.jpg)
I helga var jeg på bassengtrening. Naboklubben har varmere vann på sine treninger, så jeg prioriterer å komme meg dit når det ellers passer sånn. Har fortsatt ikke ambisjoner om å lære rulla med det første, jeg konsentrerer meg om å bli sånn høøøvelig komfortabel med å være under vann. Det kan man jo gjøre samtidig som man øver seg på hipsnap'en.
Etter denne vanntilvenninga fikk jeg helt plutselig en mer brutal vanntilvenning. Da oppryddinga foregikk fant jeg en unge som jeg lurte på om kanskje holdt på å drukne, så jeg måtte hoppe uti. Uten dykkermaske eller neseklype eller noenting, måtte jeg hoppe uti der jeg ikke sto bunnen (jeg kan egentlig bare svømme når jeg vet jeg når bunnen) for å hente henne opp. Det gjør man jo, så klart. Og det gikk helt fint, når det står om er det ikke farlig med vann verken i nese, ører eller noe som helst.
Hva gikk galt? - Ingenting, på et vis. Unger farer som han snyt imellom, og slike ting kan skje uansett hvor mye man HMSer med allting. Uhellet var ute, rett og slett. Jeg fant henne høyst sannsynlig med én gang, og når det først var gått galt, så skjedde alt riktig. Vi fikk henne opp i en fart, kyndige folk satte i gang med førstehjelp med en gang og fikk liv i henne ganske kjapt. Så har hun vært på sykehus og blitt fulgt nøye med etterpå. Det går bra med henne i dag. Takk og pris.
Men det hele var skikkelig skremmende, så jeg tror jeg dropper bassengtrening i dag. Det holder for ei helg, dette. Men jeg skal ta en tur og slå av en prat, bare sånn for å være der. Kanskje en tur i lillebassenget hvis jeg orker. Vi får se.
Bra reagert ;ø)
SvarSlettHuff, bra du var der da og kunne fiske henne opp! Jeg synes nå det ser ut til du klarer deg fint under vann jeg! Man skal da ikke henge opp ned så lenge at man sovner heller. Tipper den tiden du nå klarer å være under vann er akkurat nok til å få plassert åra riktig og gjøre deg klar til ei rulle når det er aktuelt. Men det er greitt å ha litt marginer. Stå på- og plutselig en dag ruller du også :)
SvarSlettJeg tenker at jeg må lære meg å være så lenge under at jeg rekker å mislykkes en gang også, før jeg får det til en gang. Sånn at jeg vet det, og ikke får panikk hvis jeg ikke får det til med en gang. Sånn sett har jeg nok et stykke igjen - men det kommer seg stadig, bare veldig lite i slengen! :)
SvarSlettRolf, jeg tror ikke jeg rakk å reagere i det hele tatt... Jeg hadde gjort mitt før jeg skjønte hva som foregikk egentlig. Heldigvis.
Jeg gjorde nesten det samme jeg med ei dame som hadde ramlet uti vannet og bare hang i ei tynn line etter henda sine, uten meg så hadde nok ikke det gått bra, det ga meg mange rare følelser gitt.
SvarSlettJa jeg har vært innom forskjellige, ja, antagelig det meste i løpet av døgnet nå. Men nå gikk det godt, så da skal man glede seg over det. :)
SlettKlem! Tilfeldighetene er våre venner, er det noen som sier. Tilfeldigheter - og noens oppmerksomhet - kan være et liv verd!
SvarSlettJa det var virkelig snakk om tilfeldigheter denne gangen, det er sikkert. Jeg var egentlig klar for å gå i dusjen, men tok et ekstra blikk om det var noe jeg kunne rydde først, og så ble det en ekstra tur til enden av bassenget. Huff, noen ganger er det skremmende lite som skiller.
Slett