Andre hadde litt lenger vei heim, og heiv seg i pakkinga ganske raskt. Han pakket faktisk uten å gjøre noe nummer av det. Stjerne notert.
Et par minuser er også notert, på et par andre karer som nærmest insisterte på å gi meg hauverk med alskens typer hint om at her var det travelt. Heretter bare omtalt som stressræv 1 og 2.
So long! |
Ærfuglpar |
Etterhvert skyet det mer og mer over, men ikke sånn at det ble regn på turen. (Hm, Jan Ivar har du et bilde av meg, tro? Kan se litt sånn ut!)
Stressræv 1 og stressræv 2 har det fortsatt passelig travelt, og ligger i front. Men legg heller merke til det kule lyset her i bildet! Det ble stilig etterhvert som det skyet over.
Snø på fjelltoppene, og - noe - på skjærtoppene. Egentlig sikkert fuglemøkk, men det tok seg jo veldig stilig ut!
Stressræv 2 padler forbi et masseuttak, tror det var på Bjarkøy, ca. i innseilingen til Sundsvollsundet. Særlig pent er det jo ikke, men det hadde vel blitt lite veier og sånt hvis man ikke kunne gjøre sånt.
Foto: Karl Helge |
Stressræv 1 padlet gjennom den, som seg hør og bør i kajakk.
Så plutselig var det pause på Kvernesodden. Det var akkurat nå en sann plass fra helvete for folk med hauverk. Her gikk det båter forbi og duret hele tiden mens jeg prøvde å sove den bort. Nytteløst.
Det er sikkert veldig fint her om man ikke har hauverk, altså. Her var til og med en sånn ti på skjæret-boks (går vi ut ifra, sjekket ikke men den så lik ut på avstand) hengt opp, så det er nok en kjent plass. Litt båttrafikk kan jo være sjarmerende, så lenge den ikke gir gjenklang i skallen.
Foto: Remi Nyheim |
Andre dager kan det nok være mer forblåst her, denne sto litt ovenfor stranda. Litt skakk, kan man si. Men den klorer seg fast! :)
Etter at jeg hadde ventet noen evigheter på at de skulle bli ferdige på den bråkete plassen, forsvant halvparten plutselig i båtene mens jeg var på do.
Fjellduk er forøvrig en sjennial oppfinnelse, jeg lå med den rundt meg hele tiden mens jeg ventet, men frøs ikke enda det var blitt ganske kjølig etterhvert.
Så var det bare den siste biten inn til Fenes igjen. Et stykke hadde vi ørsmå sufebølger. Det vil si, Inuken hadde, denne båten her tar visst ikke så veldig i på sånt. På turen møtte vi hurtigbåten som går der ute. Uvisst om det er en av de der skranglebåtene, jeg så ikke hva den het. Men fort gikk den!
Sånn ser det ut når man kommer inn til Fenes igjen. Det var noe mer fjære nå enn det var da vi dro, så det var noe steinete å gå i land. Men det var en flott plass å sette ut, godt med parkeringsplass også.
Foto: Karl Helge |
Atter en gang flott skrevet.
SvarSlettOg vi som stresset for å nå ferge, vel det gikk berre godt.
Hm, jeg kjørte rundt faktisk, skulle se hva som tok lengst tid..
ca 40min å spare om man treffer ferga rett.
ca 20min å spare om man bommer på fergen helt, men laaangt å kjøre...
Har hadd mange reprise-reise-opplevelser på dataen min, ved å se alle bildene fra turen.
"life is good"
Hilsen Stressræv1