Pianohandler Lunds rute

Jobben hadde årsfest i Lofoten i helga, da tok Ørnulf og jeg med klatreutstyret og dro av gårde om morran i håp om at det kunne være klatreforhold noen plass. Som vi ser, er Pianokrakken tørr og fin! :D Vi satset på Pianohandler Lunds rute oppover her, en klassiker. Mye brukt kursrute.

Starten på ruta. Her skulle jeg lede opp. (Ingen konkurranse altså, det betyr bare at man går først og setter sikringene.) Ikke veldig vanskelig, det er flotte sprekker og masse plasser å sette noe. Ikke uten grunn at klatreskolen bruker denne mye som kursrute. Men i dag var det ingen kø, vi hadde hele ruta alene mens vi klatret i finværet.

Ørnulf er kommet opp til standplassen min, litt kalk på nesen til pynt. Humøret på topp, ikke så rart med det knallværet og den flotte klatreplassen!

Neste taulengde var det like fine sikringsmuligheter på, og fin klatring. Ruta er rett og slett fin hele veien. Dog var det noe uvant å klatre med for stor sekk med et helt tau i, så det ble litt begrenset klatring på meg videre her. Vi hadde nemlig med et ekstra tau for rapellen ned. Kjekt når vi skulle ned igjen, men ikke like kjekt oppover.

Flott utsikt mot Presten og veien videre ut til Henningsvær.

I føreren står det beskrevet et Peacemerke i fjellet, kan det være det vi ser her tro?

Da vi kom ned, så vi hvorfor det plutselig sto en bil til nede ved veien. Det var faktisk et par stykker til som gikk samme ruta denne dagen. Men det var det eneste vi så av klatrere på hele turen faktisk. Så om noen har vurdert en tur til Lofoten for å klatre - gjør det! Det er perfekte forhold her (området ut mot Henningsvær er sørvestvendt), og lite folk så man får klatre i fred på ellers godt befolkede ruter.