Tanipa

Mål: Høyeste punkt i bildet.

Søndag var det tid for tur på Tanipa. Årets første. Det er et av mine favorittmål, for det er så fin tur oppover der. Og så er det litt klatregreier på slutten. Har hørt om at enkelte har gått opp der uten sikring, men det er uaktuelt for min del. En ting var nå turen opp, men man skal helst velberget ned igjen også. Og jeg er ikke egentlig fan av luftige plasser, forrige gang var det såvidt det gikk an å få meg opp her.

Utsikt mot Steine og Vinje i Bø, Gaukværøya og Litløy. Flatt hav.

En eller annen Salix-type? I hvert fall ganske søt.

Suspekte skyer dukket opp fra intet etterhvert. Mistenker dem for å være skyld i at det er grått i dag.

Møysalen dukket plutselig opp bak fjellene, etterhvert som vi kom litt opp i høyden.

Finnsæterkollen man passerer på turen oppover har klippetang og mer med i sånn Ti på topp-greie. Så vi var slett ikke de eneste som var i fjellet her denne dagen. Men vi var antagelig de eneste som gikk opp på Tanipa.

Omriggingspause. Herfra gidder vi ikke bære mer enn det vi må ha med oss. Nå er det bare siste biten igjen.

Mange fine blomster var det forresten oppover. Denne her sto ganske tett ved veien, i starten på turen.
Bukkeblad har jeg funnet ut at den må hete.

Og denne her fant vi masse av i høyden, utrolig flott.

Utsikt utover mot Lofoten og Floholman. Taen rett ned, der var det liv på stranda, på en så fin dag.

Første klatring. Hans-Erik ser ut ei rute oppover.

Andre taulengde, siste biten mot toppen. Min tur å lede. Her ser vi hovedutfordringen som en svart prikk mot himmelen. Dem var det det mange av - edderkopper. Ganske store. Store nett. Eneste pinne jeg hadde var nøttepirkeren, og den er ikke så veldig lang... Yæk!!!

Foto: Hans-Erik Bjørgan

Her står jeg midt i eddis-området.

Men det gikk bra, jeg fikk peivet vekk både eddiser og nett og kom meg opp. Her har jeg rappellert ned igjen også, mens Hans-Erik er igjen oppå toppen. Holder på å rigge ned standplassen.

Her var det nå helt ok å ha tau for å komme seg greit ned.

Da vi kom ned var det bedre lys på selve Tanipa. Her ser vi ruta oppover, man følger bare ryggen opp hele veien. Kjempefint terreng å gå i, god sti. Og man slipper å gå "halve turen" gjennom gran- eller bjørkeskog.

Nei, man får nyte en flott utsikt hele veien, både når man går opp og ned. Her ser vi innover mot Eidsfjorden.