg måttet ned der, så hadde jeg aldri kommet ned igjen. (Fryktet det en stund.)