En kort, kort tur heimefra

Østover

Nå har jeg sittet i dagevis og sett på denne utsikten om ettermiddagene, ute av stand til å padle. Kajakken var omsider kommet ned i naustet igjen, men et besøk hos fysioterapeut fredag gjorde ingenting bra jeg merker foreløpig (onsdag i dag). Men nå klarte jeg ikke mer. Heiv innpå noe smertedreper, sov litt, heiv innpå mer smertedreper og gikk ned til naustet.

Sørover

På tur nedover så jeg en sel rett utenfor naustet, så jeg lette fram fotoapparatat for å ta bilde. Men der sto det ikke noe minnekort i. :( Så var det bare å traske opp igjen etter et nytt et. Kom ned igjen - da hadde jeg tatt med et som var ødelagt. :( Vel, da får jeg ta minnekortet fra vanntettkamera og kun bruke det andre da - nei, der var det også tomt... Bare å traske opp til huset enda en gang... Selen var i hvert fall borte forlengst når jeg endelig hadde kamera klart.

Nordover

Og sånn fortsatte det, egentlig. Da jeg skulle sette meg i kajakken oppdaget jeg at jeg hadde feil spruttrekk på. Men nå gadd jeg ikke gå opp til huset flere ganger, bestemte meg for å padle uten. Det kunne da ikke være så mye bølger at det kom til å sprute oppi, neida.

Så av gårde. Men det ble en kort tur. Det kom bare et par bølger plaskende oppi cockpiten, men verre var det at vinden kjølte ned lårene. Så det ble bare en tur hit bort til Sjøhussenteret og tilbake...

Finn flere feil... En ting er manglende spruttrekk, men da jeg kom bort til Sjøhussenteret og skulle sette på lyset gikk det opp for meg at dekksbagen også var glemt av oppi huset, og der lå lyset oppi... Er det mulig. Smertedreperne tok kanskje bort litt av hauverken, men hjernen virket tydeligvis ikke optimalt likevel. Jeg håper han der fysioterapeuten som gjorde dette verre får smake egen medisin en dag. Dette har jeg til og med betalt for, grrr.

Denne har jeg padlet forbi noen ganger før, men ikke oppdaget før nå hvor kult forvitret den er. Tror jeg må ta med speilrefleksen en dag for å få mer nærbilde av den. Var ganske så kul, egentlig.

Mens jeg padlet ble det fikset på naustet både her og der.

En dag skal det komme nytt bordkle på også, men foreløpig er det viktigste å sørge for at ikke vinden drar av gårde med takplater og lignende.

Etter to kilometer begynte smertedrepereffekten å gå ut, så da var det bare å pelle seg i land. Jeg satte på steikovnen og varmet opp stikkelsbær- og kirsebærdesserten jeg laget i går, så arbeidsmannen fikk belønning - og jeg fikk trøstespist. ;) Den var slett ikke verst.