Straumsnes omegn

Lørdagen gikk med til seriøse greier, så da ble det lite padling. Padlerelatert fravær, kan man si. Jeg er ikke HELT fornøyd med at skipperen på Redningsskøyta kjenner meg igjen på én setning på telefon (det lover liksom ikke godt?), men det var interessant å få komme ombord der. (Jeg trengte IKKE berging, nei. Besøk.) Fikk demonstrert varmesøkende kamera og forskjellig. Kul arbeidsplass de har!

- Men søndag var det ingen unnskyldning, så da bar det ut fra Straumsnes. Samme område som sist - nå hadde jeg VIRKELIG tenkt å teste drakt, redning og rulling. Jadda!!! Store planer.

Dette bildet er til ære for mormor (også bloggleser), huset hennes er nemlig foran baugen her. Ja ikke på isen da, men oppi åsen der. Jeg trodde jeg skulle kunne padle bortover slush her, men det viste seg å være hardere is enn jeg trodde.

Så jeg måtte bare snu - men på snuplassen fant jeg blant annet denne kule iskrystallen!

Her har jeg vært en tur innom start, og hentet Goproen... Det er altså et styr med den Goproen. Denne gangen klarte jeg å få med både den og begge husene som hører til. - Men er det da batteri på den? Næh. Verken på kamera eller ekstrabatteriet jeg har bakpå. (Hvorfor jeg ikke tok et av de ferdig oppladete ekstrabatteriene jeg har i veska, er også et spørsmål... Det kom jeg ikke på før nå.)

Det var fint vær og jeg padlet hit og dit, for å se om det kunne dukke opp noe spennende. Det gjorde det i utgangspunktet ikke. Før denne steinen her. Helsikes drittstein. Ja, den skrå saken der. En padlefanger.

- Jeg skulle jo bare suse forbi, men så kom det plutselig en bølge som var større enn de andre, og drylte meg selvsagt oppover skråen der litt lenger enn jeg hadde tenkt. Den var fint besatt med sånn der rur! (Som man sitter bom fast på!) Jaja, her sitter jeg vel godt til noe kommer og skyller meg av, tenkte jeg. Å jada. Men sånn funker det ikke, nei. Det bare skyller lenger opp - og mer på skrå. Og mer. Svarte.

Det var da forbannet om jeg skulle bli nødt å kalle Redningsskøyta ut dagen etter å ha besøkt dem... Og hvorfor ligger hjelmen på bakdekket når jeg er oppå stein, hæ? Hm.

Nei, det ble for dumt, så jeg kom meg løs av steinen uten å si noe til noen, og uten å gå rundt eller noenting. Så padlet jeg heller bort til Buøya for å ta litt bilder av kajakken.

Testet en egenredning også med det samme, sånn at jeg kunne vite om jeg ville kommet meg opp eller ikke, om jeg hadde veltet pga. den der steinen. Joda, det funket helt greit, selv med vest og ting i lommene. Kjapt, null problem.

Men - det er svinkaldt. Tok ikke på meg hanskene, for jeg ville teste hvordan det ville bli om jeg havner i havet med open mitts. Jeg gjorde det bare én gang, for å si det sånn. Vondt. (Enda jeg var som lynet!)
- Hører jeg noen mase om rulling, ja? Nei, jeg rullet ikke. Hadde glemt å ta med neseklype, så det utgikk. Neste gang... (Jaja, jeg vet at februar er kort. Jeg skal. Og vil jeg ikke så kommer nok noen og sørger for det, tipper jeg. Så slapp av.)

Det var nydelig vær, og jeg tok egentlig mange fine bilder. Men jeg hadde bare med meg ett minnekort (ikke spør...), så det ble litt krøll. Av en eller annen grunn likte ikke kompaktkameraet og speilrefleksen at jeg byttet imellom. Så da jeg lastet bildene inn på maskinen, var en masse av bildene vekk. Møkk. Men det VAR fint, altså. (Enda bedre da jeg kom på land, da var hele himmelen i full fyr!)

Så var jeg i grunnen nokså klar for å dra på land, det var lite fres i dag. Vinden var på 4,5 m/s på det meste, knapt verdt å nevne altså. Men først en liten titt på GPSn... Hmmm... Men det er da kortere enn 1 km tilbake til bilen... Da blir det en runde til!

Så, det ble noen runder hit og dit ja. Først en runde for å vente på at Goproen ladet seg i bilen, og så til slutt en kilometer-samle-runde. Sporet blir jo seende en smule - ubesluttsomt? - ut...

Snek meg rimelig tett innpå ei ørn på sisterunden, men det var dessverre et av bildene som forsvant. Nåja, med kompaktkameraet hadde den vel sett ut som en fluelort uansett, lite å gråte over.

Asvlutter med det bilde av det som var favorittholmen min tidligere. Det var aldri noen som plukket molta her, den sto alltid igjen til meg. :)

Rulling, ja. Omsider kom jeg meg i bassenget igjen, den samme søndagen. Jeg tok med meg Avocetn så jeg fikk prøvd den der. Rulling gikk først til helsike, fikk panikk for å ikke komme meg løs selvsagt. Så lånte jeg den bort mens jeg svømte litt under vann. Fant ut at noe av panikken var fordi jeg fikk vann inn i svømmebrillene, og ordnet det. Så var det å prøve på nytt - merkelige saker, funket ennå ikke.

Men - så kom jeg på at han som hadde lånt kajakk og åre, selvsagt har samme vri som jeg brukte før. Så jeg stillet den tilbake igjen. Vips - alles in ordnung.

Så jeg rullet begge sider, ned og opp, støttetak, sculling og det jeg prøvde på. I den dype enden av bassenget til og med. Da skal vi vel få kontroll på denne rullen igjen før bassengsesongen er over.