Etiketter

Sopptur på hemmelig sted

Soppturer går jo alltid til hemmelig sted... I går ettermiddagskveld var Inger Merete og Edvard med. Nå er ikke Edvard den aller beste til å holde på hemmeligheter, så det spørs hvor hemmelig det er heretter... (Fikk nemlig forsinket bursdagsgave før vi dro - "Vi pakker inn pakke til deg - det er en kopp inni!", he he he. Kopp var det også, en veldig fin en.) Så det er kanskje ikke så farlig med et turstemningsbilde. :)

Edvard har kontroll på soppkniven - med "skærekniv" og "kostekniv" i endene. Mamma Inger har tatt fram soppkortene fra sist jul, vi må sjekke om den bleke piggsoppen vi har funnet er spiselig. Ja hurra, den var på et av kortene uten rødt kryss over! Vi plukket alle med oss.

Edvard ser til at soppene har det bra i posen, og følger med hvor mye vi har funnet. Kantarellen var ikke så stor her, men vi plukket med oss de største. Resten får stå for å kanskje bli større. Ikke helt lett å se dem, det begynte å bli litt småmørkt etterhvert.

Piggsoppen testes. Steikes med rødløk og hvitløk, salt og pepper. Ser lovende ut.

Litt fløte på, så blir det enda mer lovende.

Sleng det hele på ei ristet, tjukk brødskive, vips så har vi et slett ikke verst kveldsmåltid. Ja, det var faktisk ganske godt etter min smak også. Tenk at det er bare å gå ut i marka og plukke seg kveldsmat!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentar - ja takk! :)